Kommuner og fastleger
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Fusce vitae velit ac erat luctus euismod in eu mauris. Donec nec placerat augue. Etiam condimentum, massa a feugiat semper, mi diam mattis odio, sit amet finibus risus lectus et ligula.
Delmål 1A - Innbygger skal ha mulighet for å administrere behandlingsforløp, digital dialog og innsynstjenester gjennom Helsenorge
-
Digitale innbyggertjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste
DigiHelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Innbyggere kan sende og motta meldinger, se avtaler og avbestille hjemmebesøk. I tillegg kan innbygger få varsler om gjennomførte hjemmebesøk på tekstmelding eller e-post. Noen kommuner har tatt løsningen i bruk og erfarer at DigiHelse gir innbyggere mulighet til å ta større styring i egen hverdag, gjøre hverdagen for innbyggere enklere, samt styrke samarbeidet med hjemmetjenesten.
Innføringsprosjektet i regi av KS er avsluttet, men for å hjelpe nye kommuner i gang med Digihelse er det utarbeidet innføringsmateriell, som veileder nye kommuner gjennom de ulike fasene fra oppstart til realisering av gevinster.
- For oppdatert informasjon om hvem som tilbyr DigiHelse se Hvilke kommuner er med? - KS.
- Les mer på: Digihelse – meldinger og kalender på helsenorge.no - KS
DigiHelsestasjon er en meldingstjeneste mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innbygger. Her kan innbygger på en sikker og trygg måte sende og motta meldinger, få oversikt over avtaler, motta varslinger og få tilgang til relevant informasjon. Løsningen kan gi store gevinster knyttet til tilgjengelighet, involvering og tidsbruk. Brukeropplevelsen heves av at innbyggerne får enklere kontakt med helsepersonell gjennom et tilgjengelig og sikkert digitalt verktøy. Digihelsestasjon er teknisk ferdigutviklet både på Helsenorge og i journalsystemene. Det nasjonale innføringsprosjektet for Digihelsestasjon er avsluttet. Nye kommuner som ønsker å koble seg på kan bruke innføringshåndboka som ble utarbeidet av prosjektet
- For oppdatert informasjon om hvem som tilbyr DigiHelsestasjon se Hvilke kommuner er med? - KS
- Les mer på DigiHelsestasjon - KS
-
Øvrige digitale innbyggertjenester fra kommune og fylkeskommune
Det pågår arbeid med å tilrettelegges for at fysio- og manuellterapeuter får timeadministrasjon og dialog via Helsenorge. I første omgang innebærer denne løsningen at innbygger kan se og bli varslet om timer og får mulighet til å avbestille time. Det vil også være mulig å sende meldinger til innbygger. Dette er planlagt klart frem mot 2024.
I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger finnes det flere kommuner som har valgt å i tillegg gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.
Det er også en del kommuner som har tjenester for bistand til oppgaver som: hjelpemidler, velferdsteknologi, trygghetsalarm, parkering og TT-kort via Helsenorge.
-
Digitale innbyggertjenester fra fastlegetjenesten
Digital Dialog Fastlege gir den enkelte innbygger mulighet til å involvere seg i prosesser og beslutninger om egen helse. Det er gunstig for egenmestring, og kontakten mellom aktører i helse- og omsorgssektoren blir enklere.
I dag tilbyr 72,6 prosent av fastlegene tjenester som gir mulighet for e-konsultasjon, e-kontakt, digital fornyelse av resept og timeadministrasjon via Helsenorge.no. Enkle verktøy for kartlegging og veiledning er inkludert.
Prosjektet som utviklet digitale tjenester for fastleger er avsluttet, men tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, som for eksempel EPJ-løftet.
Tjenester for fastleger drives videre i forvaltning hos Norsk Helsenett SF, og videre innføring vil skje ved at fastlegene inngår avtaler om digitale tjenester med sin journalleverandør. De fleste leverandører har gjort nødvendige tilrettelegginger. Norsk Helsenett har tilgjengeliggjort informasjon om hvordan tjenestene fungerer, hvordan komme i gang og hvordan fastlegene kan tilpasse egen informasjon på Helsenorge.
