Kommuner og fastleger

DigiHelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Formålet med Digihelse er å forbedre samarbeidet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell. Digihelse gjør at innbygger kan kommunisere digitalt med helse- og omsorgstjenestene i kommunen via Helsenorge. Innbygger får mulighet til å sende og motta meldinger, se avtaler om hjemmebesøk, og få varsler om utførte hjemmebesøk. Meldingene går direkte inn i den elektroniske pasientjournalen (EPJ), som sikrer god og trygg dokumentasjon og kommunikasjon.

Les mer om Digihelse på NorskHelsenett sine hjemmesider

KS inviterer til felles innføringsløp for Digihelse, som gjennomføres puljevis. Puljene gjennomføres etter et standardisert innføringsløp, hvor sentrale aktiviteter og datoer illustreres i en felles fremdriftsplan. Pulje 1 er gjennomført, pulje 2 pågår. Eventuelle videre innføringsløp må vurderes og er under avklaring.

Les mer om Fellesinnføringsløp på KS sine hjemmesider

DigiHelsestasjon gjør det mulig for innbyggere i alle aldre – fra småbarnsforeldre til ungdom – å kommunisere direkte med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom via Helsenorge. Med løsningen kan innbyggerne enkelt sende meldinger, bestille og avbestille timer, få varsler og motta kvalitetssikret helseinformasjon, alt via en trygg digital plattform med høy sikkerhet.

For helsepersonell gir løsningen en effektiv arbeidsflyt der henvendelser registreres direkte i det elektroniske pasientjournalen (EPJ). Dette sikrer både bedre dokumentasjon og mer tid til faglig arbeid.

Les mer om DigiHelsestasjon på Norsk Helsenett sine hjemmesider.

KS inviterer til felles innføringsløp for DigiHelsestasjon, som gjennomføres puljevis. Puljene gjennomføres etter et standardisert innføringsløp, hvor sentrale aktiviteter og datoer illustreres i en felles fremdriftsplan. Pulje 1 er gjennomført, pulje 2 pågår. Eventuelle videre innføringsløp må vurderes og er under avklaring.

Les mer om Fellesinnføringsløp på KS sine hjemmesider

Felles innføringsløp er en ny modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En ny samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Den nye modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for Kjernejournal, VKP, DigiHelsestasjon, og Digihelse.

Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Journal leverandør for tannlegemarkedet planlegger integrasjon med Helsenorge høsten 2025, det vil tilgjengeliggjøre digitale løsninger på Helsenorge for offentlige tannleger.

Det er nå tilgjengelig en digital løsning på Helsenorge for fysio- og manuellterapeuter. Løsningen tilrettelegger for trygg og fleksibel kommunikasjon med pasientene, samtidig som den bidrar til å redusere administrativt arbeid. I første omgang innebærer dette at innbygger kan se og bli varslet om timer og får mulighet til å avbestille time. Det vil også være mulig å sende meldinger til innbygger. For øyeblikket er Helsenorge for fysio- og manuellterapeuter tilgjengelig for alle med Pridok journalsystem.

I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger, finnes det flere kommuner som har valgt å i tillegg gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.

Det er også en del kommuner som har tjenester for bistand til oppgaver som: hjelpemidler, velferdsteknologi, trygghetsalarm, parkering og TT-kort via Helsenorge.

Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrer avtaler med fastlegetjenesten. Det er gunstig for egenmestring.

90 prosent av fastlegene har nå koblet seg til en eller flere DDFL- tjenester. De fleste tilbyr e-konsultasjon, e-kontakt, digital fornyelse av resept og timeadministrasjon via Helsenorge.no. Enkle verktøy for kartlegging og veiledning er inkludert. Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, som for eksempel EPJ-løftet. Tjenester for fastleger drives videre i forvaltning hos Norsk Helsenett SF, og videre innføring vil skje ved at fastlegene inngår avtaler om digitale tjenester med sin journalleverandør. De fleste leverandører har gjort nødvendige tilrettelegginger. Norsk Helsenett har tilgjengeliggjort informasjon om hvordan tjenestene fungerer, hvordan komme i gang og hvordan fastlegene kan tilpasse egen informasjon på Helsenorge.

