Direktoratet for e-helse anbefaler en felles journal- og samhandlingsløsning for kommunene
Helsetjenesten i kommunene har et stort behov for bedre journalløsninger og løsninger for bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre kommunale tjenesteområder.
Direktoratet for e-helse anbefaler en felles journal- og samhandlingsløsning for kommunene.
Les rapporten Konseptvalgutredning: Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Innbygger forventer å møte en helsetjeneste som er koordinert og oppdatert på deres helsetilstand. De vil slippe å gi den samme informasjonen flere ganger, og være trygge på at de får riktig helsehjelp. Innbygger forventer også å kunne bidra aktivt i dialogen om egen behandling. Disse forventningene blir ikke innfridd i dag.
Helsepersonell har et stort behov for enklere og sikrere tilgang til pasientinformasjon slik at innbygger ikke utsettes for unødvendig risiko eller påføres skader som burde vært unngått. Kommunenes behov for bedre arbeidsverktøy og bedre samhandling er stort i dag og forsterkes ytterligere i årene som kommer som følge av demografisk utvikling og økte oppgaver i kommunene. Dagens løsninger tilfredsstiller ikke krav til informasjonssikkerhet og personvern.
En felles journal- og samhandlingsløsning
Målet er at alle kommuner, fastleger og andre private avtaleparter utenfor Midt-Norge tar i bruk løsningen. Anbefalingen innebærer at helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil få bedre løsninger for administrasjon, ytelse og dokumentasjon av helsehjelp, i én felles journal. Innbygger vil ha én samlet journal i kommunen, og journalen vil også inneholde nødvendige helseopplysninger fra spesialisthelsetjenesten. Det legges til rette for enklere og sikrere digital samhandling med andre kommunale og statlige tjenester, som NAV, barnevern, PPT og skole.
Vil styrke pasientsikkerheten og gi store ressursbesparelser
En felles og fremtidsrettet journal- og samhandlingsløsning vil gi store ressursbesparelser, redusere feil og skader og gi alle som møter kommunehelsetjenesten bedre og mer helhetlig helsehjelp. For innbygger gir det mulighet til å være mer aktiv i egen helsehjelp og ivareta sine personvernrettigheter.
– Både helsepersonell og pasienter fortjener bedre systemer. Mange pasientskader og feil oppstår grunnet dårlige støtteverktøy til helsepersonell. Nye og bedre løsninger gjør at innbyggere kan få bedre helsehjelp, sier direktør i Direktoratet for e-helse, Christine Bergland.
Oppdraget
Direktoratet for e-helse har utført oppdraget i samarbeid med sektoren og med stort bidrag fra KS og kommunesektoren, utøvende helsepersonell, pasient- og brukerforeninger, spesialisthelsetjenesten og nasjonale helsemyndigheter. Nasjonalt e-helsestyre har vært styringsgruppe for arbeidet og har gitt sin tilslutning til anbefalingen.
Vi har vurdert ulike alternativer før vi konkluderte med vår anbefaling om en felles kommunal journal- og samhandlingsløsning.
Vår anbefaling bygger på de politiske målene om at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasientopplysninger og at innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. God involvering av helsepersonell og pasient- og brukerrepresentanter er en viktig forutsetning for å lykkes.
Videre arbeid
Anbefalingen fra Direktoratet for e-helse skal høsten 2018 gjennom en ekstern kvalitetssikring og deretter en forprosjektfase. Vi vil derfor tidligst kunne starte anskaffelsen av en felles kommunal pasientjournal i 2020/2021 og de første kommunene vil kunne ta løsningen i bruk tidligst i 2023/2024.
– En felles journalløsning for kommunene vil bety en stor forenkling av dagens fragmenterte systemlandskap. Dette vil ta tid, men det kan sammenliknes med andre infrastrukturprosjekter vi kjenner fra andre sektorer, sier Christine Bergland.
Bakgrunn for oppdraget
Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede ulike alternativer for å løse kommunenes behov knyttet til dokumentasjon av helsehjelp, pasient- og brukeradministrasjon og for samhandlingen med øvrig helsetjeneste.
Arbeidet skulle også ta høyde for behovet for samhandling mellom helsetjenesten og andre kommunale og statlige tjenesteområder. Oppdraget spesifiserte at konseptvalgutredningen skal kvalitetssikres i henhold til Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer (KS1).