Akson – felles kommunal journal og helhetlig samhandling

Dette er Akson

Akson er todelt:

Felles journalløsning i kommunene

Felles kommunal journalløsning betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, jobber i samme journalløsning, og kan samhandle seg imellom med brukerflater tilpasset deres behov.

Helhetlig samhandling på tvers av Helse-Norge

Helhetlig samhandling betyr at felles kommunal journalløsning snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt.

Samhandlingsløsningene skal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel Nav og barnevern.

Dette vil Akson bety

Gjennom Akson vil helsepersonell få rett informasjon om pasienten når de trenger den.

For innbyggere og pasienter vil Akson bety bedre og tryggere behandling. De møter en mer helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste og har én journal på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunegrenser.

Pasienter og innbyggere kan dessuten ta aktiv del i egen behandling, får bedre tilgang på informasjon om egen helse og hvilke tjenester og tilbud som finnes – og bedre oversikt over hva som skal følges opp og avtaler som er gjort.

Kommunene vil få et mer effektivt og oversiktlig tjenestetilbud, med verktøy som gjør det lettere å styre ressursene, gjennomføre forbedringer og ivareta pasientsikkerheten. De første kommunene vil trolig kunne ta journalløsningen i bruk fra 2025.

Se også KS sine nettsider om Akson

Få en kort videoinnføring i Akson (vimeo.com)

Slik bør Akson gjennomføres

Direktoratet for e-helse har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført et forprosjekt om hvordan Akson kan gjennomføres.

Anbefalingene er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i Sentralt styringsdokument Akson: Helhetlig samhandling og felles kommunal journalløsning til departementet (PDF). Det finnes også i en kortere versjon: Bakgrunn og oppsummering av vurderinger og hovedanbefalinger, publisert i april 2020 (PDF). Styringsdokumentet har også gjennomgått ekstern kvalitetssikring.

Organisering i to programmer

Vi anbefaler at gjennomføringen skjer i to programmer, Akson journal og Akson samhandling. Å dele Akson i to er naturlig på grunn av ulikheter knyttet til aktører og interessenter, ansvarsforhold og finansieringsmodeller i programmene. Det vil også bidra til tydeligere styringslinjer og redusere risiko.

To virksomheter

I tillegg til å dele organiseringen av Akson i to programmer, anbefales det å legge ansvaret for gjennomføringen av Akson journal og Akson samhandling i to ulike virksomheter:

• "Akson journal AS" får ansvaret for å anskaffe, etablere, drifte, forvalte og videreutvikle felles kommunal journalløsning der kommunene selv har majoritetseierskap. Dersom kommunene ønsker det, kan staten ha en minoritetspost i selskapet, gitt at Stortinget gir sin tilslutning.
  
• Direktoratet for e-helse vil få ansvaret for å realisere steg 1 i utviklingsretningen for helhetlig samhandling, og vil være hovedansvarlig for at målene nås. Norsk Helsenett SF vil i henhold til avtale med Direktoratet for e-helse gis ansvaret for utførelse av nødvendige anskaffelser og IKT-utviklingsaktivitet i steg 1.

Involvering av helsepersonell og innbyggere

Involvering av helsepersonell og innbyggere er viktig suksessfaktor for Akson.

For å sikre at beslutningene som tas løser de faktiske helsefaglige behovene, er det viktig at kompetansen innen helsefagene og på helse- og omsorgstjenesten representeres av helsepersonell som til daglig er i klinisk arbeid. Det må derfor hentes inn ressurser fra klinisk tjeneste til å arbeide i programmene.

Akson journal

Akson journal realiseres som ett tiltak i flere faser, med stegvis innføring og utvikling i kommunene.

Flere anskaffelser

For å tilrettelegge for konkurranse og stegvis gjennomføring av tiltaket, anbefaler vi å dele arbeidet inn i flere anskaffelser. Dette betyr at det potensielt kan bli flere leverandører eller leverandørkonstellasjoner, innen følgende områder:

• Journalplattform
• Forvaltning av identiteter og rettigheter
• Utvikling av grensesnitt og integrasjoner
• Applikasjonsdrift og forvaltning
• Driftsplattform
• Kompetanse- og kapasitetsforsterkning
• Tilleggsfunksjonalitet

Ansvaret for å innføre løsningen og realisere gevinster legges til den enkelte kommune, mens det sentrale programmet skal tilrettelegge for innføring, sikre kompetanseoverføring og støtte virksomhetene i arbeidet med realisering av gevinster.