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet hadde som hovedmål at velferdsteknologi skulle bli en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Digital hjemmeoppfølging var også en del av denne satsningen. Nasjonalt velferdsteknologiprogram ble avsluttet i 2023, og da ble helseteknologiordningen etablert. Helseteknologiordningen gir drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet. Helseteknologiordningen skal bidra til stabile rammebetingelser for leverandører av helseteknologi, og øke investeringene i markedet.​

Målet med å innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er at det skal bidra til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling.

Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at:

· Pasienter og brukere opplever økt trygghet og bedre helse.

· Pasienter og brukere opplever økt mestring og bedre evne til å ivareta egen helse.

· Pasienter og brukere er mer tilfreds med oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenestene.

· Det er økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene på tvers av tjenestenivåer.

· Spart tid og unngåtte kostnader i helse- og omsorgstjenestene gir samfunnsøkonomiske gevinster og økt omsorgskapasitet.

Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 95 718 personer i 2017 til 133 731 personer i 2024.

I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling innen velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og journalsystem innenfor samme virksomhet Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er i daglig bruk i 72 kommuner. VKP ble overført fra Direktoratet for e-helse til Norsk helsenett høsten 2022, og inngår nå i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke. Helseplattformen har VKP integrasjon mot 25 av kommunene som har tatt i bruk Helseplattformen. Se Norsk helsenett sine hjemmesider for oversikt over kommuner som har tatt i bruk VKP.

KS inviterer til felles innføringsløp for velferdsteknologisk knutepunkt som gjennomføres puljevis. Puljene gjennomføres etter et standardisert innføringsløp, hvor sentrale aktiviteter og datoer illustreres i en felles fremdriftsplan. Les mer om Felles innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Det er stort fokus på å øke andelen av konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten som ytes digitalt. Nasjonal helse- og samhandlingsplan viderefører satsningen fra Nasjonal helse- og sykehusplan om å flytte flere spesialisthelsetjenester hjem til bruker/pasient ved hjelp av teknologi.

Digital hjemmeoppfølging er omfattet av innsatsstyrt finansiering. Gjennom denne ordningen, og rapporteringen til den, blir digital hjemmeoppfølging både monitorert og finansiert med økonomiske incentiver. Av elementer innen digital hjemmeoppfølging som er berørt av innsatsstyrt finansiering kan nevnes telefonkonsultasjoner, videokonsultasjoner, meldinger og annen asynkron oppfølging, pasientregistrerte data, data fra sensorer eller medisinsk teknisk utstyr og nettbasert behandlingsprogram.

DigiHelsestasjon som er beskrevet under 1A har også en ungdomsløsning. Ungdomsløsningen gir ungdom fra og med 13 år mulighet til å ta kontakt med skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom via Helsenorge-appen. Ungdom får tilgang til funksjonaliteten via Helsenorge-appen ved innlogging med MinID. Her får de tilgang til tjenester som gjør det mulig å få informasjon om og fra skolehelsetjenesten på egen skole. De kan be om, og få tildelt time hos skolehelsetjenesten på egen skole, og finne nærmeste helsestasjon for ungdom (HFU) i kart (nærmest der ungdommens mobiltelefon befinner seg), med mulighet for å finne informasjon om HFU også andre steder i Norge.

Det er ikke timebestilling til helsestasjon for ungdom. Dette er et lavterskeltilbud som tilbyr ungdom tjenester direkte, uten foreldreinvolvering.

Erfaringer fra pilotprosjektet viser at ungdom får enkel tilgang på kvalitetssikret helserelatert informasjon, som vil bidra til å gi ungdom mer kunnskap og større trygghet rundt egen helse.

KS avventer at aktørene skal etablere nødvendig funksjonalitet som sikker innlogging samt timebestilling før det kan anbefales innføringsløp i kommunal sektor av DigiHelsestasjon med både basis- og ungdomsfunksjonalitet. Kommunene kan selv velge hvilken funksjonalitet de vil ta i bruk. For å lykkes med å nå ut til ungdommen, bør den enkelte skoleeier (kommune/fylkeskommune) i tett samarbeid med kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sørge for god informasjon om hvordan ungdommene kan ta i bruk tjenesten.

