Kommuner og fastleger

DigiHelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Innbyggere kan sende og motta meldinger, se avtaler og avbestille hjemmebesøk. I tillegg kan innbygger få varsler om gjennomførte hjemmebesøk på tekstmelding eller e-post. Noen kommuner har tatt løsningen i bruk og erfarer at DigiHelse gir innbyggere mulighet til å ta større styring i egen hverdag, gjøre hverdagen for innbyggere enklere, samt styrke samarbeidet med hjemmetjeneste (Les mer om Digihelse på KS sine hjemmesider).

Det opprinnelige innføringsprosjektet i regi av KS er avsluttet, men for å hjelpe nye kommuner i gang med Digihelse er det utarbeidet innføringsmateriell, som veileder nye kommuner gjennom de ulike fasene fra oppstart til realisering av gevinster.

Les mer om Digihelse – meldinger og kalender på helsenorge.no og Hvilke kommuner som tilbyr Digihelse på KS sine hjemmesider.

DigiHelsestasjon er en meldingstjeneste mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innbygger. Her kan innbygger på en sikker og trygg måte sende og motta meldinger, få oversikt over avtaler, motta varslinger og få tilgang til relevant informasjon. Løsningen kan gi store gevinster knyttet til tilgjengelighet, involvering og tidsbruk. Brukeropplevelsen heves av at innbyggerne får enklere kontakt med helsepersonell gjennom et tilgjengelig og sikkert digitalt verktøy. Digihelsestasjon er teknisk ferdigutviklet både på Helsenorge og i journalsystemene. Det nasjonale innføringsprosjektet for Digihelsestasjon er avsluttet. Nye kommuner som ønsker å koble seg på kan bruke innføringshåndboken som ble utarbeidet av prosjektet.

Les mer om DigiHelsestasjon og Hvilke kommuner som tilbyr DigiHelsestasjon på KS sine hjemmesider.

Felles innføringsløp er en ny modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En ny samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Den nye modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for Kjernejournal, VKP, Digihelsestasjon, og Digihelse.

​

Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Det pågår arbeid med å tilrettelegges for at fysio- og manuellterapeuter får timeadministrasjon og dialog via Helsenorge. I første omgang innebærer denne løsningen at innbygger kan se og bli varslet om timer og får mulighet til å avbestille time. Det vil også være mulig å sende meldinger til innbygger. Dette er planlagt klart frem mot 2024.

I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger finnes det flere kommuner som har valgt å i tillegg gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.

Det er også en del kommuner som har tjenester for bistand til oppgaver som: hjelpemidler, velferdsteknologi, trygghetsalarm, parkering og TT-kort via Helsenorge.

Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrere avtaler med fastlegetjenesten. Det er gunstig for egenmestring.

86,5 prosent av fastlegene har nå koblet seg til DDFL-tjenesten. Gjennom det tilbyr de fleste e-konsultasjon, e-kontakt, digital fornyelse av resept og timeadministrasjon via Helsenorge.no. Enkle verktøy for kartlegging og veiledning er inkludert.

Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, som for eksempel EPJ-løftet. Tjenester for fastleger drives videre i forvaltning hos Norsk Helsenett SF, og videre innføring vil skje ved at fastlegene inngår avtaler om digitale tjenester med sin journalleverandør. De fleste leverandører har gjort nødvendige tilrettelegginger. Norsk Helsenett har tilgjengeliggjort informasjon om hvordan tjenestene fungerer, hvordan komme i gang og hvordan fastlegene kan tilpasse egen informasjon på Helsenorge.

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet hadde som hovedmål at velferdsteknologi skulle bli en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Digital hjemmeoppfølging var også en del av denne satsningen. Nasjonalt velferdsteknologiprogram ble avsluttet i 2023, og da ble Helseteknologiordningen etablert. Helseteknologiordningen skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet. Helseteknologiordningen skal bidra til stabile rammebetingelser for leverandører av helseteknologi, og øke investeringene i markedet.​

Målet med å innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er at det skal bidra til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling.

Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at:

• Pasienter og brukere opplever økt trygghet og bedre helse.
• Pasienter og brukere opplever økt mestring og bedre evne til å ivareta egen helse.
• Pasienter og brukere er mer tilfreds med oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenestene.
• Det er økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene på tvers av tjenestenivåer.
• Spart tid og unngåtte kostnader i helse- og omsorgstjenestene gir samfunnsøkonomiske gevinster og økt omsorgskapasitet.

Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 89 227 personer i 2019 til 148 651 personer i 2023.

I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling innen velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og journalsystem innenfor samme virksomhet Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er i daglig bruk i 30 kommuner. VKP ble overført fra Direktoratet for e-helse til Norsk helsenett høsten 2022, og vil fra 1. januar 2024 inngå i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke fra 2024. Helseplattformen har VKP integrasjon mot 14 av kommunene som har tatt i bruk Helseplattformen, og Helseplattformen kommunene har vært prioritert i 2023. Det er nødvendig at denne prioriteringen fortsetter i 2024 slik at de seks kommunene som skal på i november får nødvendig VKP integrasjon på plass.

DigiHelsestasjon som er beskrevet under 1A har også en ungdomsløsning. Ungdomsløsningen gir ungdom fra og med 13 år mulighet til å ta kontakt med skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom via Helsenorge-appen. Ungdom får tilgang til funksjonaliteten via Helsenorge-appen ved innlogging med MinID. Her får de tilgang til tjenester som gjør det mulig å få informasjon om og fra skolehelsetjenesten på egen skole. De kan be om, og få tildelt time hos skolehelsetjenesten på egen skole, og finne nærmeste helsestasjon for ungdom (HFU) i kart (nærmest der telefonen befinner seg), med mulighet for å finne informasjon om HFU også andre steder i Norge.

Det er ikke timebestilling til helsestasjon for ungdom. Dette er et lavterskeltilbud som tilbyr ungdom tjenester direkte, uten foreldreinvolvering.

Erfaringer fra pilotprosjektet viser at ungdom får enkel tilgang på kvalitetssikret helserelatert informasjon, som vil bidra til å gi ungdom mer kunnskap og større trygghet rundt egenhelse.

KS legger i 2024 opp til et felles innføringsløp av DigiHelsestasjon med både basis- og ungdomsfunksjonalitet. Kommunene kan selv velge hvilken funksjonalitet de vil ta i bruk. For å lykkes med å nå ut til ungdommen, bør den enkelte skoleeier (kommune/fylkeskommune) i tett samarbeid med kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sørge for god informasjon om hvordan ungdommene kan ta i bruk tjenesten.

Les mer om DigiHelsestasjon for ungdom på KS sine hjemmesider

Programmet DIGI-UNG skal levere lett tilgjengelig, og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom, gjennom et helhetlig tverrsektorielt digitalt tilbud som bidrar til mestring og selvhjelp. Alle programmets tjenester samles på ung.no, som er statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge (Digiung.no).

Ungdom er en gruppe som benytter helsetjenester i liten grad. Et eksempel er allmennlegetjenesten. Brukerinnsikt viser at mange ungdommer kvier seg for å ta kontakt med fastlegen, det er utfordrende for dem å komme seg frem til fastlegekontorer og de er usikre på hva de kan spørre om/få hjelp til. De vet også generelt for lite om tilbudet. Ungdommer representerer ca. 10 prosent av konsultasjonene hos fastlegen (totalt 400 000 pasienter i året). Ungdom er en gruppe som ikke har fått tilgang til digitale helsetjenester på Helsenorge, for denne gruppen skyldes ikke utenforskapet digitale ferdigheter, men at det ikke har vært løsninger som dekker kravene for denne brukergruppen.

Det er behov for at ungdom i alderen 13 til 16 år får tilgang til tjenester på Helsenorge. det er viktig å sikre at ungdom får tilgang til tjenester som gir de mer kontroll over egen helseinformasjon og enklere tilgang til helsehjelp, samt redusere digitalt utenforskap.