Delmål 1B - Innbyggere skal ha tilgang på velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
-
Velferdsteknologisk knutepunkt og datadeling innenfor samme virksomhet
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har sitt utspring i Meld. St. 29 Morgendagens omsorg (2012-2013). Hovedmålet som da ble satt for programmet var at velferdsteknologi skulle bli en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Fra 2015 ble også digital hjemmeoppfølging (tidligere medisinsk avstandsoppfølging) lagt til i programmet.
Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å:
- forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag
- øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring
- øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet
- øke effektiviteten i tjenesten
Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 99 616 personer i 2018 til 125 286 personer i 2022. Mer informasjon om utbredelse av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging finnes i Helsedirektoratets Omsorg 2022 – årsrapport: Velferdsteknologi i omsorgstjenesten.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram har tilrettelagt for innføring av velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) i tjenesten gjennom opplæring. prosessveiledning, erfaringsutveksling, følgeforskning og infrastruktur for datadeling.
I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og journalsystem innenfor samme virksomhet. Det er tatt frem en nasjonal tjeneste Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) som i dag er i daglig bruk i 30 kommuner. VKP ble overført fra Direktoratet for e-helse til NHN høsten 2022, og vil fra 1. januar 2024 inngå i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke fra 2024.
-
Datadeling mellom virksomheter
I 2022 ble det startet et arbeid med en nasjonal målarkitektur for deling av måledata mellom virksomheter. Målarkitekturen har vært på høring sommer/høst 2023 og det planlegges lansering ila 2023. Målarkitekturen inneholder prinsipper og føringer knyttet til juridiske forhold, bruk av standarder og mulige overordnede konsepter for datadeling som lar seg realisere innenfor gjeldende rett. Det forventes at virksomheter som har behov å tilrettelegge for deling av måledata mellom seg, gjør dette innenfor rammene gitt i målarkitekturen.
Målarkitekturen vil videreutvikles basert på erfaringer fra virksomhetene. Målarkitekturen legger opp til fleksibilitet som kan møte lokale/regionale behov og arkitekturvalg. Den skal imidlertid sikre at ulike delingskonsepter gjøres innenfor de samme nasjonale rammebetingelsene slik at det er mulig å dele data på tvers av ulike konseptvalg, og at leverandørmarkedet i størst mulig grad opplever felles nasjonale kravsett. En videreutvikling av målarkitekturen vil inkludere forslag til tiltak for utvikling av nasjonale samhandlingstjenester.
Delmål 1C - Ungdom skal ha tilgang på digitale tjenester
-
Digitale innbyggertjenester fra kommunal / fylkeskommunal helse- og omsorgstjeneste
DigiHelsestasjon som er beskrevet under delmål 1.A har også en ungdomsløsning. Ungdomsløsningen er en løsning som skal tilby ungdom timebestilling hos skolehelsetjenesten, informasjon fra skolehelsetjenesten til ungdommen på klassetrinns nivå og kart over helsestasjoner for ungdom i nærheten av ungdommen. Ungdomsløsningen tilbys gjennom Helsenorge-appen ved at ungdommen logger inn med MinID. Gjennom Ungdomsløsningen tilbys tjenester direkte til ungdommen, uten foreldreinvolvering. Erfaringer fra pilotprosjektet viser at ungdom får enkel tilgang på kvalitetssikret helserelatert informasjon, som vil bidra til å gi ungdom mer kunnskap og større trygghet rundt egen helse.
- Pilotprosjektet pågår i regi av Oslo kommune.
- Per oktober 2023 er tjenesten tilgjengelig i 6 kommuner. Det arbeides med sikker innlogging. Så snart dette er klart vil tjenesten kunne tas i bruk i flere kommuner.