Les mer om DigiHelsestasjon for ungdom på Digiung.no.

Programmet DIGI-UNG skal levere lett tilgjengelig, og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom, gjennom et helhetlig tverrsektorielt digitalt tilbud som bidrar til mestring og selvhjelp. Alle programmets tjenester samles på ung.no, som er statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge (Digiung, 2024).

Ungdom er en gruppe som benytter helsetjenester i liten grad. Et eksempel er allmennlegetjenesten. Brukerinnsikt viser at mange ungdommer kvier seg for å ta kontakt med fastlegen, det er utfordrende for dem å komme seg frem til fastlegekontorer og de er usikre på hva de kan spørre om/få hjelp til. De vet også generelt for lite om tilbudet. Ungdommer representerer ca. 10 prosent av konsultasjonene hos fastlegen (totalt 400 000 pasienter i året). Ungdom er en gruppe som ikke har fått tilgang til digitale helsetjenester på Helsenorge, for denne gruppen skyldes ikke utenforskapet digitale ferdigheter, men at det ikke har vært løsninger som dekker kravene for denne brukergruppen.

Det er behov for at ungdom i alderen 13 til 16 år får tilgang til tjenester på Helsenorge. Det er viktig å sikre at ungdom får tilgang til tjenester som gir de mer kontroll over egen helseinformasjon og enklere tilgang til helsehjelp, samt redusere digitalt utenforskap.

Det er prosjekter som har tatt tak i dette og jobbet frem tjenester for ungdom, eksempler er Digi helsestasjon, ungdomsløsningen og prosjektet "Fastlegetjenester for ungdom, som nå er samlet i prosjektet Helsenorge for ungdom. Dette prosjektet jobber for å utvikle tjenester for ungdom på Helsenorge. Prosjektet skal sørge for at ungdom har tilgang til nødvendige tjenester på Helsenorge, som informasjon om sin fastlege, timebestilling, oversikt over resepter og vaksiner, tilgang til selvhjelpsverktøy, med mer. Målet er at ungdom tidlig skal lære seg å benytte Helsenorge.no slik at de enklere kan oppsøke helsehjelp. Prosjektet har allerede fått på plass flere tjenester for ungdom på Helsenorge.

Ungdom fra og med 13 år kan nå bruke Helsenorge med og uten foreldresamtykke. Med foreldrenes samtykke kan ungdom logge inn med BankID og bruke Helsenorge. Tjenester som tilbys er å se oversikt over sine resepter, se kontaktinformasjonen til fastlegen, se liste over hvilke vaksiner de har tatt og selvhjelpsverktøy (apper, videoer og kurs). Flere funksjoner er under utvikling. Planlagte tjenester er for eksempel bestille time hos fastlegen og fornye resepter.

Ungdom kan også gjøre enkelte ting på Helsenorge uten å ha foreldresamtykke, dette er beskrevet over i ungdomsløsningen.

Les mer om ungdomstjenester på Helsenorge sine hjemmesider

Modernisering av elektroniske pasientjournaler (EPJ) pågår i helse- og omsorgstjenesten. Helse Nord og Helse Vest har modernisert og regionalisert sentrale IKT-baserte kliniske støttesystemer, samt innføring av journalløsningen DIPS Arena. DIPS Arena er basert på en leverandøruavhengig datamodell (OpenEHR), basert på arketyper, som er standardiserte kliniske informasjonsmodeller. Dette har ført til mer strukturering og standardisering av helseopplysninger, samt gitt mulighet for videre strukturering og standardisering. Hva som struktureres og standardiseres bestemmes ut fra om informasjonene skal gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023).

Helse Sør-Øst er i ferd med å avslutte en omfattende modernisering av digitale verktøy gjennom innføring av DIPS Arena som regionens sentrale EPJ-system. Alle ni sykehus skal ha innført DIPS Arena innen utgangen av 2025. DIPS Arena regnes som en forutsetning for å ta i bruk strukturert journal med felles språk i Helse Sør-Øst (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023). Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og det forventes at tiltaket vil gi betydelige gevinster i en hektisk arbeidshverdag i form av og økt kvalitet og spart tid. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider.

