Regionale helseforetak

Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester. Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger gir helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge fra 1. januar 2023. Det gjenstår litt før dette er innfridd i alle fire regionene. Det pågår arbeid med å få på plass løsninger etter hvert som det innføres nye journalløsninger i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst.

Helseregionene har som mål å fortsette samarbeidet med å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientens helsetjeneste blir en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres.

De regionale helseforetakene samarbeider og fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - mine timeavtaler(Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette i spesialisthelsetjenesten foregår i de enkelte helseforetakene.

• Tjenester for foreldre til ungdom mellom 13 og 15 år (ledes av Helse Nord RHF). Etter hvert som barn og ungdom modnes, skal de involveres mer og mer i helsehjelpen selv i tillegg til foreldrene. I noen særtilfeller skal også ungdom kunne kontakt helsetjenesten uten at foreldrene involveres. Helse Nord etablerer funksjonalitet i EPJ der klinikere an gi og holde tilbake informasjon fra foreldre i tråd med barnets beste vurdering. Helsedirektoratet bidrar med en veileder til lov og forskrift på dette området.
• Mine Timeavtaler (ledes av Helse Sør-Øst RHF) vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å henge på informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbygger. Dette vil trolig også bidra til at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset.

Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste og Pasientens prøvesvar kan gi innbygger et større eierskap til egen helse og blir mer aktiv i egen helsehjelp. Tjenestene blir tilgjengelig gjennom Helsenorge. Tjenestene omtales under delmål 2B og delmål 2C.

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet hadde som hovedmål at velferdsteknologi skulle bli en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Digital hjemmeoppfølging var også en del av denne satsningen. Nasjonalt velferdsteknologiprogram ble avsluttet i 2023, og da ble Helseteknologiordningen etablert. Helseteknologiordningen skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet. Helseteknologiordningen skal bidra til stabile rammebetingelser for leverandører av helseteknologi, og øke investeringene i markedet.​

Målet med å innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er at det skal bidra til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling.

Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at:

• Pasienter og brukere opplever økt trygghet og bedre helse.
• Pasienter og brukere opplever økt mestring og bedre evne til å ivareta egen helse.
• Pasienter og brukere er mer tilfreds med oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenestene.
• Det er økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene på tvers av tjenestenivåer.
• Spart tid og unngåtte kostnader i helse- og omsorgstjenestene gir samfunnsøkonomiske gevinster og økt omsorgskapasitet.

Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 89 227 personer i 2019 til 148 651 personer i 2023.

I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling innen velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og journalsystem innenfor samme virksomhet Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er i daglig bruk i 30 kommuner. VKP ble overført fra Direktoratet for e-helse til Norsk helsenett høsten 2022, og vil fra 1. januar 2024 inngå i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke fra 2024. Helseplattformen har VKP integrasjon mot 14 av kommunene som har tatt i bruk Helseplattformen, og Helseplattformen kommunene har vært prioritert i 2023. Det er nødvendig at denne prioriteringen fortsetter i 2024 slik at de seks kommunene som skal på i november får nødvendig VKP integrasjon på plass.

Innen digital hjemmeoppfølging er det et stort behov for bedre samhandling. Helsedirektoratet anbefaler at datadeling vurderes for å dekke nye samhandlingsbehov. Målarkitekturen gir råd og anbefalinger om hvordan datadeling kan tas i bruk. Målet er å bidra til at dette blir enklere og raskere for aktørene. Dokumentet er særlig nyttig for beslutningstakere, arkitekter og tekniske prosjektledere.

Den enkelte aktør har ansvaret for å dele informasjon med andre, og vi ser at mange har behov for hjelp for å etablere datadeling. Det er derfor avklart at de dataansvarlige virksomhetene kan bruke en tredjepart til å etablere datadelingstjenester, uten å flytte dataansvaret. For aktører som har behov for dette, anbefaler vi å vurdere tjenesten Pasientens måledata fra Norsk helsenett.

