Støtter forslag til e-helselov

Gjennom et forslag til ny e-helse lov og endring IKT-standardforskriften vil departementet ha endringer for å sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak. De legger opp til en tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring.

Fristen for å komme med høringsinnspill til lovforslaget går ut i dag.

Les Direktoratet for e-helses høringsuttalelse i sin helhet her (PDF).

Behov for fundamentale endringer

OECD-rapporten Helse i det 21. århundre peker på at helse- og omsorgssektoren ligger 10-15 år bak andre sektorer og bransjer i å utnytte potensialet i elektroniske data og digital teknologi. Strukturer som ble etablert i den før-digitale tiden trekkes frem som en forklaring. Lover, organisering, finansierings- og styringsmodeller er ikke tilpasset en digital virkelighet, og OECD anbefaler fundamentale endringer og modige politiske beslutninger. 

- Dette lovforslaget er et av mange viktige virkemidler som departementet tar i bruk for å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren, sier Bergland. Direktoratet har i sitt høringssvar gitt innspill til flere paragrafer i lovforslaget. 

Vil ha bedre nasjonal samordning

Lovforslaget vil pålegge aktørene som planlegger e-helsetiltak med nasjonal betydning å forelegge planene for direktoratet, som vurderer om prosjektet skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen.

- Dette er viktig for å få bedre samordning. Mer kunnskapsdeling om e-helsetiltakene som planlegges nasjonalt, regionalt og lokalt vil bidra til bedre koordinering og samarbeid, og gi økt gjennomføringskraft. Avhengigheter mellom tiltak og gjenbruksmuligheter blir bedre synlige, sier Bergland. Hun forteller at direktoratet i samarbeid med sektoren vil jobbe med hvordan denne rapporteringen kan skje på en hensiktsmessig måte. 

- En mer helhetlig e-helseutvikling, med løsninger som samhandler mellom forvaltningsnivåene, gir gevinster for både pasienter og helsepersonell, påpeker hun. 

Plikt til å gjør nasjonale e-helseløsninger tilgjengelig

Gjennom lovforslaget vil HOD gi Norsk Helsenett SF plikt til å gjøre de nasjonale e-helseløsningene e-resept, kjernejournal, helsenett og helsenorge.no tilgjengelig for helse- og omsorgstjenesten. Lovforslaget inneholder også hjemmel for å gi kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester på vegne av disse,  plikt til å gjøre løsningene tilgjengelige i virksomheten.

- Løsningene er etablert for å støtte helse- og omsorgstjenesten i oppfyllelsen av sørge-for-ansvaret og bør benyttes når det er relevant for å yte gode tjenester. Vi støtter derfor dette forslaget. Detaljering av hvilke virksomheter som skal tilgjengeliggjøre hvilke løsninger vil bli fastsatt i forskrift. Dette er en god tilnærming der forslag til konkrete forpliktelser for ulike virksomheter og grupper av personell vil bli utredet nærmere og gjenstand for egen høring, sier Bergland. 

Obligatorisk samfinansiering av nasjonale løsninger

I lovforslaget ligger det også inne en plikt for kommuner og regionale helsefortak til å betale Norsk helsenett for at de nasjonale e-helseløsninger e-resept, kjernejournal, helsenorge.no  og helsenettet (inkludert grunndata og helseID) gjøres tilgjengelige. Det er behov for fleksible og robuste finansieringsmodeller som sikrer forsvarlig drift og forvaltning uten at det går ut over videreutvikling av løsningene. 

- Vi støtter forslaget om videreføring og tilpasning av medlemsavgiften for helsenettet og at det gis hjemmel for en ny samfinansieringsmodell for forvaltning og drift av e-resept, kjernejournal og helsenorge.no, sier Bergland. 

Lovfesting av direktoratets hovedoppgaver

I forslaget til e-helselov lovfestes Direktoratet for e-helses hovedoppgaver.

-  Det er viktig at vår rolle og sentrale oppgaver lovfestes, da dette i seg selv bidrar til en tydeliggjøring av en myndighetsrolle. Nødvendigheten av dette har vært påpekt i en rekke utredninger og rapporter, sier Bergland.