Ny samarbeidsmodell for internasjonale standarder

– Vi ser et økt behov for standardisering i Norge. Standardiseringen må skje raskere og må kunne utnytte innovasjon på nye områder. For å oppnå dette er det behov for en modell som setter fart og retning på arbeidet med internasjonale standarder i Norge, sier Lucie Aunan, divisjonsdirektør for samhandling.

Direktoratet for e-helse har derfor jobbet med å videreutvikle måten vi jobber med standardisering på e-helsefeltet på og beskrevet dette i en samarbeidsmodell for internasjonale standarder.

– Standardisering er en kontinuerlig prosess som krever godt samarbeid og god forankring. Resultatet blir best når aktørene i helse- og omsorgssektoren, leverandører, innbyggere og helsepersonell jobber sammen og får mulighet til å løfte sine behov tidlig i prosessen, sier Aunan.

Derfor beskriver den nye samarbeidsmodellen roller, ansvar og prosesser i arbeidet med å tilpasse og forvalte internasjonale e-helsestandarder i helse- og omsorgssektoren, slik at dette blir tydelig og forutsigbart.

Standardiseringen foregår der behovene oppstår

Gode standarder forenkler digitaliseringen av arbeidsprosesser i helse- og omsorgssektoren. De er en forutsetning for å sikre god sammenheng i pasientforløpene. De siste tjue årene har hovedfokuset i Norge vært å standardisere meldinger som sendes mellom ulike virksomheter, sentrale løsninger og kodeverkene. Dette har vært sentraliserte og myndighetsstyrte prosesser.

– Dagens praksis er ikke egnet til å skalere opp på nasjonalt nivå. For eksempel må virksomheter som tar i bruk internasjonale standarder dele erfaringene, slik at andre kan dra nytte av dem. Samarbeidsmodellen bidrar til at standardiseringsoppgavene fordeles på en litt annen måte enn de tradisjonelt har vært fordelt, sier Aunan.

– Teknologien har utviklet seg mye i løpet av disse årene, og det skjer stadig nye teknologiske fremskritt. Dette har ført til nye muligheter for deling av data, men for å utnytte mulighetene må virksomhetene ta i bruk de samme standardene. Behovet for standarder øker og stadig mer av utviklingen og forvaltningen av standardene vil bli gjort av aktørene selv. Flere aktører og prosjekter i sektoren har begynt å tilpasse internasjonale standarder til konkrete behov.

– Standardisering er samarbeid i praksis

Direktoratet for e-helse skal fortsatt gi føringer, grunnleggende krav til retning for utvikling og bruk av standarder. Direktoratet vil også legge til rette for nasjonal koordinering i regi av NHN og for deling blant aktørene i sektoren.

– Vi skal bidra til at standardiseringsarbeidet skjer smidig og stegvis. Samtidig spiller fagmiljøer i sektoren, innbyggere, helsepersonell og standardiseringsorganisasjonene viktige roller for at vi skal lykkes. Standardisering er samarbeid i praksis, forklarer Aunan.

Det er dette samarbeidet og samspillet som er blitt tydeliggjort i den nye modellen.

Standardiseringsorganisasjonene legger til rette for at internasjonale standarder utvikles i tråd med behovene i Norge, og bidrar til kunnskap, informasjonsflyt og koordinering i bruk og forvaltning av standarder.

– Fagmiljøene i sektoren har betydelige muligheter for påvirkning. De bestiller og former tekniske løsninger basert på anbefalte standarder og føringer fra myndighetene, og behovene de fanger opp blant helsepersonell og innbyggere, sier divisjonsdirektøren

Basert på europeisk samarbeid

– Erfaringer fra bruken av internasjonale standarder i andre land har lært oss at gjenbruk av internasjonale standarder til nasjonale formål er fremtidsrettet og godt egnet for digitale helse- og omsorgstjenester, sier Aunan.

Sektoren ønsker økt bruk av internasjonale standarder og vi mener dette er en forutsetning og driver for innovasjon, spesielt innen samhandling. EU har styrket sitt arbeid innen e-helse de siste årene og arbeidet med det europeiske helsedatasamarbeidet EHDS (lenke til HOD) har gjort standardisering og normering enda mer aktuelt. Erfaringene etter pandemien viser at når vi går i samme retning som resten av Europa, vil samarbeid og erfaringsutveksling bli enklere.

Samarbeidsmodellen legger til rette for å styrke norsk deltakelse på internasjonale arenaer for samarbeid om standardisering, blant annet ved at vi åpner for bredere deltakelse fra sektoren. Det vil framover være særlig viktig å følge EUs arbeid. Deltakelse i internasjonalt samarbeid er et viktig virkemiddel for at internasjonale standarder skal tas i bruk.

Tiltak for å realisere modellen

Direktoratet for e-helse har utarbeidet samarbeidsmodellen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Modellen bygger videre på Plan for internasjonale standarder 2021-2024 hvor det skisseres at flere aktører vil, i tiden fremover, stå for utvikling og forvaltning av standarder.

I modellen beskrives flere tiltak som må settes i gang for å realisere modellen. Tiltakene skal bidra til å gå fra dagens situasjon til ønsket tilstand, og beskriver behov som må dekkes for å få til et effektivt samarbeid om standardisering. Samlet sett skal tiltakene bidra til å iverksette samarbeidsmodellen gjennom å:

• Legge til rette for nødvendig kunnskap og informasjonsflyt i sektoren.
• Videreutvikle roller i modellen, spesielt der det er uklarheter eller utviklingspotensial.
• Styrke og etablere organer med ansvar for å koordinere prosesser knyttet til
  • utvikling og bruk av internasjonale standarder
  • tilpasning og forvaltning av norske profiler
• Etablere drift og forvaltning av modellen.

Samarbeidsmodellen og tilhørende tiltak skal realiseres stegvis i samarbeid med aktørene i sektoren. Effekten skal evalueres underveis.

– Dette gjør at vi sammen kan utvikle modellen videre basert på erfaringene som gjøres, sier Aunan.