Grunnlaget for målarkitekturen Samhandlingsbehovet er ofte størst på tvers av helsevirksomheter innen et avgrenset geografisk område, for eksempel et helsefellesskap. Derfor ser vi ikke behov for å sentralisere dataansvaret i forbindelse med utprøving av Pasientens Måledata så lenge anvendelsesområdet begrenser seg til digital hjemmeoppfølging. Behov for endring av dataansvar og regelverksutvikling bør vurderes på nytt etter hvert som Pasientens måledata tas i bruk innenfor andre typer pasientforløp og anvendelsesområder.

Helsevirksomhetene har ulike forutsetninger og behov. I tillegg er datadeling innen digital hjemmeoppfølging et såpass nytt fagområde at det er for tidlig å beslutte ett løsningsmønster. Det må derfor være åpent for utprøving av ulike måter som samhandlingsbehovene kan løses på. Dette legger også grunnlaget for å komme raskt i gang med datadeling og skaffe oss flere erfaringer.

Målarkitekturen forutsetter felles spesifikasjoner av informasjonsmodeller og grensesnitt, og at noen fellestjenester utvikles og tas i bruk.

Helsedirektoratet oppfordrer aktørene i helse- og omsorgssektoren til å prøve ut arkitekturen, enten ved å utvikle egne løsninger, benytte seg av tilbud fra markedet eller tjenester fra NHN. Vi vil sørge for å revidere arkitekturen etter hvert som aktørene gjør seg erfaringer og gir tilbakemeldinger om hva som bør justeres.

Planer for arbeidet med pasientens måledata i 2024-2025

• Det er planlagt oppstart av utprøvning av pasientens måledata i 2024. Norsk helsenett SF er ansvarlig for teknisk utvikling og utprøving av tiltaket. Norsk helsenett SF er ansvarlig for drift og forvaltning av løsningen.
• En utprøving av tiltaket innebærer at målinger på en pasient gjort av en helsevirksomhet skal gjøres tilgjengelig for og anvendes av helsepersonell i en eller flere andre helsevirksomheter.
• Et eksempel på dette er vitale målinger foretatt i forbindelse med digital hjemmeoppfølging, hvor en kommune har ansvaret for den digitale hjemmeoppfølging og hvor det er behov for at fastlege og spesialist får tilgang til måledataene som en del av pasientoppfølgingen. Dette betyr at virksomhetene som skal delta i utprøving av pasientens måledata har gjennomført eller planlegger å gjennomføre en tjenesteutvikling hvor prosesser og ansvar for pasientoppfølgingen på tvers av virksomhetene blir definert.
• Målsetningen for utprøvingen i 2024 er at minst én virksomhet deler data med én annen virksomhet og at dette anvendes i oppfølging av et sett av pasienter innenfor en definert pasientgruppe. Ett eksempel på konkret utprøving kan være en kommune som har DHO for KOLS-pasienter og som deler måledata med sykehus og fastleger. Helsepersonell på sykehus samt fastlege kan da få tilgang til måledata fra DHO når de trenger det, typisk når pasienten kommer til konsultasjon eller poliklinisk behandling.

De regionale helseforetakene arbeider med tilgjengeliggjøre av innbyggertjenester for ungdom i aldergruppen 12 - 16 år. Det dreier seg blant annet om tilgang til dokumenter for barn og unge, foreldre.

• Ungdom i Helse Midt-Norge har tilgang til innbyggertjenester som blant annet vaksinasjon gjennom HelsaMi.
• Tjenester for ungdom (ledes av Helse Nord RHF) skal gi ungdom mellom 13 og 15 år tilgang til utvalgte helsetjenester på Helsenorge.