Det er prosjekter som har tatt tak i dette og jobbet frem tjenester for ungdom, eksempler er Digi helsestasjon, ungdomsløsningen og prosjektet "Fastlegetjenester for ungdom, som nå er samlet i prosjektet Helsenorge for ungdom.

Dette prosjektet jobber for å utvikle tjenester for ungdom på Helsenorge. Prosjektet skal sørge for at ungdom har tilgang til nødvendige tjenester på Helsenorge, som informasjon om sin fastlege, timebestilling, oversikt over resepter og vaksiner, tilgang til selvhjelpsverktøy, med mer. Målet er at ungdom tidlig skal lære seg å benytte Helsenorge.no slik at de enklere kan oppsøke helsehjelp. Prosjektet har allerede fått på plass flere tjenester for ungdom på Helsenorge.

​

Ungdom fra og med 13 år kan nå bruke Helsenorge med og uten foreldresamtykke. Med foreldrenes samtykke kan ungdom logge inn med bank id å bruke Helsenorge. Tjenester som tilbys er å se oversikt over sine resepter, se kontaktinformasjonen til fastlegen, se liste over hvilke vaksiner de har tatt og selvhjelpsverktøy (apper, videoer og kurs). Flere funksjoner er under utvikling. Planlagte tjenester er for eksempel bestille time hos fastlegen og fornye resepter.

Ungdom kan også gjøre enkelte ting på Helsenorge uten å ha foreldresamtykke, dette er beskrevet over i ungdomsløsningen. Les mer om ungdomstjenester på Helsenorge sine hjemmesider.

Kommunal helse- og omsorgstjenester og fastleger har i dag en rekke ulike journalløsninger som i ulik grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunene og fastlegene i Midt-Norge får tilbud om å benytte Helseplattformen og får tilgang til samhandling og strukturert journal gjennom den. For øvrige kommuner er det fortsatt behov for et journalløft for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag, og som kan forbedre samhandlingen med andre deler av helsetjenesten.

Felles kommunal journal var et tiltak for å realisere målbildet om én innbygger – én journal, men tiltaket ble avsluttet juni 2023. Planer for hvordan journalløft for kommunene kan realiseres er ferdigstilt gjennom et styringsdokument for Felles journalløft for kommunen (Felles kommunal journal interim AS, 2023). Målet er at informasjonen den enkelte helsearbeider trenger blir lett tilgjengelig i de verktøyene de bruker til daglig (Felles kommunal journal - KS). Mange kommuner vil de nærmeste årene gjennomføre anskaffelser av nye journalløsninger. KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelses-prosessen. Felles rammer og anbefalinger vil også synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no.

En annen satsning innen Felles journalløft er utprøving av samhandlingstjenester, der Norsk Helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlingstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Tiltakene kan delfinansieres gjennom Helseteknologiordningen (HTO). Les mer om KS sitt videre arbeid med Felles journalløft, samhandlingstjenester på KS.no

EPJ-løftet er et samarbeidsprosjekt som i over 10 år har arbeidet med å forbedre funksjonaliteten i fastlegers, avtalespesialisters, fysio- og manuellterapeuters journalløsninger. Hovedtilnærmingen i arbeidet har vært å samle helseaktører og leverandører av journalløsninger, kartlegge og spesifisere funksjonelle løsninger, og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utvikling. I 2024 har aktiviteten bl.a. dreid seg om enklere oppfølging av kliniske oppgaver, digital dialog med pasient, legemidler, m.m. Les mer om EPJ-løftet på ehelse.no.

Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet. Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, og stadig flere kommuner tar i bruk løsningen. Denne innføringen oppleves som nyttig for helsepersonell.

For sykepleiere er for eksempel kjernejournal eneste mulighet til å få tilgang til oversikt over pasientens resepter, og på sikt PLL. Kartlegging av EPJ-systemer og deres støtte for nasjonale e-helseløsninger i januar 2023 viste at 32 av totalt 41 pasientjournalsystemer har integrert kjernejournal eller planlegger integrasjon. KS kompetansenettverk for e-helse bidrar til utbredelse av løsningen.

