Ny veileder om standarder for identifikasjon og sporbarhet i helse- og omsorgssektoren
Direktoratet for e-helse har nå publisert Veileder for bruk av GS1-standarder for identifikasjon og sporbarhet på ehelse.no.
Målet med veilederen er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til at standarder for identifikasjon og sporing tas i bruk av så mange som mulig. Dette vil legge til rette for sporing på tvers av regioner og helseforetak og mellom ulike aktører i helsesektoren, som for eksempel legemiddelprodusenter, apotek og andre virksomheter. Veilederen er utviklet i samarbeid med Helse Sør-Øst og Helse Vest. Helse Midt og Helse Nord har fått dokumentet til informasjon og har kommet med innspill.
– GS1-standardene gir oss muligheter til å øke pasientsikkerheten og til å bedre ressursstyringen, som igjen vil redusere kostnader. En vinn-vinn situasjon for alle parter! Dette sier Øivind Skeidsvoll Solvang, som er fagansvarlig for informasjonsarkitektur i Helse Vest.
– Ved å benytte flere av standardene i sammenheng, vil Helse Vest få en god sporingshistorikk, som blant annet kan benyttes ved tilbakekalling av feil eller mangler på implantater, medikament og utstyr. Det er sjelden vi ser så åpenbare sammenhenger mellom informasjonsstandarder og gevinster for pasientene og for sykehusene, sier Solvang.
Det er den internasjonale organisasjonen GS1 (se faktaramme) som utvikler og forvalter flere av disse standardene.
– Den praktiske nytten er svært stor, sier Jon Gupta, spesialrådgiver for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst:
– Å "bippe" pasientarmbåndet, ansattkortet og legemiddelet ved sengekanten vil bidra til å redusere feilmedisinering og kan fjerne en tidstyv i helsepersonellets hverdag. Det samme gjelder medisinsk utstyr når det flyttes rundt på sykehuset. Her vil det bidra til å fjerne unødvendig tid som helsepersonell bruker for å lete etter det utstyret de trenger, sier Gupta.
Dekker et behov i sektoren
Sykehussektoren har stor vareflyt, store lagre og aktiv forsyning. Dette stiller store krav til effektivitet og presis sporing av legemidler og medisinsk utstyr.
– Pasientene må få riktige legemidler til riktig tid. En løsning med unik merking av både legemidler, pasienter og helsepersonell bidrar til å sikre dette, samtidig som vi vil kunne forebygge misbruk og redusere svinn, sier seksjonssjef Trond Frisvold i Direktoratet for e-helse.
– Helseforetakene og regionene låner hverandre medisinsk utstyr. For å kunne koble lokaliteter og pasienter, er det helt avgjørende at utstyret har en unik identifikator. Da blir det mulig å spore tilbake til tidligere bruk, for eksempel ved funn av infisert utstyr, sier han.
Veilederens anbefalinger
Veilederen anbefaler at sektoren tar i bruk et sett med GS1-standarder for å kunne identifisere pasienter og helsepersonell, legemidler, medisinsk utstyr og lokaliteter ved hjelp av strekkoder, RFID ("tæpping") eller QR-koder. Vanligvis vil en identifikasjonsstandard bli kombinert med en eller flere standarder for innhenting og deling av data, for eksempel strekkoder eller QR-koder. Dette er også noe GS1 har standarder for.
Personvernforordningen (GDPR) gjelder alltid der standardene innebærer behandling av personopplysninger. Den enkelte virksomhet har ansvar for å følge personvernregelverket og helselovgivningen.
Internasjonal standard
EU-regelverket krever at alt medisinsk utstyr som tas i bruk har en unik kode, noe som er viktig for sporing og tilbakekalling av for eksempel implantater. EU krever også at alle legemidler skal være merket med QR-kode. EU-kravene gjelder også for Norge.
GS1 er utpekt av Europakommisjonen som utsteder av unike koder i den nye forskriften om medisinsk utstyr. EUs legemiddeldatabase inneholder standardisert informasjon om legemidler, produkter, organisasjon og referanseverdier.
Om GS1 For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, må de bruke samme "språk". GS1-standardene er et felles system som blir forstått på tvers av bransjer og landegrenser. |
---|