Plattformbasert og fleksibel arkitektur

Løsningen skal legge til rette for innovasjon og tjenesteutvikling. Videre skal den kunne tilpasses endringer i rammebetingelser og struktur – eksempelvis ansvarsoverføringer eller endret oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenesten, og endret organisering i eller sammenslåing av kommuner.

For å håndtere disse kravene legges det til grunn en plattformbasert arkitekturtilnærming som gir rammer for anskaffelsen av felles kommunal journalløsning.

Følgende hovedprinsipper er definert:

• Etablere fleksibilitet for kommuner og virksomheter med hensyn til funksjonalitet og hvilke helse- og omsorgstjenester som tar i bruk løsningen.
• Tilby verktøy i felles journalløsning for å kunne tilpasse arbeidsflaten til den enkelte helsepersonellgruppe og tjeneste.
• Tilgjengeliggjøre data fra kjerneløsningen gjennom APIer for å støtte utvikling av tilleggsfunksjonalitet og integrasjon med andre løsninger.
• Gi tredjepartsleverandører tilgang til å tilby tilleggsfunksjonalitet for å fremme innovasjon og tjenesteutvikling.
• Etablere et skille mellom data og funksjonalitet. Informasjonsblokkering representerer en stor utfordring for utviklingen av helse- og omsorgstjenester. Begrepet brukes for å beskrive at helseopplysninger ikke kan brukes utenfor et journalsystem eller fagsystem. For å motvirke informasjonsblokkering er det nødvendig å utfordre leverandørmarkedet på at det etableres et tydeligere skille mellom data og applikasjoner/funksjonalitet.

Akson samhandling

Akson samhandling utvikles stegvis gjennom selvstendige tiltak.

Steg 1 i utviklingsretningen fokuserer på å realisere komponenter i felles grunnmur som er nødvendige for å håndtere informasjonssikkerhet og personvern knyttet til mer utstrakt bruk av datadeling og dokumentdeling. Disse vil være nødvendige uavhengig av hvordan påfølgende steg i utviklingsretningen for samhandling realiseres.

Steg 1 organiseres i tre prosjekter:

• Modernisere grunndatatjenestene for personell og virksomhet, og integrasjon mellom HelseID og journalløsningen
• Etablere en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av lab- og radiologisvar
• Forprosjekt for steg 2

Modernisering av grunndatatjenestene for personell og virksomhet, og integrasjon mellom HelseID og journalløsningen

Helsepersonellregisteret og Fastlegeregisteret inneholder oversikt over alt autorisert helsepersonell. I kommunene er det også annet personell som vil ha tjenstlige behov for å slå opp helseopplysninger. Det finnes ikke en oversikt over dette personellet i dag.

Dette prosjektet skal etablere en helhetlig tjeneste der også personell som ikke er helsepersonell kan registreres, dette gjelder både enheter i spesialist- og primærhelsetjenesten. I tillegg skal tjenesten koble personell til behandlingsted.

Etablere en nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og radiologisvar via kjernejournal

Dette innebærer at laboratorie- og radiologivirksomheter automatisk sender en kopi av svarrapporter til en nasjonal informasjonstjeneste. Helsepersonell vil kunne få tilgang til svarene via kjernejournal. Dette prosjektet skal gjennomføres fra 2021 til 2024.

Forprosjekt for steg 2

Dette prosjektet vil planlegge neste steg i programmet og gi retning for de videre stegene på vei mot helhetlig samhandling. Dette arbeidet er planlagt fra 2021 til 2022 og må være av en slik kvalitet at det kan kvalitetssikres eksternt (KS2) i tråd med statens prosjektmodell.

I tillegg til prosjektene i programmet Akson samhandling vil det være flere samhandlingsprosjekt utenfor Akson-programmet som vil pågå parallelt, som for eksempel Legemiddelprogrammet.

Økonomi: kostnader og nytte

Investeringskostnaden for Akson er estimert til 11,2 milliarder kroner. Her kan du lese mer om kostnader og beregnet nytteverdi.

Intensjonserklæringer

Helse- og omsorgsdepartementet inviterte våren 2020 alle landets kommuner utenfor Midt-Norge til å undertegne intensjonserklæringen om Akson.

Intensjonserklæringen uttrykker kommunens støtte og intensjon om deltakelse i det videre arbeidet med Akson. Det ble satt et mål om at kommuner som til sammen representerer over halvparten av innbyggerne utenfor Midt-Norge (som utivikler sin egen løsning) signererte intensjonserklæringen før 1. juli 2020.

182 kommuner, som til sammen representerer 63,91 prosent av innbyggerne utenfor Midt-Norge, signerte. Oversikt over hvilke kommuner som har signert intensjonserklæringen finner du her.