- Les mer på: DigiHelsestasjon for ungdom - KS
-
Nasjonale tjenester: Digiung
Programmet DIGI-UNG skal levere lett tilgjengelig, og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom, gjennom et helhetlig tverrsektorielt digitalt tilbud som bidrar til mestring og selvhjelp. Alle programmets tjenester samles på ung.no, som er statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge.
-
Digitale innbyggertjenester fra fastlegetjenesten
Ungdom er en gruppe som benytter allmennlegetjenesten i altfor liten grad. Brukerinnsikt viser at mange ungdommer kvier seg for å ta kontakt med fastlegen, det er utfordrende for dem å komme seg frem til fastlegekontorer, de er usikre på hva de kan spørre om/få hjelp til og de vet generelt for lite om tilbudet. Ungdommer representerer ca. 10 prosent av konsultasjonene hos fastlegen (totalt 400 000 pasienter i året).
Prosjektet "Fastlegetjenester for ungdom" har som mål å senke terskelen, slik at ungdommer benytter seg av fastlegetjenesten i større grad. Dette skal gjøres ved å sikre god informasjon og legge til rette for enkel digital kontakt. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet, i samarbeid med Bufdir, Legeforeningen, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett.
Det er viktig å sikre at ungdom får tilgang til tjenester for å unngå digitalt utenforskap. I dette tilfellet skyldes ikke utenforskapet digitale ferdigheter, men at det ikke har vært løsninger som dekker kravene for denne brukergruppen. Digihelsestasjon ungdomsløsning arbeider med å få etablert kommunale tjenester for gruppen.
Delmål 2A - Helsepersonell skal ha tilgang til moderniserte helhetlige digitale arbeidsverktøy
-
Kommunal helse- og omsorgstjeneste inkludert fastlegetjenesten
Kommunal helse- og omsorgstjenester og fastleger har i dag en rekke ulike journalsystemer som i ulik grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunene og fastlegene i Midt-Norge får tilbud om å benytte Helseplattformen og får tilgang til samhandling og strukturert journal gjennom den. For øvrige kommuner er det fortsatt behov for et journalløft for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag, og som kan forbedre samhandlingen med andre deler av helsetjenesten.
Felles kommunal journal var et tiltak for å realisere målbildet om én innbygger – én journal, men tiltaket ble avsluttet juni 2023. Planer for hvordan journalløft for kommunene kan realiseres er ferdigstilt gjennom et styringsdokument for Felles journalløft for kommunen. Målbildet er deling av informasjon gjennom en felles plattform. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter,
- deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score)
- oversikt over hvilke kommunale tjenester pasienten mottar.
I tillegg til plattform, består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Les mer om KS sitt videre arbeid med journalløft på KS.no.
EPJ-løftet skal bidra til kvalitetsheving av fastlegers, avtalespesialisters, fysio- og manuellterapeuters journalløsninger gjennom at nyttig funksjonalitet og felleskomponenter blir utviklet og tatt i bruk. Hovedtilnærmingen i arbeidet har vært å samle helseaktører og leverandører av journalløsninger, kartlegge og spesifisere funksjonelle løsninger, og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utvikling. Les mer om EPJ-løftet på ehelse.no .
Delmål 2B - Helsepersonell skal ha tilgang til pasientens legemiddelliste (PLL)
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til sykehjem og hjemmetjeneste inkl. KAD/ØHD
Sentral for skrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger (Norsk Helsenett sine hjemmesider om SFM). SFM vil dekke behovet til ulike brukergrupper deriblant sykehjem, hjemmetjenesten og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang. Les mer om utprøving og innføring av SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til øvrige brukergrupper, eks. Helsestasjoner og Tannleger
Sentral for skrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger (Norsk Helsenett sine hjemmesider om SFM). SFM vil dekke behovet til ulike brukergrupper deriblant tannlegeklinikker og helsestasjoner. Les mer om utprøving og innføring av SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Utprøving av Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste (PLL) vil gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på programmets hjemmeside på ehelse.no. Pasientens legemiddelliste er under begrenset utprøving i Bergen, i samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Nord skal lede samarbeidet om teknisk tilrettelegging for PLL i DIPS Arena (EPJ i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF). Den nasjonale løsningen skal bygge på DIPS Arena medikasjon, nasjonale tjenester (reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API) og erfaringer fra utprøving i Helse Vest.