Les mer om innføring av kjernejournal i kommuner via Felles innføringsløp.

​

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept. En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister arbeider med utprøving av integrasjon av SFM fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for PLL selv. SFM til disse brukergruppene er forsinket, men planlegges å være klar i fastlegemarkedet fra 2025, med tentativ plan for innføring til legevakt i løpet av 2025. Leverandørenes integrasjon med SFM har også tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i tiltaket EPJ-løftet sin siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje på ehelse.no

Norsk helsenett har fremdrift i henhold til plan på sine oppgaver knyttet til utvikling av SFM, herunder viktige leveranser for stabilitet og skalerbarhet av løsningen. Vi har fortsatt mål om at SFM skal være godkjent for innføring i fastlegemarkedet i løpet av 2024.

Sentral for skrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger. SFM vil dekke behovet til brukergrupper som sykehjem, hjemmetjenesten og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang, se hvem som har tatt i bruk SFM og les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) vil på sikt også dekke behovet til andre brukergrupper som tannlegeklinikker og helsestasjoner. Les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets side på ehelse.no. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024, den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Vest planlegger videre innføring i regionene, men dette må koordineresmed primærhelsetjenesten i kommunene i regionen. Tilpasning og innføring må også koordineres med utfasing av forskrivningsmodul (FM) og innføring av medikasjons- og e-reseptmodul med PLL-funksjonalitet i DIPS Arena (se mål 2a)

Helse Nord skal lede samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten skal bygge på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen vil skje tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Helsedirektoratet og Norsk helsenett er sentrale samarbeidspartnere og godkjenningsinstans (Felles Plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn. Informasjonen som deles er ferdig produsert og godkjent av helsepersonell.

Spesialisthelsetjenesten som kilde tilgjengeliggjør oppsummeringer av behandling (epikriser og sammenfatninger), henvisninger, samt svarrapporter for laboratorie- og bildedannende undersøkelser fra pasientjournalen i sykehusene. Spesialisthelsetjenesten er også konsument av dokumenter fra andre virksomheter direkte i egen journalløsning eller via kjernejournalportalen. Se Norsk helsenett sin bruksstatestikk for deling av pasientens journaldokumenter.

I 2024 planlegges det for at Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest vil dele dokumenter ved bruk av tillitsrammeverk, som er omtalt under delmål 4. Helsepersonell som deler journaldokumenter (kilde) er ansvarlig for å sette tilganger for helsepersonell som skal lese dokumentene, ref. tillitsmodell som er omtalt under mål 4. Helse Midt-Norge RHF, Felles plan 2023 IKT-utvikling og digitalisering, 2023). Ambisjonene er å innføre deling av pasientens journaldokumenter fra spesialisthelsetjenesten med bruk av tillitsrammeverk i 2024-2025.

I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og har planer om å tilgjengeliggjøre dokumentene via dokumentdeling til helsetjenesten i andre deler av landet.

Formålet med smittevernberedskap er å verne om liv og helse, og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Les mer om smittevernberedskap på FHI.no

Folkehelseinstituttet (FHI) har sammen med Kommunesektorens organisasjon (KS) fått midler fra medfinansieringsordningen i Digitaliseringsdirektoratet til prosjektet Folkehelseinstituttets integrerte data- og analysetjenester (FIDA) for overvåking og statistikkproduksjon. Prosjektet skal utvikle og ta i bruk en infrastruktur som skal benyttes til helseovervåking, analyse, statistikkproduksjon samt deling av statistikkprodukter. Dette skal styrke den digitale helseberedskapen i Norge gjennom systemer, tjenester, ressurser, rutiner og prosesser som skal benyttes i normaltid og kunne skaleres opp raskt i krisetider. Målet er at man skal kunne lagre, behandle og analysere data fra de aktuelle kildene for å kunne produsere, publisere og dele kunnskap i form av statistikk til relevante konsumenter (som f.eks. kommuneleger) enklere, raskere, hyppigere og sikrere enn i dag. Dette skal bidra til at både FHI, myndigheter, helsesektoren og kommunene vil være bedre forberedt og i stand til å håndtere smitteutbrudd i normal- og krisetid.​

MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) databasen øker kvaliteten på innrapportert helsedata og få mer av dataene i sanntid. Dette skal gi et bedre grunnlag for vurdering av hendelser, eksempelvis oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer raskere. Les mer om MSIS på FHI.no

SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister) har primært vært knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, men behovet har endret seg de senere årene til også å dekke koronavaksinasjonsprogrammet, influensa-vaksinasjonsprogrammet og andre vaksineforebyggbare sykdommer som det er viktig å ha oversikt over, både for enkeltindivid og befolkningen. SYSVAK skal være en god datakilde for overvåking og beredskap, for publisering og håndtering data til helse- og omsorgssektoren, samt til innbyggerne via Helse Norge, media og andre publiseringskilder. Registeret er under kontinuerlig videreutvikling for å forbedre registeret og styrke datagrunnlaget. Les mer om SYSVAK på FHI.no

I Veikart for nasjonal e-helsestrategi synliggjøres flere sentrale registre der det er pågående videreutvikling, disse er også fulgt opp som tiltak i Nasjonal e-helseportefølje.

Legemiddelregisteret (LMR) ble etablert i 2022 og er den fremste kilden til legemiddeldata i Norge for sekundærformål som forskning og helseanalyse. Det jobbes med å utvikle og etablere gode og effektive løsninger for tilgjengeliggjøring av data til forskere, myndigheter, helsepersonell og andre aktører. Legemiddelregisteret skal videreutvikles til å kunne ta imot og behandle opplysninger om legemiddelbruk i institusjon på individnivå ved at data skal hentes fra behandlingsstedenes elektroniske kurveløsninger med avtalt frekvens. Det skal etableres en løsning for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til rapport om egen forskrivning av antibiotika sammenlignet med andre rekvirenter, med formål om forbedret antibiotika forskrivning og redusert antibiotika resistensutvikling.

Dødsårsaksregisteret (DÅR) skal videreutvikles med innføring av elektronisk innmelding av obduksjoner. Dette vil erstatte dagens papirløsning med en digital løsning noe som vil bidra til raskere og enklere innmelding for helsepersonell, ressursbesparelser og bedre kvalitet på data.

Medisinsk fødselsregister (MFR) skal utvide datagrunnlaget med innhenting av nye data om kunstig befruktning (ART) og fosterdiagnostikk. Det har lenge vært et ønske fra det medisinske fagmiljøet i klinikken om bedre data knyttet til ART i MFR. Dette vil også bidra til at helsemyndighetene kan følge med på konsekvensene av nylige endringer i bioteknologiloven. De nye elektroniske meldingene vil også bidra til bedre personvern.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal utvides med data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten, tannhelsetjenesten samt oppdatert innhold og økt frekvens på innsending fra helse- og omsorgstjenestene. Knyttet til denne utvidelsen piloteres innsending av data på ny plattform tilpasset daglig innsending fra journalsystemer og som enkelt kan skaleres med nye tjenesteområder. KPR er også beriket med data fra KUHR, og via tjenesteportalen for helseaktører får leger tilgang på statistikk for allmennlegetjenester fra KPR og statistikkene brukes aktivt i allmennlegers kvalitetsarbeid.

Helseteknologiordningen for anskaffelser av bedre journalløsninger og innføring av velferdsteknologi er etablert med formål om å styrke kommunenes kundemakt og avlaste risiko for kommuner som går foran. Oktober 2023 ble første av tre tilskuddsordninger åpen for kommuner som ønsker å søke støtte til anskaffelse eller innføring av bedre journalløsninger. Les mer om Helseteknologiordningen på Helsedirektoratets hjemmesider.