I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, 71% av innbyggerne bor i en Helseplattformen kommune. Helseplattformen er en felles journalløsning på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet. Informasjon legges inn bare en gang og blir tilgjengelig for de som trenger den for å utføre sine arbeidsoppgaver.

Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.

Helseplattformen har opparbeider seg mye erfaring og det er viktig at relevant læring gjenbrukes hos andre aktører, eksempelvis knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. Innføringen innebærer omfattende endringer i arbeidsprosesser, og er opplevd som krevende både teknisk og organisatorisk. Helseplattformen har i tillegg en del funksjonalitetsområder internt som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge.

Kommunal helse- og omsorgstjenester og fastleger har en rekke ulike journalløsninger som i varierende grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunene og fastlegene i Midt-Norge får tilbud om å benytte Helseplattformen, som gir dem tilgang til samhandling og strukturert journal. For øvrige kommuner er det fortsatt behov for et journalløft for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag.

Tiltaket Felles kommunal journal ble avsluttet juni 2023, planer for hvordan journalløft for kommunene kan realiseres er ferdigstilt gjennom et styringsdokument for Felles journalløft for kommunen (Felles kommunal journal interim AS, 2023). Målet er at informasjonen helsepersonell trenger blir lett tilgjengelig i de verktøyene de bruker til daglig (Felles kommunal journal - KS).

Mange kommuner vil de nærmeste årene gjennomføre anskaffelser av nye journalløsninger. KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelses-prosessen. Felles rammer og anbefalinger vil også synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Felles leverandørdialog og utvikling av de nasjonale e-helseløsningene i kommunal sektor er viktig for å gi helsepersonell helhetlige digitale verktøy. I første omgang brukes kjernejournal-portalen, men kommunene ønsker at leverandørene i større grad tar i bruk APIene og at helsepersonell kan bruke egne EPJ til flest mulig av de kliniske arbeidsprosessene.

Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no.

EPJ-løftet et samarbeidsprosjekt som i over 10 år har arbeidet med å forbedre funksjonaliteten i journalløsningene til fastleger, avtalespesialister og fysio- og manuellterapeuters. Hovedtilnærmingen i arbeidet har vært å samle helseaktører og leverandører av journalløsninger, kartlegge og spesifisere funksjonelle løsninger, og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utvikling. I 2024 har aktiviteten dreid seg om enklere oppfølging av kliniske oppgaver, digital dialog med pasient, legemidler, m.m. I 2025 er det også viktig tilpasning til tjenester for digital samhandling.

Les mer om EPJ-løftet på helsedirektoratet sine hjemmesider..

Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet (Helsenorge, 2023). Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, og stadig flere kommuner tar i bruk løsningen. Tilgang til kjernejournal er viktig for de nasjonale løsningene. Eksempelvis vil kjernejournal være sykepleieres eneste mulighet til å få tilgang til oversikt over pasientens resepter, og på sikt PLL. KS kompetansenettverk for e-helse har bidratt til utbredelse av løsningen (KS, 2020). Fra 01.01.2026 trer plikt til bruk av kjernejournal i kraft. Les mer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger på lovdata.no.

Les mer om innføring av kjernejournal i kommuner via Felles innføringsløp

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste (Norsk Helsenett, 2023).

En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister arbeider med utprøving av integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024. Norsk helsenett SF skal per nåværende planer ferdigstille en versjon for legevakt i løpet av 2025. Leverandørenes integrasjon med SFM har også tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste (Norsk Helsenett, 2023).

Sentral forskrivningsmodul (SFM) kan også dekke behovet til brukergrupper som sykehjem, hjemmetjeneste og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang og fortsetter i 2025:

· Bergen kommune fortsetter som utprøvingskommune for PLL

· Tromsø kommune starter utprøving av PLL

· Hammerfest, Bodø og Rana kommune planlegger utprøving av PLL

· Sarpsborg kommune fortsetter som utprøvingskommune for SFM

· Oslo kommune starter utprøving av SFM

· 34 kommuner i Midt Norge benytter SFM gjennom Helseplattformen

Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste (Norsk Helsenett, 2023). Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022. De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon (Direktoratet for e-helse, 2023).

Sentral for skrivningsmodul (SFM) vil på sikt også dekke behovet til andre brukergrupper som tannlegeklinikker og helsestasjoner.

