Prinsipper for endring i Norsk klinisk prosedyrekodeverk (NKPK)

Vi er avhengige av innspill fra fagmiljø for å holde kodeverket relevant. Her beskriver vi de viktigste vurderingene som gjøres ved endringsforslag, men merk at unntak fra reglene kan forekomme.

Skal dette kodes?

Vi ønsker å holde kodingsbyrden så lav som mulig. Grunnleggende aktiviteter som utføres for et flertall av pasientene skal ikke kodes. Eksempler på dette er:

Vanlig klinisk undersøkelse og samtale med pasienten.
Mindre prosedyrer som EKG-taking, blodprøvetakning eller skifte av plaster.

Er det behov for en presis kode?

Nye koder kan opprettes når det ikke er mulig å benytte eksisterende koder eller kodekombinasjoner for å beskrive aktiviteten. Behovet for en egen, presis kode støttes av følgende:

det utføres minst 50 prosedyrer per år på landsbasis, helst på flere enheter (flere RHF eller HF)
at prosedyren ikke er utprøvende eller del av forskningsprosjekt
prosedyren støttes av fagmiljø (for eksempel profesjonsforening, kompetansesenter eller akademisk fagmiljø)

Hvor passer koden inn?

Nye koder skal plasseres logisk i kodeverkets kontekst. Det betyr at kodens tall og bokstaver skal forholde seg til meningsinnholdet formulert i kategorier, kapitler og tallverdier.

Mer om dette finner dere bak FinnKodes fane tabellvisning og i Kodeveiledningens kapittel om klassifikasjonens struktur.

Hva skal koden hete?

Kodeteksten skal:

utformes med norske ord og begrep
gi samme innholdsforståelse over tid og ikke knyttes til dagens organisering av tjenester eller produktnavn
dekke en hel aktivitet, altså at prosedyren er relevant å utføre som selvstendig aktivitet

Kodeteksten skal ikke:

være helt eller delvis duplikat av en eksisterende kode
omtale indikasjon eller årsak til prosedyren utføres
inneholde krav til kompetanse eller autorisering av helsepersonell
inneholde administrative opplysninger, for eksempel knyttet til type konsultasjon, antall eller kostnad.

Et grunnleggende prinsipp er at prosedyrekoden utformes uavhengig av finansieringshensyn slik at prosedyrekodene gir en riktig aktivitetsoversikt.

Det er unntaksvis koder som må opprettes av finansielle hensyn, dette vurderes da samlet av Helsedirektoratets avdeling for Finansiering og Avdeling Helsefaglig kodeverk.

Eksempel

Ny kode ZXL 20 Implantasjon av individuelt utformet protese (customized)
Inkl.: 3D-printet protese

Vurderinger som ligger til grunn:

Vi har brukt den norske og generiske formuleringen "Implantasjon av individuelt utformet protese" i stedet for navn som for eksempel "tantalum augment proteser".
Vi har likevel tatt med tekst i parentes i kodeteksten for å gjøre kodebruk mer intuitivt (fordi man ikke alltid ser undertekst når man søker på koder i de elektroniske journalsystemene)
Vi har lagt til forklarende undertekst.
Vi har ikke presisert anatomisk region, fordi dette er sjeldne inngrep og risikerer å "forsvinne" i statistikken dersom det er svært lavt volumtall.
Vi har valgt å opprette dette som en tilleggskode i Kapittel Z Tilleggskoder, under " ZX Forskjellige forhold ved operative inngrep" og "ZXL Implantasjon av proteser og kunstig materiale".

Ved endring av eksisterende koder

For at det skal være mulig å benytte kodene til å følge aktiviteten i helsevesenet tilbake i tid må en kode bety det samme innenfor datidens medisinske forståelse av kodeteksten. Om dette er vanskelig må vi ofte utføre en kodesplitt. Da inaktiverer vi den eksisterende koden og oppretter i stedet to eller flere nye koder.

Dette er typisk hvis et behov er å gi økt presisering, eller hvis man har et behov som er et delvis duplikat av en eksisterende kode.

Vær oppmerksom på at det å flytte en kode i kodeverket også kan gi endret meningsinnhold, siden man må ta høyde for at koden også passer under overskriftene man plasserer koden under – altså i kodeverkets logiske kontekst.

Inaktivering av koder

Noen prosedyrer vil etter hvert bli utdatert. Slike koder blir inaktivert etter innspill fra fagmiljø og innhenting av tall på bruk fra Norsk pasientregister. Kodene vil likevel gjenfinnes i historiske data for forskning og sammenlikning.

Direktoratet for e-helse blir en del av Helsedirektoratet