Mange bruker felles søknadsskjema om helsedata
Etter at nytt felles søknadsskjema ble lansert i desember 2019 har søknadsmottaket i Helsedataprogrammet mottatt 85 søknader om tilgang til helsedata.
Søknadene fordeler seg omtrent likt mellom personidentifiserbare data og anonyme aggregerte data.
Forskere står for om lag 70 prosent av søknadene, etterfulgt av næringsliv og media med henholdsvis 17 og seks prosent av søknadene. 60 prosent av søknadene involverer én datakilde, 20 prosent involverer to datakilder, mens resterende søknader involverer data fra tre eller flere kilder. I seks av søknadene er det søkt om å koble sammen fem eller flere datakilder. Som regel er søknader der det søkes om data fra flere kilder mest komplekse og tidkrevende å behandle.
Norsk pasientregister, Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret er de mest søkte datakildene via nytt felles søknadsskjema.
Hva skjer videre med søknadene
Etter at søknadsmottaket har mottatt søknaden gjøres det en enkel kontroll av søknaden før den sendes til dataansvarlig virksomhet for behandling, det vil si til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet eller Kreftregisteret. Søknadsmottaket samarbeider med registerforvalterne for å koordinere behandlingen og skape gode prosesser for samhandling på tvers av registrene.
På sikt skal det etableres en nasjonal tilgangsforvalter for behandling av søknader med vedtaksmyndighet på vegne av registrene.