Les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Full nytte av PLL realiseres når alle helseaktører har EPJ som benytter PLL. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets sider på helsedirektoratet.no Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024, den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Vest planlegger videre innføring i regionen, men dette koordineres med primærhelsetjenesten i kommunene i regionen. Tilpasning og innføring må også koordineres med utfasing av forskrivningsmodul (FM) og innføring av medikasjons- og e-reseptmodul med PLL-funksjonalitet i DIPS Arena (se mål 2a)

Helse Nord leder nå samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten skal bygge på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen vil skje tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Helsedirektoratet og Norsk helsenett er sentrale samarbeidspartnere og godkjenningsinstans (Felles Plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023).

Les mer om innføring av PLL i de ulike helseregionene i nasjonal portefølje, der de ulike aktørene inkludert kommuner rapportere status

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og godkjent av helsepersonell.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest, Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) samt Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter. Lovisenberg og Diakonhjemmet vil etter planen delta som kilde fra september 2025. I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og skal etter planen tilgjengeliggjøre journaldokumenter via pasientens journaldokumenter til helsetjenesten i andre deler av landet fra og med 2026.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter og skal i 2025 anbefale løsningsarkitektur for avtalespesialister og følge opp at avtalespesialistene deler relevante journaldokumenter med helse- og omsorgstjenesten. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge og EPJ-samarbeidet i regionen.

Helsedirektoratet har i 2025 jobbet med informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter til helse- og omsorgstjenesten og innbyggere, oppdaterte nyttevurderinger for pasientens journaldokumenter og en veileder for beslutningstakere, for å bidra til økt bruk.

Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument.

· Fastlegene kan lese journaldokumenter

· Helsepersonell i helseforetakene i Helse Sør-Øst, Lovisenberg og Diakonhjemmet kan lese journaldokumenter.

· Noen kommuner har tatt i bruk oppgradert versjon av sitt journalsystem og kan lese journaldokumenter per august 2025 (Oslo kommune, Øygarden kommune, Stavanger kommune, Bodø kommune, Vestvågøy kommune, Voss Herad kommune, Ullensvang kommune, Hole kommune, samt Karrestad legekontor og Medicare AS).

· Helsepersonell i helseforetak i Nord og Vest kan etter planen lese journaldokumenter fra september 2025 og helsepersonell i Midt-Norge fra Q1 2026.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter har gitt tilbakemelding på stor nytte av løsningen, de har lagt vekt på at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere vil kunne oppleve at helsepersonellet de møter, i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper å være bærer av egen informasjon og å oppgi samme informasjon flere ganger.

I en behandlingssituasjon er det viktig for helsepersonell å vite om det er registrert Kritisk informasjon om pasienten, fordi denne kan påvirke valg av behandling eller utredning. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, overfølsomhet overfor legemidler, spesielle sykdommer, eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Kjernejournal skal være en felles autorativ kilde for kritisk informasjon.

Kritisk informasjon gir nytte for helse­personell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelse­tjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg.

Praksisen med å registrere kritisk informasjon i helsepersonellportalen i kjernejournal er ikke tilstrekkelig utbredt. En av grunnene er at helsepersonell, på grunn av sin journalføringsplikt, må registrere kritisk informasjon i pasientens journal på behandlingsstedet, og deretter registrere det igjen i helsepersonellportalen i kjernejournal. Denne dobbeltregistreringen medfører en administrativ byrde for helsepersonell, som ofte resulterer i manglende registrering av kritisk informasjon i kjernejournal. Dette fører til at informasjonen ofte ikke er tilgjengelig i kjernejournalen for innbyggere som burde hatt en slik registrering.

I 2020 utviklet Norsk helsenett et API som muliggjør datadeling mellom kritisk informasjon i Kjernejournal og lokale kliniske fagsystemer. Ved at Kjernejournal og lokale fagsystemer synkroniseres, vil helsepersonell slippe dobbeltregistrering av kritisk informasjon. En begrenset utprøving av kritisk informasjon gjennom datadeling (API) er gjennomført i Helse Vest. I februar 2024 tok Helse Vest i bruk Kritisk informasjons APIet, før dette hadde helsepersonell som deltok i utprøvingen tilgang til tjenesten via Kjernejournal.

