Helse Vest RHF

Helse Vest, er i en omfattende modernisering av digitale verktøy gjennom innføring av DIPS Arena, kurveløsninger. Journalløsningen (DIPS Arena) er basert på en leverandøruavhengig datamodell (OpenEHR), basert på arketyper, som er standardiserte kliniske informasjonsmodeller.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, inkludert elektronisk multidose og Pasientens legemiddelliste. Leverandører av journalløsninger til sykehus har valgt å bygge brukergrensesnitt selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022. De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten har gitt uttrykk for at de planlegger å integrere med SFM fullversjon (med brukergrensesnitt).

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på programmets hjemmeside på ehelse.no. Pasientens legemiddelliste er under begrenset utprøving i Bergen, i samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Nord skal lede samarbeidet om teknisk tilrettelegging for PLL i DIPS Arena (EPJ i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF). Den nasjonale løsningen skal bygge på DIPS Arena medikasjon, nasjonale tjenester (reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API) og erfaringer fra utprøving i Helse Vest.

Pasientens journaldokumenter er tatt i bruk i Helse Sør-Øst og Helse Nord, og det er fastleger, leger og psykologer i en del helseforetak og kommuner som kan åpne dokumenter på tvers av virksomheter og behandlingsnivå. Utprøving av deling av pasientens journaldokumenter har vist stor nytteverdi og er positivt mottatt hos virksomheter som har deltatt i utprøvingen.

I 2023 har viktige valg vedrørende felles tillitsmodell blitt avklart, og det er lagt planer for implementering av tillitsmodell. Norsk Helsenett utvikler tillitsmodellen som antas å være ferdigstilt i første kvartal i 2024.

I en behandlingssituasjon er det viktig for helsepersonell å vite om det er registrert Kritisk informasjon om pasienten, og som kan påvirke valg av behandling eller utredning. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, spesielle lidelser eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Kjernejournal skal være en felles autorativ kilde for kritisk informasjon.

Kritisk informasjon gir nytte for helsepersonell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg.