Nasjonal e-helsemonitor: Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2019
Årlig rapport som viser utviklingen av ressursbruk på IKT og analyse av nøkkeltall.
Utgitt: 16.12.2020
Last ned i PDF
Nasjonal e-helsemonitor: Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2019 (PDF)
Sammendrag
IKT utgjør en stadig større og viktigere komponent i helsetjenesten, og er viktig både for innbyggerne som benytter helsetjenesten og for de ansatte som jobber i den. Økt fokus på digitalisering og anvendelse av teknologi gjenspeiler seg i økte IKT-kostnader over tid.
Nasjonal e-helsestrategi peker på nødvendigheten av å utnytte mulighetene som ligger i digital teknologi på en bedre måte og har satsingsområder på digitalisering av arbeidsprosesser, bedre sammenheng i pasientforløp, bedre bruk av helsedata med mer. IKT skal også bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet gjennom standardisering av arbeidsprosesser og teknologiske løsninger.
8,4 milliarder kroner brukte helseregionene på IKT i 2019. Dette er en økning på 14% fra 2018, da regionene brukte 7,7 milliarder. IKT-utgiftene i helseregionene tilsvarer 5,2% av helseregionenes driftsinntekter og plasserer dem over det internasjonale gjennomsnittet til Gartner på 4,3%. Andelen IKT-investeringskostnader av totale IKT-utgifter ligger på 30% noe som ligger godt over det internasjonale gjennomsnittet på 22%.
Helse Midt sitt arbeid med etableringen av Helseplattformen i 2019 er hovedårsaken til den større økningen av totale IKT-utgifter og andelen IKT-investeringskostnader for helseregionene samlet sett.
Av de 8,4 milliardene går 8% av helseregionenes IKT-utgifter til nasjonale virksomheter. Måten helseregionene organiserer og løser drift og utvikling av IKT-løsninger på er ulik. Dette gjelder blant annet bruken av innleide ressurser og hvilken del av organisasjonen som er ansvarlig for utviklingsprosjekter.
1,8 milliarder brukte nasjonale helsevirksomheter på IKT. Dette er en økning på 20% fra 2018, den største økningen hadde Direktoratet for e-helse (økte 170 millioner) og Norsk Helsenett (økte 70 millioner). I stor grad kommer dette som direkte tilskudd over statsbudsjettet, og inkluderer kostnader for tjenester utover det helseregionene mottar.
10,2 milliarder kroner ble totalt brukt på IKT av de aktørene som er kartlagt i denne rapporten. Andelen av dette som brukes på utsatte tjenester og skyløsninger er svært lav sammenlignet med internasjonale gjennomsnitt. Sett opp mot internasjonale tall brukes en høyere andel av ressursene på applikasjonsutvikling og applikasjonsforvaltning i Norge, selv om sektoren i stor grad benytter standardsystemer.
2,86 milliarder kroner er estimatet for kommunesektorens IKT-utgifter relatert til helse4. Dette dekker kommunale helsetjenester, privatpraktiserende helsepersonell med avtale som fastleger og fysioterapeuter med driftsavtale. Dette er et anslag, og det mangler tallgrunnlag for kommunal helse- og omsorgstjeneste og enkelte aktører i helseforvaltningen for å få et komplett bilde av IKT-bruken i helsesektoren i Norge.
13 milliarder kroner er anslaget for de totale IKT-utgiftene for helsesektoren i Norge, dersom vi legger anslaget for kommunesektorens og øvrig statlig forvaltnings IKT-utgifter til helse til grunn.