Helse Nord og Helse Sør-Øst vil bli teknisk tilrettelagt for å registrere kritisk informasjon i eget journalsystem i 2025.

En annen satsing innen Felles journalløft er utprøvingen av samhandlingstjenester, der Norsk helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlinstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens EWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbilde av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Tiltakene kan delfinansieres gjennom Helseteknologiordningen (HTO).

Les mer om KS sitt videre arbeid med Felles journalløft, samhandlingstjenester på KS sine hjemmesider

Formålet med smittevernberedskap er å verne om liv og helse, og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak.

Les mer om smittevernberedskap på smittevernberedskap på FHI.no

MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) databasen øker kvaliteten på innrapportert helsedata og få mer av dataene i sanntid. Dette skal gi et bedre grunnlag for vurdering av hendelser, eksempelvis oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer raskere. Les mer om MSIS på FHI.no

SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister) har primært vært knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, men behovet har endret seg de senere årene til også å dekke koronavaksinasjonsprogrammet, influensa-vaksinasjonsprogrammet og andre vaksineforebyggbare sykdommer som det er viktig å ha oversikt over, både for enkeltindivid og befolkningen. SYSVAK skal være en god datakilde for overvåking og beredskap, for publisering og håndtering data til helse- og omsorgssektoren, samt til innbyggerne via Helse Norge, media og andre publiseringskilder. Registeret er under kontinuerlig videreutvikling for å forbedre registeret og styrke datagrunnlaget. Les mer om om SYSVAK på FHI.no

Folkehelseinstituttet (FHI) har sammen med Kommunesektorens organisasjon (KS) fått midler fra medfinansieringsordningen i Digitaliseringsdirektoratet til prosjektet Folkehelseinstituttets integrerte data- og analysetjenester (FIDA) for overvåking og statistikkproduksjon. Prosjektet skal utvikle og ta i bruk en infrastruktur som skal benyttes til helseovervåking, analyse, statistikkproduksjon samt deling av statistikkprodukter. Dette skal styrke den digitale helseberedskapen i Norge gjennom systemer, tjenester, ressurser, rutiner og prosesser som skal benyttes i normaltid og kunne skaleres opp raskt i krisetider. Målet er at man skal kunne lagre, behandle og analysere data fra de aktuelle kildene for å kunne produsere, publisere og dele kunnskap i form av statistikk til relevante konsumenter (som f.eks. kommuneleger) enklere, raskere, hyppigere og sikrere enn i dag. Dette skal bidra til at både FHI, myndigheter, helsesektoren og kommunene vil være bedre forberedt og i stand til å håndtere smitteutbrudd i normal- og krisetid.

Les mer om FIDA i rapportering på tiltaket til Nasjonal e-helseportefølje.

De neste fire årene skal overvåkning av smittsomme sykdommer ved FHI forbedres i prosjektet NORSURV, som er delfinansiert av EUs helseprogram. Prosjektet skal styrke systemene for infeksjonsovervåkning slik at myndigheter og helsetjenesten kan ha et oppdatert og detaljert blide av smittesituasjonen til enhver tid.

Les mer om NORSURV på FHI sine hjemmesider

Legemiddelregisteret (LMR) ble etablert i 2022 og er den fremste kilden til legemiddeldata i Norge for sekundærformål som forskning og helseanalyse. Det jobbes med å utvikle og etablere gode og effektive løsninger for tilgjengeliggjøring av data til forskere, myndigheter, helsepersonell og andre aktører. Legemiddelregisteret skal videreutvikles til å kunne ta imot og behandle opplysninger om legemiddelbruk i institusjon på individnivå ved at data skal hentes fra behandlingsstedenes elektroniske kurveløsninger med avtalt frekvens. ​Det skal etableres en løsning for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til rapport om egen forskrivning av antibiotika sammenlignet med andre rekvirenter, med formål om forbedret antibiotika forskrivning og redusert antibiotika resistensutvikling.

Dødsårsaksregisteret (DÅR) skal videreutvikles med innføring av elektronisk innmelding av obduksjoner. Dette vil erstatte dagens papirløsning med en digital løsning noe som vil bidra til raskere og enklere innmelding for helsepersonell, ressursbesparelser og bedre kvalitet på data.

