Norge tar i bruk europeisk infrastruktur for deling av helsedata

– I første omgang betyr dette at Norge kan ta imot helseopplysninger fra andre EU-land. For eksempel at turister som skader seg på skiferie i Norge kan være trygge på at legevakten har tilgang til sentrale helsedata fra hjemlandet, sier Georg F. Ranhoff, avdelingsdirektør for standardisering i direktoratet.

Europakommisjonens mål er at alle land skal ta i bruk MyHealth@EU innen 2025, men dette er ikke endelig vedtatt i EU.

– I fremtiden vil helsedataene og reseptene dine kunne følge deg på en trygg og enkel måte når du for eksempel skal studere eller jobbe i et annet EØS-land. Enkeltpersoner skal ha full kontroll over egne helsedata. Du skal kunne legge til informasjon, korrigere, begrense tilgang for andre og få informasjon om hvordan dataene brukes, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Avgjørende beredskap

Koronapandemien har vist betydningen av å ha digitale tjenester på helseområdet. Kompliserte regler, strukturer og prosesser i de forskjellige EU-landene gjør det imidlertid vanskelig å få tilgang til og dele data, særlig på tvers av landegrensene.

– Norges deltakelse i MyHealth@EU vil være viktig som beredskap i framtidige kriser og hendelser, sier Georg Ranhoff.

– EU ønsker å legge til rette for at innbyggere kan ta større kontroll over egne helsedata, fremme et indre marked for digitale tjenester og produkter, og skape en sikker og effektiv ramme for bruk av helsedata til forbedring av helse- og omsorgstjenestene, forskning, innovasjon og utforming av regler, sier Ranhoff.

Stegvis tilnærming

Infrastrukturen er en del av Europakommisjonens forslag om å etablere et felles europeisk helsedataområde (European Health Data Space). Forslaget består avto komponenter.

• Den første komponenten skal gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og gi mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Dette kalles MyHealth@EU og innebærer at for eksempel kritisk informasjon og resepter skal utstedes i et felles EU-format.
• Den andre komponenten er et rettslig rammeverk og en desentralisert infrastruktur for gjenbruk av helsedata til forskning, innovasjon, industri og politikkutforming. Dette kalles HealthData@EU og her deltar Norge i utprøvingen.

I Norge er det besluttet å etablere en stegvis tilnærming til etableringen av infrastrukturen MyHealth@EU, dette for å høste erfaringer knyttet til samarbeid med EU og videreutvikle basert på læring og ny innsikt, sier Ranhoff.

Det første steget vil omfatte etablering av infrastruktur for: 

• Etablering av et norsk kontaktpunkt (NCP-B) for å koble seg til den europeiske infrastrukturen for innhenting av helsedata til Norge. 
• Etablering av en løsning som norsk helsepersonell skal kunne spørre om opplysninger som tilhører EU-borgere, i første omgang knyttet til tjenestene ePrescription og Patient Summary.

– Rammeverket for dataområdene MyHealth@EU skal bestå av standarder, verktøy og infrastrukturer. Kontaktpunktene i hvert enkelt land vil ikke lagre helsedata, men gjøre dem tilgjengelige på en sikker og effektiv måte. Rammeverket vil blant annet være nyttig for den nasjonale e-helseutviklingen og norske leverandører, fordi vi tar del i arbeidet med bruk av internasjonale standarder og minstekrav som vil gi økt tilgang til erfaringer og bruk av relevante standarder, som aktørene etterspør, og enklere tilgang til det europeiske markedet, sier Ranhoff

Samarbeid om gode løsninger

Direktoratet for e-helse er koordinerende myndighet på det internasjonale e-helseområdet. Direktoratet og Norsk Helsenett SF er i gang med MyHealth@EU – prosjektet. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har direktoratet det overordnede prosjekteierskapet, og vil være det primære kontaktpunktet ut mot EU. Norsk Helsenett SF er ansvarlig for å etablere, teste og drifte nasjonalt kontaktpunkt for MyHealth@EU (NCP-B), og videreutvikle de nasjonale e-helseløsningene i tråd med fastsatte planer.