Hopp til hovedinnhold

Direktoratet for e-helse blir en del av Helsedirektoratet

Fra 01.01.2024 er vi en del av Helsedirektoratet. Frem til juni vil vi jobbe med å overføre innholdet på denne siden til helsedirektoratet.no. Les mer om sammenslåingen her.

Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester (Program pasientens legemiddelliste)

Kjernejournal innføres i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Fase
Gjennomføring
Tiltakseier
Sist oppdatert
16. juni 2020

Ser du etter kjernejournalen din? På helsenorge.no kan du logge inn og se din kjernejournal for deg som innbygger.

Prosjektet "KJ-SHT" (Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester) skal koordinere arbeidet med innføring av kjernejournal. Prosjektet samarbeider tett med EPJ-leverandørene i pleie- og omsorgssektoren og med KS, og er ett av fire prosjekter i Program pasientens legemiddelliste.

36 kommuner nå har tatt i bruk kjernejournal for sykehjem og hjemmetjenester, og det er tilrettelagt for at ytterligere 19 kommuner kan ta kjernejournalen i bruk. 

Alle tre leverandører til kommunene har løsningen, slik at alle kommuner kan få kjernejournalen.

Bakgrunn og behov

Den nasjonale e-helseløsningen kjernejournal er tatt i bruk av fastleger, legevakter og sykehus. Men helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgssektor har til nå ikke hatt tilgang.
Med tilgang til kjernejournal vil helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten se sentrale legemiddelopplysninger og annen informasjon om pasienten.

Innhold i kjernejournal:

• LEGEMIDLER
Legemidler på resept som pasienten har fått utlevert fra apotek i Norge, papir-, telefon- og e-resepter. Gyldige e-resepter. Legemidler i bruk (LiB) for pasienter med elektronisk multidose. Reseptbelagte næringsmidler- og forbruksmateriell. Historikk 3 år.
Datakilde: Reseptformidleren

• KRITISK INFORMASJON
Informasjon om sykdom/lidelse som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og der den mangler kan medføre fare for pasientskade eller forsinket behandling.
Datakilder: Legen, i samråd med pasienten. I tillegg kan sykepleier registrere utvalgte behandlinger og implantater, og psykolog kan registrere psykiatrisk kriseplan.

• PASIENTENS REGISTRERINGER
Nærmeste pårørende, andre helsekontakter enn fastlege, arbeidsgiver, sykdommer, donorkort, vansker med syn eller hørsel, behov for tolk.
Datakilder: Pasienten selv eller helsepersonell på vegne av pasienten/ Veiledning helsenorge.no.

• JOURNALDOKUMENTER
Dokumentdeling på nasjonalt plan. Oversikt over hvilke journaldokumenter som er tilgjengelig fra tilknyttede dokumentkilder og funksjonalitet for å hente/vise disse. Kliniske dokumenter, som f.eks. epikriser og sammenfatninger deles på tvers av RHF-er og primær- og spesialisthelsetjenesten.
Datakilde: Helse Sør-Øst (utprøvingsfasen) før alle RHF-er og primær- og spesialisthelsetjenesten trinnvis tilknytes som kilde (utprøving planlagt i løpet av 2020)

• OVERSIKT OVER BESØK I SPESIALISTHELSETJENESTEN
Tid og sted for kontakt med spesialisthelsetjenesten (opphold på sykehus, behandling ved poliklinikk og spesialist). Historikk fra 2008.
Datakilde: Norsk pasientregister (NPR).

• OM PASIENTEN
Navn, adresse, familie, foreldreansvar, sivilstand, fastlege/-vikar (historikk 3 år).
Datakilder: Folkeregisteret, Fastlegeregisteret, Difis kontakt- og reservasjonsregisteraktregister.

Det er også et pågående prosjekt i Norsk Helsenett, i samarbeid med Helsedirektoratet, om å utvikle, tilgjengeliggjøre og prøve ut digitale behandlingsplaner i kjernejournal.
Kjernejournal har som målbilde at hele helsesektoren har tilgang, dette for at gevinstene og nytten kan tas fullt ut. Det er derfor av betydning for også pasienter og eksisterende brukere av kjernejournal at den delen av helsetjenesten som mangler tilgang til opplysningene i kjernejournal i dag får det. Det betyr at pleie- og omsorgstjenesten også kan bidra til f.eks. å registrere kritisk info på pasientene.
Tilgang til kjernejournal krever innlogging med elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå, med alternativer som Buypass, Commfides eller BankID.

Forventede gevinster

Kjernejournal forventes å gi nytte og gevinster på disse områdene:
•    Helsepersonell vil få bedre tilgang til sentrale oppdaterte opplysninger om legemidler for sine pasienter
•    Færre pasientskader som følge av uheldig bruk av legemidler 
•    Helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester får mulighet til å dele kritiske og viktige opplysninger om sine pasienter med øvrige helsetjeneste 
•    Pasienter som følges opp av helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester har trygghet for at viktige opplysninger om dem også deles med deres primære behandlere
•    Person- og helseopplysninger som i dag deles ved utskrift av dokumentasjon som følger med pasienten eller som sendes på fax kan deles på sikrere måte via kjernejournal. 
•    Helsepersonell vil spare tid på å innhente og kvalitetssikre opplysninger om pasienten

Berørte aktører

Hovedaktørene er ledere og helsepersonell i kommunal helse- og omsorgssektor. Andre aktører vil bistå i innføringen, for eksempel EPJ-leverandørene og KS.

Fase
Gjennomføring
Tiltakseier
Sist oppdatert
16. juni 2020