Helsepersonell i kommunene anbefaler bruk av kjernejournal

Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om innbyggernes helse, og både innbyggene og helsepersonell har tilgang til informasjonen. Tjenesten er tilgjengelig på alle sykehus i Norge, og er i ferd med å bli tatt i bruk i sykehjem og hjemmetjenester i kommunene. Det er bare helsepersonell med tjenstlig behov som får tilgang til en pasients kjernejournal.

– Når helse- og omsorgstjenesten har tilgang til legemiddelinformasjon fra kjernejournal, øker tryggheten for at pasienten får riktig behandling, sier fungerende direktør for avdeling legemidler i Direktoratet for e-helse, Espen Hetty Carlsen. Han er også prosjekteier for prosjektet «Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester» - som er et delprosjekt i Program pasientens legemiddelliste.

Kjernejournal er en av byggeklossene i pasientens legemiddelliste, og innføring av kjernejournal er teknisk nødvendig for at helsepersonell i kommunene skal kunne ta i bruk og få nytte av pasientens legemiddelliste (PLL). Alle leverandørene av de kommunale journalsystemene har gjort nødvendige tilpasninger og er klare for integrering med kjernejournal.

Manglende informasjonsflyt om pasientenes legemiddelbehandling på tvers av virksomhetene i helsetjenesten fører hvert år til uønskede hendelser, og i verste fall feil legemiddelbruk og pasientskader. Målet med pasientens legemiddelliste er tryggere legemiddelbruk, ved at alt helsepersonell som behandler pasienten har tilgang til samme legemiddelliste. Dette prøves for tiden ut i Bergen.

Mange kommuner bruker kjernejournal

Program pasientens legemiddelliste står sammen med de sentrale aktørene i helse- og omsorgssektoren for å lykkes med pasientens legemiddelliste. 136 kommuner bruker nå kjernejournal i helse- og omsorgstjenesten. Målet er at 200 av landet 356 kommuner skal bruke kjernejournal innen utgangen av året.

– Vi er glade for at de ansatte i kommunene som bruker kjernejournal opplever at informasjonen de finner der bidrar til positivt i arbeidshverdagen, sier Espen Hetty Carlsen

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge nytteverdi og høste erfaringer i de kommunene som er i gang med å bruke kjernejournal. Totalt 229 ansatte tilknyttet sykehjem og hjemmetjeneste i 44 forskjellige kommuner deltok, og svarte på spørreundersøkelsen. 24 prosent gjør ukentlige oppslag i kjernejournal, mens ni prosent slår opp i kjernejournal daglig.

Helsepersonell kan spare tid

– Mange ansatte i kommunale omsorgstjenester uten tilgang til kjernejournal bruker mye tid på å samle inn informasjon om hvilke legemidler pasienten skal bruke. I kjernejournal er det oversikt over hvilke legemidler som er skrevet ut på resept til pasienten og utlevert av apotek. Å ha tilgang til denne informasjonen gjør at helsepersonell i hjemmetjenesten og på sykehjem kan bruke tiden de tidligere brukte til å lete, til for eksempel pasientkontakt, sier avdelingsdirektør Espen Hetty Carlsen.

Alle typer kommunale virksomheter i helse- og omsorgstjenesten er representert i undersøkelsen, både hjemmebaserte tjenester, sykehjem med langtidspasienter, sykehjem med korttidspasienter, KAD/ØHD, omsorgsinstitusjoner for barn, unge, eldre, rus og, psykiatri og saksbehandlere fra forvaltningskontor, tjenestekontor og tildelingskontor. Også ulike roller er representert, som sykepleiere, vernepleiere, leger og kliniske farmasøyter.

Bedre kvalitet i pasientbehandlingen

• 63 prosent opplever bedre kvalitet på pasientbehandlingen med tilgang til informasjon fra kjernejournal
• 96 prosent opplever at det er enkelt å finne frem i kjernejournal
• Informasjon om legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell, kritisk informasjon og informasjon om vaksiner ble rangert som den mest relevante informasjonen for helsepersonellet som bruker kjernejournal i kommunene

Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett bruker svarene fra undersøkelsen til å forbedre og justere innholdet i kjernejournal. 18 prosent sier at det er funksjonalitet de savner. I kommentarene oppgis eksempler som bedre format på legemiddellisten, slik at det blir lettere å forstå hvilke medisiner pasienten bruker, eller når legemiddellisten er oppdatert. I tillegg etterspørres dokumentdeling med spesialisthelsetjenesten. Dette er et eget prosjekt i regi av Helse Sør-Øst og Norsk helsenett, og er under utprøving i Oslo.