De fire regionale helseforetakene samarbeider om innføring av ny AMK-løsning og felles løsning for prehospital EPJ (P-EPJ). P-EPJ er planlagt innført i Helse Nord RHF i løpet av 2023, mens øvrige helseregioner allerede har tatt løsningen i bruk. Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital journal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente viktig informasjon fra pasientens journal prehospitalt styrker pasientsikkerheten.

​

Dagens multimonitorer (avansert overvåkningsutstyr som inkluderer målinger av sirkulasjon og respirasjon hos pasienten) og deres mottaksløsninger driftes nå lokalt / regionalt til dels uten samhandling mellom regionene. Det er gjennomført en nasjonal anskaffelse av nye multimonitorer med felles nasjonal mottaksløsning i allmenn sky. Den nye multimonitorløsningen tilrettelegger for bedre samhandling, og målsettingen er å etablere en plattform som muliggjør samhandling uavhengig av organisatorisk tilhørighet. Helse Vest leder arbeidet, for mer informasjon om tiltaket Multimonitor henvises det til siste rapportering til nasjonal e-helseportefølje.

Dagens IKT-løsninger i de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) er fragmenterte, og muligheten til arbeidsflyt på tvers av sentralene er begrenset. For å imøtekomme behovet for en effektiv og fremtidsrettet AMK-løsning gjennomføres der et interregionalt AMK IKT-prosjekt, som ledes av Helse Vest. Ny AMK-løsning vil bidra til at helsepersonell er bedre rustet til å besvare medisinske nødsamtaler, og AMK-sentralene vil kunne avlaste hverandre i større grad enn i dag (Nasjonal IKT-løsning for AMK i Helse Sør-Øst - Sykehuspartner HF).

Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK) er et prosjekt for anskaffelse, etablering og utskifting av nødnett (ICCS) til en ny og moderne løsning. Dagens kommunikasjonsløsning for helse i nødnett brukes på alle landets AMK, legevaktsentraler og akuttmottak. For å møte dagens - og fremtidens behov har Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) inngått kontrakt med Frequentis AG om leveranse av produktet LifeX 3020. Denne løsningen vil gi økt fleksibilitet, inneha fremtidsrettet funksjonalitet, samt at den vil bli mer kostnadseffektiv å forvalte. Innføring av LifeX vil gjennomføres som et samarbeid mellom lokale prosjekter i regi av kommunene og de regionale helseforetakene, Brukergrensesnittet til LifeX 3020 har større fleksibilitet enn dagens ICCS, og kan tilpasses de ulike brukergruppenes behov, les mer om KAK på HDO sine hjemmesider, Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK) - HDO HF.

​

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets side på ehelse.no. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024, den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Vest planlegger videre innføring i regionene, men dette må koordineresmed primærhelsetjenesten i kommunene i regionen. Tilpasning og innføring må også koordineres med utfasing av forskrivningsmodul (FM) og innføring av medikasjons- og e-reseptmodul med PLL-funksjonalitet i DIPS Arena (se mål 2a)

Helse Nord skal lede samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten skal bygge på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen vil skje tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Helsedirektoratet og Norsk helsenett er sentrale samarbeidspartnere og godkjenningsinstans (Felles Plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)

Helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester med tilgang til kjernejournal kan lese journaldokumenter (epikriser og sammenfatninger, henvisninger, samt svarrapporter for laboratorie- og bildedannende undersøkelser fra pasientjournalen via kjernejournal portal. Så langt er det fastleger og psykologer som kan konsumere dokumenter.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter har gitt tilbakemelding på stor nytte av løsningen, de har lagt vekt på at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende og bidrar til god dialog med pasienter. Innbyggere vil kunne oppleve at helsepersonellet de møter, i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. At informasjonen vil være tilgjengelig er spesielt nyttig i akutte situasjoner prehospitalt. Pasienten slipper å være bærer av egen informasjon og å oppgi samme informasjon flere ganger.

Det planlegges for at helseaktører i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil gjøre sine journaldokumenter tilgjengelig som kilde på sikt.