Statsbudsjettet 2021: Viktig milepæl i realiseringen av Akson

– Dette er en gledens dag, først og fremst for pasienter og innbyggere. Det foreslåtte statsbudsjettet er en fantastisk anerkjennelse av arbeidet som kommunene, KS, helsepersonell, fag- og interesseorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, pasient- og brukerforeninger og nasjonale myndighetsorganer har bidratt med sammen i arbeidet med Akson, sier Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.

– Fremtidige generasjoner fortjener at vi tenker stort og gjør et betydelig digitalt løft i en sektor som ligger 10-15 år bak andre sektorer. Statsbudsjettet markerer derfor en viktig milepæl for det videre arbeid med Akson, fortsetter Bergland.

Helhetlig samhandling og Akson journal vil sammen med etableringen av Helseplattformen i Midt-Norge og videreutvikling av eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten, utgjøre veikartet for realisering av målbildet i stortingsmeldingen én innbygger – én journal.

En helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste gjennom Akson journal

Før sommeren vedtok 186 kommuner å signere en intensjonserklæring for felles kommunal journalløsning, Akson journal. Det vitner om stor oppslutning, noe som gir regjeringen trygghet for kommunene stiller seg bak målene for det videre arbeidet med å realisere Akson journal og samhandlingsløsninger. I dag har regjeringen foreslått å bevilge 93 millioner kroner til arbeidet med Akson journal i 2021.

Befolkningen blir stadig eldre og sykdomsbildene mer komplekse. Dersom dagens utvikling i bruk av helse- og omsorgstjenester fortsetter, vil det oppstå et betydelig underskudd av helsepersonell. Utfordringene for kommunene forsterkes ytterligere av økt ansvarsoverføring som følge av samhandlingsreformen, og mål om at en større andel av tjenestene ytes nær der innbygger bor. Samtidig blir innbyggerne og pasientene mer digitale og har høyere forventning til sammenhengende helsetjenester.

Med Akson journal får kommunene utenfor Midt-Norge en felles kommunal journalløsning. Dette betyr at innbyggerne vil møte en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste hvor legevakt, fastlege, hjemmetjenesten, helsestasjoner og andre kommunale tjenester som yter helsehjelp, jobber i samme løsning og har oppdatert og riktig informasjon om innbyggernes sykdomshistorikk.

Akson journal vil gi innbyggere bedre og tryggere behandling, og helsepersonell vil få bedre arbeidsverktøy som gir dem god og riktig informasjon når de trenger det. Kommunene vil få et mer effektivt og oversiktlig tjenestetilbud, med verktøy som gjør det lettere å styre ressursene, gjennomføre forbedringer og ivareta pasientsikkerheten.

Helhetlig samhandling for å sy helsesektoren sammen

For å sy det hele sammen skal Direktoratet for e-helse nå jobbe videre med helhetlig samhandling.  I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 189 millioner kroner til dette arbeidet i 2021.

Målet er at Akson journal, Helseplattformen i Midt-Norge og sykehus i hele landet skal samhandle på tvers og snakke sammen med andre digitale løsninger i Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Dette vil gjøre samfunnet enda bedre rustet til å håndtere en ny pandemisituasjon lik koronakrisen Norge står midt oppe i nå.

– Med utgangspunkt i helsefaget, med teknologien som muliggjører og i tett samarbeid med pasienter, helsepersonell, kommuner, sykehus og næringen skal Direktoratet for e-helse levere premissene for de gode løsningene, slik at samfunnet er rustet for fremtidens behov i helsesektoren, sier Bergland.

Innovasjonsinvitasjon til næringen

En vellykket anskaffelse av en åpen journalplattform med kjernefunksjonalitet for helsepersonell og innbyggere vil kunne legge til rette for den ønskede innovasjonen og næringsutviklingen.

Direktoratet for e-helse har anbefalt at kommunene, gjennom et felleseid selskap, Akson journal, inngår kontrakt med én hovedleverandør av selve journalplattformen. Hovedleverandøren kan ha med seg underleverandører eller samarbeidspartnere som leverer deler av funksjonaliteten som etterspørres. Videre har direktoratet pekt på muligheten for anskaffelser av nødvendig tilleggsfunksjonalitet.

– Dagens journaljungel gjør det ikke lett for leverandører av løsninger for eksempel digital hjemmeoppfølging. Disse må nå integrere løsningene mot de ulike journalsystemene i kommunen, og hver kommune kan ha opptil syv slike. Det er svært utfordrende å skalere dette opp til et nasjonalt nivå når prosessene med integrasjon mot eksisterende løsninger er så omfattende. Ved å bygge en solid plattform kan vi legge grunnlaget for et levedyktig hjemmemarked slik at løsninger kan gå fra pilot til full skalering, sier Bergland.

Det er også flere typer tilleggsfunksjonalitet der det er forventet omfattende innovasjon. Telemedisin, digital hjemmeoppfølging, helseanalyse og løsninger for beslutningsstøtte med bruk av kunstig intelligens er noen av segmentene som forventes å vokse raskt de kommende årene.

– Leverandørindustrien i Norge kan utnytte disse vekstmulighetene. For at Akson skal lykkes er kommunesektoren og vi avhengig av et tett og godt samarbeid med leverandørindustrien, og av at aktørene bidrar med kompetanse og tjenesteutvikling, ikke bare produkt. Vi ser frem til et fruktbart samarbeid i realiseringen av Akson og håper leverandørene nå velger å melde seg på, avslutter Christine Bergland.