Utvikler nye samhandlingsløsninger

Skal helseinformasjon om deg og meg være tilgjengelig for helsepersonell når de trenger den, må informasjonen kunne deles mellom de som behandler oss, enten det er i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten. Dette er selve kjernen i helhetlig samhandling, og vil gi oss bedre og tryggere behandling.

– I 2021 har Stortinget derfor bevilget 189 millioner kroner til å utvikle digitale samhandlingsløsninger som gjør at pasientinformasjonen kan deles sikkert og effektivt mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Vi er helt i startfasen av programmet, og alle planene er ikke klare. Men program helhetlig samhandling handler om å få til god informasjonsflyt i helsetjenesten, og størstedelen av bevilgningen vil gå til utvikling av løsninger som skal oppnå nettopp dette, forteller Hans Løwe Larsen, fungerende divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Det er allerede etablert flere slike samhandlingsløsninger som Helsenorge, kjernejournal, e-resept, meldingsutveksling, grunndata og HelseID, og kodeverk og terminologier som brukes for at systemene kan "snakke sammen".

Nasjonal tilgang til lab- og radiologisvar

Først ut er arbeidet med å levere en Nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og radiologisvar (NILAR). Tjenesten vil gi helsepersonell og pasienter trygg og sikker tilgang til alle typer laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. 

I dag må prøvesvar ofte deles manuelt. Det er kun den som har bestilt undersøkelsen som får svaret, og andre behandlere må derfor etterspørre prøvesvar via brev eller på telefon. NILAR skal løse behovet for å dele prøvesvar på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Den nasjonale tjenesten kan løses på flere måter, hvor et alternativ er at alle laboratorier sender en automatisk kopi av prøvesvar til en felles nasjonal database. Svarene blir deretter tilgjengeliggjort for helsepersonell i kjernejournal og for pasient på Helsenorge.no. Innbyggerne får raskere tilgang til prøvesvar, og dermed kan de i større grad slippe å vente på brev eller neste konsultasjon hos lege. Om prøvesvarene inneholder alvorlige resultater, vil helsepersonellet likevel få mulighet til å kontakte pasienten først. Helsepersonell kan sammenligne prøvesvar med tilsvarende undersøkelser, gjennomført på et tidligere tidspunkt og i en annen del av helsetjenesten. I tillegg vil det legges til rette for at journalløsninger kan snakke direkte med NILAR, slik at disse prøvesvarene på sikt fremstår som en del av pasientjournalen.

For å nå målet om en mer helhetlig og samhandlende helse- og omsorgstjeneste krever det innsats og endring på flere nivåer, juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk. En NILAR-løsning med sentral lagring av kopien vil for eksempel kreve regelverksutvikling. Planen er at NILAR tilgjengeliggjøres mot slutten av 2022.

– Raskere tilgang til koronaprøvesvar gir blant annet bedre smittevern i den daglige håndteringen av pandemien. Ved å avklare mistenkelige funn, eller oppdage trender i prøvesvarene som kan tyde på sykdom, vil en nasjonal tjeneste for lab- og radiologisvar bidra til raskere diagnostisering, sier Løwe Larsen.

Trygg og sikker dokument- og datadeling

Når vi skal dele pasientinformasjon, blir det å ivareta pasientens informasjonssikkerhet og personvern avgjørende. Derfor skal også grunndata- og tillitstjenester som allerede er etablert videreutvikles. Dette vil legge selve grunnlaget for trygg og sikker dokument- og datadeling i hele helse- og omsorgssektoren. Prosjektet som skal realiseres har fått navn Tillitstjenester, API og Grunndata (TAG). Første leveranse i prosjektet blir å ferdigstille utprøving og evaluering av dokumentdeling via kjernejournal, og skal levere nødvendige tillitstjenester for å bredde ut dokumentdeling via kjernejournal til resten av helsesektoren.

–  Med tillitstjenester i helsesektoren mener vi styring av tilganger slik at pasienten kan være trygg på at sensitiv informasjon kun leses og deles av helsepersonell som er en del av behandlingsløpet. Et eksempel på dette er videreutvikling av helsetjenestens felles påloggingsløsning, HelseID, som tillitstjeneste. Et annet tiltak er videreutvikling av nasjonal personvernkomponent, som vil gi sikrere, enklere og mer effektiv håndtering av innbyggerens personvern i møte med helsetjenesten, forteller Løwe Larsen.

Ut over disse løsningene vil det bli utviklet API-håndtering. API-håndtering er en sentral del av arkitekturen for datadeling i helsetjenesten, og denne løsningen vil tilby aktørene i sektoren oversikt over og sikker bruk av APIene i samhandlingsløsningene. Det jobbes også med et forprosjekt hvor direktoratet skal vurdere hvilke nye tjenester og løsninger som må utvikles for å nå målet om en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste.

–  Arbeidet vi nå går i gang med skal danne grunnlaget for videreutvikling av tjenester. Det er helt nødvendig at vi har infrastruktur og løsninger i bunnen for å utvikle nye og effektive løsninger for brukerne. En bærekraftig helsetjeneste krever store endringer. Koronapandemien har styrket både behovet, mulighetene og motivasjonen for dette, og vil ta med oss viktig læring fra 2020 som vil prege både prioriteringer og investeringsvilje i årene som kommer. Da er vi helt avhengig av et tett samarbeid med aktørene i sektor. Sammen skal vi komme frem til de endringene som kreves på kort og lang sikt, avslutter Løwe Larsen.

Tett samarbeid med Norsk Helsenett og aktørene i helsesektoren

Alt arbeidet er samlet i et program som ledes av Direktoratet for e-helse. Programmet har fått navn helhetlig samhandling. Norsk Helsenett vil ha ansvaret for utviklingsarbeidet, og arbeidet med prosjektene i program helhetlig samhandling skal skje stegvis og i tett samarbeid med hele helsesektoren, KS og kommunene og leverandørmarkedet.

Program helhetlig samhandling – i steg 1 skal vi levere:

• Modernisering og videreutvikling av tillits- og grunndatatjenester:
  • Utvikling av HelseID som tillitstjeneste
  • Videreutvikle nasjonal personvernkomponent
  • Etablering av API håndtering
  • Etablering av grunndatatjenestene Virksomhet og Personell
  • Tillitstjenester for å bredde ut dokumentdeling via kjernejournal
• Nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar
• Plan for kommende steg - Les mer om oppdragsbeskrivelse for forprosjektet.

Program helhetlig samhandling vil sammen med Akson journal, Helseplattformen i Midt-Norge og journalløsningene på sykehusene utgjøre veien frem mot målet i stortingsmeldingen én innbygger - én journal.