Utredning om adressering av elektroniske meldinger

Last ned Utredning om adressering av elektroniske meldinger (pdf)

Sammendrag av rapporten

Elektronisk meldingsutveksling er i dag den viktigste digitale måten virksomheter i helse- og omsorgstjenesten samhandler på. Meldingene sendes over Helsenettet der person­opplysninger og pasientinformasjon utveksles på en trygg og lovlig måte. Alle som bruker Helsenettet, har plikt til å sørge for at de elektroniske adressene og annen relevant kontaktinformasjon i Adresseregisteret er riktig.

Standard for tjenestebasert adressering beskriver hvordan virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal registrere de elektroniske adressene sine. Ved tjenestebasert adressering skal det brukes standardiserte adresser som kalles tjenestetyper.

Standarden er anbefalt for fastlegeordningen og andre private virksomheter. Den er obligatorisk for øvrige virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som for eksempel helseforetak og kommuner.

Dette dokumentet er en utredning om elektronisk meldingsutveksling til og fra private virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Den beskriver utfordringer med hvordan adressering av meldinger skjer i dag. Videre skildrer den tre ulike konsepter for hvordan adressering bør gjøres i fremtiden. Kostnader og nytte er vurdert kvalitativt.

Et viktig tema i utredningen har vært adressering og taushetsplikt. Konklusjonen er at adresseringsmetoden ikke er avgjørende for om taushetsplikt og personvern blir ivaretatt i meldingsutvekslingen eller ikke. Taushetsplikt og personvern kan bli ivaretatt like godt med både med personbasert og tjenestebasert adressering. Det som er viktig er gode rutiner for mottak av meldingene og at IT-systemene har god funksjonalitet for tilgangskontroll.

Hovedproblemer med dagens adressering

Utredningen viser at det er to hovedproblemer med dagens adressering av elektronisk meldingsutveksling til private virksomheter:

• meldinger blir sendt til feil mottaker, og
• meldinger blir forsinket eller blir liggende ubehandlet hos mottakeren

Konsepter

Følgende konsepter er vurdert:

K0: Ingen videre tiltak på området – beholder dagens situasjon inkludert forskriftsendring fra 01.07.2021

K1: Obligatorisk innføring av tjenestebasert adressering, men standarden justeres slik at alle hjemmelshavere, legevikarer og LIS1 i fastlegetjenesten kan registreres personbasert + andre relevant tiltak

K2: Tjenestebasert adressering gjøres obligatorisk for alle + andre relevant tiltak. Fastleger er da de eneste som kan registreres som person i Adresseregisteret.

K3: Ingen endring på standard og forskrift. Standard for tjenestebasert adressering gjøres ikke obligatorisk for private virksomheter, men andre relevante tiltak gjennomføres.

Felles tiltak

Alle konseptene inneholder forslag til felles tiltak. De felles tiltakene kan bidra til økt kvalitet på meldingsutvekslingen, men effekten vil variere avhengig av konseptvalg

De felles tiltakene er:

• Økt bruk av eksisterende standarder i meldingsutvekslingen
• Utvikling av funksjonalitet tilsvarende Fastlegeknappen for kommunene
• Bruk av tjenestetypen «Fastlege, liste uten fast lege» for fastlegekontor
• Bedre mekanismer for korrekte oppføringer i Adresseregisteret
• Vasking av Adresseregisteret mot opplysninger om fastlegeordningen i Helfo
• Oppdatere mal fra Norm for informasjonssikkerhet og personvern om oppdatering og vedlikehold av registrerte adresser i Adresseregisteret

Konklusjon

Konsept K2 fremstår som mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det bidrar til færrest feilsendinger og fører til spart tid for helsepersonell, spesielt i helseforetak. Videre har det den mest positive effekten på pasientsikkerheten og gir best orden i Adresseregisteret.

Etter utredningen ble ferdigstilt i juni 2021 har en faggruppe ved Direktoratet for e-helse gjort en helhetsvurdering for gjennomføring av konseptene.

Det ga følgende anbefaling:

De felles tiltakene for K1-K3 er viktige virkemidler for å få iverksatt uavhengig av forskriftsendring. K0 - ingen videre tiltak – anses derfor ikke som et alternativ.

• K1 innebærer en oppsplitting av fastlegene og de øvrige private aktørene, og er lite hensiktsmessig.
• K2 er det mest samfunnsøkonomiske konseptet, men også det med lengst tidsperspektiv og størst usikkerhet i forhold til gjennomføringen. Vi vet ikke hvorfor 23% av fastlegekontor allerede i dag er registrert i henhold til TBA eller hvilken forventet effekt de felles tiltakene vil ha. K2 anses derfor som lite formålstjenlig før de felles tiltakene er iverksatt og effekten målt.
• K3 har minst usikkerhet og kan gjennomføres raskt uten et større arbeid med forskriftsendring. Det har potensiale til å løse mye av dagens problemer og gjøre det enklere å gjennomføre en eventuell forskriftendring på et senere tidspunkt.

Vi anbefaler derfor at konsept K3 gjennomføres og effekten av de felles tiltakene måles før en eventuelt ny vurdering av forskriftsendring.

Den faglige anbefalingen ble tatt til etterretning og direktoratet vedtok den 9. august 2022 å starte arbeidet med de felles tiltakene som utgjør konsept K3.