Delmål 2C - Helsepersonell skal ha tilgang til relevant, oppdatert og korrekt informasjon om pasienten gjennom nye digitale verktøy for samhandling
-
Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenesten
Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet. Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, og stadig flere kommuner tar i bruk løsningen. Kartlegging av EPJ-systemer og deres støtte for nasjonale e-helseløsninger viser at 32 av totalt 41 EPJ har integrert kjernejournal eller planlegger integrasjon. KS kompetansenettverk for e-helse bidrar til utbredelse av løsningen.
-
Tilgjengeliggjøring av Pasientens journaldokumenter fra spesialisthelsetjenesten
Pasientens journaldokumenter er tatt i bruk i Helse Sør-Øst og Helse Nord, og det er fastleger, leger og psykologer i en del helseforetak og kommuner som kan åpne dokumenter på tvers av virksomheter og behandlingsnivå. Utprøving av deling av pasientens journaldokumenter har vist stor nytteverdi og er positivt mottatt hos virksomheter som har deltatt i utprøvingen.
I 2023 har viktige valg vedrørende felles tillitsmodell blitt avklart, og det er lagt planer for implementering av tillitsmodell. Norsk Helsenett utvikler tillitsmodellen som antas å være ferdigstilt i første kvartal i 2024.
Delmål 3C - Bedre styring, kvalitetsforbedring, forskning, helseovervåking, beredskap og krisehåndtering gjennom helseregistrene
-
Digitale økosystem for smittevernberedskap
Formålet med smittevernberedskap er å verne om liv og helse, og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Les mer om smittevernberedskap på FHI.no
Folkehelseinstituttet (FHI) har sammen med Kommunesektorens organisasjon (KS) fått midler fra medfinansieringsordningen i Digitaliseringsdirektoratet til prosjektet Folkehelseinstituttets integrerte data- og analysetjenester (FIDA) for overvåking og statistikkproduksjon. Prosjektet skal utvikle og ta i bruk en infrastruktur som skal benyttes til helseovervåking, analyse, statistikkproduksjon samt deling av statistikkprodukter. Dette skal styrke den digitale helseberedskapen i Norge gjennom systemer, tjenester, ressurser, rutiner og prosesser som skal benyttes i normaltid og kunne skaleres opp raskt i krisetider. Ønskede gevinster er at man skal kunne lagre, behandle og analysere data fra de aktuelle kildene for å kunne produsere, publisere og dele kunnskap i form av statistikk til relevante konsumenter (som f.eks. kommuneleger) enklere, raskere, hyppigere og sikrere enn i dag. Dette skal bidra til at både FHI, myndigheter, helsesektoren og kommunene vil være bedre forberedt og i stand til å håndtere smitteutbrudd i normal- og krisetid.
MSIS databasen øker kvaliteten på innrapportert helsedata og få mer av dataene i sanntid. Dette skal gi et bedre grunnlag for vurdering av hendelser, eksempelvis oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer raskere. Les mer om MSIS på FHI.no
SYSVAK har primært vært knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, men behovet har endret seg de senere årene til også å dekke koronavaksinasjonsprogrammet, influensa-vaksinasjonsprogrammet og andre vaksineforebyggbare sykdommer som det er viktig å ha oversikt over, både for enkeltindivid og befolkningen. SYSVAK skal være en god datakilde for overvåking og beredskap, for publisering og håndtering data til helse- og omsorgssektoren, samt til innbyggerne via Helse Norge, media og andre publiseringskilder. Registeret er under kontinuerlig videreutvikling for å forbedre registeret og styrke datagrunnlaget. Les mer om SYSVAK på FHI.no
-
Videreutvikling av sentrale helseregistre
I Veikart for nasjonal e-helsestrategi synliggjøres flere sentrale registre der det er pågående videreutvikling, disse er også fulgt opp som tiltak i Nasjonal e-helseportefølje.
