Nasjonalt e-helsestyre med viktige innspill til ny e-helsestrategi
– Jeg har forventninger til at strategien blir tydelig og gir retning. Da kan de ulike aktørene i helse- og omsorgssektoren være trygge på at vi i fellesskap skaper en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, sier Camilla Bruno Dunsæd, kommunedirektør i Kristiansand kommune og leder av Nasjonalt e-helsestyre.
Det var stort engasjement og svært mange gode innspill da Nasjonalt e-helsestyre var samlet hos Direktoratet for e-helse på Skøyen 22. september. Styret samler topplederne i helse- og omsorgssektoren for å samordne e-helseutviklingen i Norge og spiller en sentral rolle i arbeidet med nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren.
På agendaen sto en diskusjon om ambisjon og visjon for strategien. Samtalen gikk blant annet i at e-helse ikke kan reduseres til et spørsmål om teknologi alene og at visjonen for den nye strategien bør strekke seg lenger enn visjonen om «Én innbygger – én journal».
– Sammen skal vi få til økt gjennomføringskraft i sektoren. Med godt samarbeid kan vi legge til rette for digitalisering som skal bidra til trygge og sammenhengende pasientforløp. Da skaper vi en helse- og omsorgstjeneste som kommer både innbyggere og helsepersonell til gode, sier Karl Vestli, divisjonsdirektør for strategi i Direktoratet for e-helse.
– En veiviser for prioritering og retning fremover
– Jeg opplever prosessen knyttet til arbeidet med ny nasjonal e-helsestrategi som god. I det videre arbeidet er det viktig at Nasjonalt e-helsestyre får mulighet til å gi råd om prioriteringer og strategiske valg, sier Dunsæd.
Prosessen med mål- og strategiutvikling startet i møtet med Nasjonalt e-helsestyre og vil fortsette utover høsten og videre i begynnelsen av 2022. For å ramme inn strategiarbeidet skal visjon og ambisjon settes først. Senere vil arbeidet med både strategiske valg og styring og oppfølging komme i gang. Den nye strategien skal gjelde fra 2023.
– Det er viktig å huske at en strategi ikke er et mål i seg selv, men en veiviser for gode prioriteringer og for å peke felles retning fremover. Dagens strategi har vært viktig for å samle e-helseområdet, men basert på analyser ser vi at den i mindre grad har vært avgjørende for å legge føringer og premisser, sier Vestli.
Har jobbet med kartlegging av dagens situasjon
Arbeidet med å få på plass en ny nasjonal e-helsestrategi er godt i gang. I 2021 handler arbeidet om å få på plass et solid kunnskapsgrunnlag, samtidig som vi begynner å se nærmere på selve mål- og strategiutviklingen.
Innsikten om nåsituasjonen baserer seg på en kombinasjon av skrivebordsanalyser og høy grad av involvering.
– Det er viktig for oss å ha en involverende prosess. Dette skal bli hele sektorens strategi, og til grunn for det ligger aktørenes behov, tanker og innspill. Utkast til strategi vil bli sendt på høring neste år. Den nye strategien skal favne dagens og fremtidens utvikling slik at den kan bli et viktig verktøy for hele helse- og omsorgssektoren, sier Vestli.
Så langt i prosessen har om lag 30 virksomheter og mer enn 150 mennesker som representerer ulike deler av helse- og omsorgssektoren vært involvert, deriblant pasient- og brukerforeninger, helsepersonell, forskningsmiljøer og næringsliv.
– Vi har hittil jobbet med å kartlegge og analysere dagens situasjon av e-helseområdet i Norge. Ved å få oversikt over hvordan e-helseområdet ser ut i dag, finner vi også ut hvilket utgangspunkt det gir for den nye strategiperioden og de strategiske valgene som skal fattes, sier Vestli.
Nå skal vi se på fremtidsscenarioer
– I løpet av høsten skal vi lage scenarioer om fremtidens helsetjeneste. Det er ikke et forsøk på å spå hvordan fremtiden blir, men hensikten er å synliggjøre hvordan mulige utviklingsretninger innen e-helse kan spille inn på fremtidens helse- og omsorgstjenester, avslutter Vestli.
Involvering og informasjonsinnhenting fra sektor vil også være sentralt i arbeidet med scenarioene.