Medisinsk fødselsregister (MFR) skal utvide datagrunnlaget med innhenting av nye data om kunstig befruktning (ART) og fosterdiagnostikk. Det har lenge vært et ønske fra det medisinske fagmiljøet i klinikken om bedre data knyttet til ART i MFR. Dette vil også bidra til at helsemyndighetene kan følge med på konsekvensene av nylige endringer i bioteknologiloven. De nye elektroniske meldingene vil også bidra til bedre personvern.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal utvides med data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten, tannhelsetjenesten samt oppdatert innhold og økt frekvens på innsending fra helse- og omsorgstjenestene. Knyttet til denne utvidelsen piloteres innsending av data på ny plattform tilpasset daglig innsending fra journalsystemer og som enkelt kan skaleres med nye tjenesteområder. KPR er også beriket med data fra KUHR, og via tjenesteportalen for helseaktører får leger tilgang på statistikk for allmennlegetjenester fra KPR og statistikkene brukes aktivt i allmennlegers kvalitetsarbeid.

I veikartet for nasjonal e-helsestrategi synliggjøres flere sentrale registre der det er pågående videreutvikling, disse er også fulgt opp som tiltak i Nasjonal e-helseportefølje.

SMART on FHIR er et integrasjonsrammeverk basert på åpne spesifikasjoner som ble utviklet i samarbeid mellom Boston Children's Hospital og Harvard Medical School, med støtte fra amerikanske myndigheter (ONC). Rammeverket brukes nå av mange sykehus i USA, og ser samtidig ut til å øke populariteten blant europeiske aktører. Rammeverket er basert på velkjente teknologier fra internett og helse, inkludert HTML, JavaScript, OAuth, REST og HL7 FHIR. SMART on FHIR bruker FHIR API for å utveksle data mellom webapplikasjonen og pasientjournalsystemet. Disse kan potensielt gjenbrukes av andre integrasjoner enn webapplikasjoner, med eventuelle tilpasninger i sikkerhetsmekanismene. SMART on FHIR gjør det mulig for kliniske fagsystemer å tilrettelegge for at eksterne webapplikasjoner kan bli integrert inn i brukerflaten, med felles pålogging, delt pasientkontekst og dataintegrasjon for å få tilgang til pasientens helseopplysninger i fagsystemet. Fra sluttbrukerens perspektiv, vil da webapplikasjonen oppleves som en del av EPJ-systemet. Det blir mulig for en applikasjonsleverandør å lage applikasjoner som kjører på EPJ systemer fra forskjellige leverandører, uten å måtte utvikle spesielt for det enkelte EPJ system. SMART-applikasjonen kan hente ut og vise data fra EPJ systemet og andre datakilder, og gir mulighet til å tilpasse brukerflaten til spesifikke brukerbehov. Rammeverket legger til rette for at en slik dataintegrasjon kan skje enklere og på tvers av forskjellige leverandører. Med SMART on FHIR kan man åpne for at eksterne miljø kan tilby verktøy og visualiseringsmodeller direkte integrert med kliniske fagsystemer som del av forskningsprosjekt, for eksempel vekstkurver, risikokalkulatorer og andre nye diagnoseverktøy.

SMART on FHIR tilbys av flere leverandører og er i kommersiell bruk i flere land, inkludert Norge. Erfaring og undersøkelser fra disse prosjektene kan brukes til å tilpasse rammeverket og gi viktig læring for åpning av integrasjon med eksterne applikasjoner i EPJ i Norge. I dag brukes SMART on FHIR i Norge i Digital førerrett, og MSIS klinikermelding.

Helseteknologiordningen skal bygges ut over tid, og den skal bidra til at helseteknologi kommer i drift heller enn å starte nye piloteringer. Helseteknologiordningen består av ulike virkemidler, blant annet etablering av en veilednings- og godkjenningsordning for helseteknologi, søknadsbasert tilskuddsordning for kommunene, tilskudd til nettverk i kommunene, støtte til standardiseringsarbeid og prosessveiledning.

Les mer om Helseteknologiordningen på Helsedirektoratets hjemmesider.