- Legemiddelregisteret (LMR) ble etablert i 2022 og er den fremste kilden til legemiddeldata i Norge for sekundærformål som forskning og helseanalyse. Det jobbes med å utvikle og etablere gode og effektive løsninger for tilgjengeliggjøring av data til forskere, myndigheter, helsepersonell og andre aktører. Legemiddelregisteret skal videreutvikles til å kunne ta imot og behandle opplysninger om legemiddelbruk i institusjon på individnivå ved at data skal hentes fra behandlingsstedenes elektroniske kurveløsninger med avtalt frekvens. Det skal etableres en løsning for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til rapport om egen forskrivning av antibiotika sammenlignet med andre rekvirenter, med formål om forbedret antibiotika forskrivning og redusert antibiotika resistensutvikling.
- Dødsårsaksregisteret (DÅR) skal videreutvikles med innføring av elektronisk innmelding av obduksjoner. Dette vil erstatte dagens papirløsning med en digital løsning noe som vil bidra til raskere og enklere innmelding for helsepersonell, ressursbesparelser og bedre kvalitet på data.
- Medisinsk fødselsregister (MFR) skal utvide datagrunnlaget med innhenting av nye data om kunstig befruktning (ART) og fosterdiagnostikk. Det har lenge vært et ønske fra det medisinske fagmiljøet i klinikken om bedre data knyttet til ART i MFR. Dette vil også bidra til at helsemyndighetene kan følge med på konsekvensene av nylige endringer i bioteknologiloven. De nye elektroniske meldingene vil også bidra til bedre personvern.
- Dødsårsaksregisteret (DÅR) skal videreutvikles med innføring av elektronisk innmelding av obduksjoner. Dette vil erstatte dagens papirløsning med en digital løsning noe som vil bidra til raskere og enklere innmelding for helsepersonell, ressursbesparelser og bedre kvalitet på data.
- Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) mottar data fra blant annet pleie- og omsorgstjenesten og allmennlegetjenesten gjennom en plattform for kontinuerlig innrapportering til registret. Via tjenesteportalen for helseaktører får leger tilgang på statistikken for allmennlegetjenester fra KPR registret, denne dataen vil være viktig i allmennlegers kvalitetsarbeid.
Delmål 5C - Bedre journal- og samhandlingsløsninger i kommunene gjennom Helseteknologiordningen
-
Utredning og utprøving av Helseteknologiordningen
Dagens situasjon for kommunal helse- og omsorgstjeneste preges av utilstrekkelige og fragmenterte journalløsninger og mangelfull samhandling. Potensialet i journalløsningene og for velferdsteknologi er ikke tatt ut. Velferdsteknologi er heller ikke i tilstrekkelig grad integrert med dagens journalløsninger.
Direktoratet for e-helse fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede innholdet i en helseteknologiordning. Ordningen skal gjennom finansielle og andre virkemidler gi insentiver for kommunene til å igangsette anskaffelser av bedre journalløsninger og innføre velferdsteknologi. Formålet med ordningen er å avlaste risiko for kommuner som går foran, stimulere kommunene til å samordne seg, bidra til mer forutsigbarhet for leverandørene og legge til rette for investeringer og innovasjon.
Helseteknologiordningen består av ulike virkemidler, blant annet etablering av en veiledningstjeneste for helseteknologi, søknadsbasert tilskuddsordning for kommunene, tilskudd til nettverk i kommunene, støtte til standardiseringsarbeid og prosessveiledning.