Signering av intensjonserklæring innebærer ikke noen kjøpsforpliktelse eller annen økonomisk forpliktelse for kommunen.

Intensjonserklæringen er utarbeidet i tett samarbeid med KS og kommunene Bergen, Bærum, Bodø, Kristiansand, Stavanger, Oslo og Vinje.

Intensjonserklæringene fra kommunene er, sammen med kvalitetssikringsrapporten, er en viktig del av grunnlaget når regjeringen skal ta stilling til statens rolle i den videre prosessen.

Forberedelser til etablering av "Akson journal AS"

Helse- og omsorgsdepartementet etablerer våren 2020 en styringsgruppe med utvalgte kommuner for forberedelser til etablering av "Akson journal AS". Styringsgruppen består av representanter fra departementet, KS og kommunene Oslo, Stavanger, Kristiansand, Bærum, Bodø, Bergen og Vinje. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for e-helse deltar som observatører i styringsgruppen.

Direktoratet for e-helse har etablert et prosjekt som har ansvar for å følge opp oppgaver og føringer som gis fra styringsgruppen, og legge fram forslag og tilrådninger til styringsgruppen. Prosjektet skal utrede sentrale problemstillinger knyttet til rammebetingelsene for etablering av "Akson journal AS".

KS i samarbeid med deltakende kommuner utpeker representanter som inngår i prosjektet og fageksperter som kan delta i arbeidsmøter og avklaringer etter behov.

Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å etablere et sekretariat som skal utrede sentrale problemstillinger knyttet til rammebetingelsene for etablering av «Akson journal AS» (lenke til tillegg nr 1 til tildelingsbrev 2020, PDF).

Derfor trenger vi Akson – mer om bakgrunn og behov

OECD-rapporten Health in the 21st Century (Helse i det 21. århundre) peker på at helse- og omsorgssektoren ligger 10-15 år bak andre sektorer og bransjer når det gjelder digitalisering.

Dette digitale etterslepet gjør seg også gjeldende i Norge.

Digitale systemer som ikke snakker sammen går utover pasienter og helsepersonell, og er til hinder for oppfyllelse av målet om en effektiv og bærekraftig helsetjeneste. I tillegg tilfredsstiller ikke dagens løsninger krav til informasjonssikkerhet og personvern.

Stort press i kommunene

Kommunenes behov for bedre arbeidsverktøy og bedre samhandling er stort. Dette behovet forsterkes i årene som kommer som følge av stadig flere eldre innbyggere, og økt ansvarsoverføring til kommunene.

Mange ulike systemer – som ikke snakker sammen

I dag har en typisk norsk kommune sine egne elektroniske journalløsninger. I tillegg har kommunene forskjellige systemer for ulike tjenesteområder. Fastlegen bruker ett system, fysioterapeuten et annet, sykehjemmet et tredje. Og så videre: En og samme kommune kan ha opptil åtte ulike journalsystemer.

Konsekvensen av flere journalsystemer er at informasjonen om innbygger ligger spredt i ulike systemer og er vanskelig å dele mellom ulike kommunale tjenester.

IKT-systemene er i hovedsak begrenset til én enkelt virksomhet/tjeneste og støtter ikke pasientforløp på tvers av virksomheter, omsorgsnivå eller tjenester innad i en kommune.

Viktig pasientinformasjon som fastleger har i sitt system, er i liten grad tilgjengelig for helsepersonell på legevakt eller sykehjem.

Pasienter må selv passe på at de ulike instansene og behandlerne får den informasjonen som er nødvendig for å få god behandling. Dette går utover pasientsikkerheten.

For helsepersonell innebærer dette at de må benytte verdifull tid på å hente inn samme informasjon som allerede finnes om pasienten i et annet system. De har ikke nødvendigvis den informasjonen de trenger tilgjengelig når de trenger den, Én av tre sykepleiere sier at mangler ved dagens journalsystem går ut over pasientene.

Behovet for å utveksle pasientinformasjon har økt etter at samhandlingsreformen ble innført, blant annet fordi pasienter skrives ut tidligere fra sykehusene til videre oppfølging i kommunene.

Flere eldre og mer sammensatte sykdomsbilder

En eldre befolkning vil utvikle flere sykdommer, samtidig som de lever lengre med disse sykdommene. Dette bidrar til mer sammensatte og komplekse sykdomsbilder i befolkningen.

Flere innbyggere med har sammensatte lidelser, vil stille høyere krav til samhandling mellom de ulike kommunale helse- og omsorgstjenestene, men også med andre kommunale- og statlige tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet i forprosjektet

I forprosjektet har det vært store bidrag fra KS og 45 referansekommuner, utøvende helsepersonell, pasient- og brukerforeninger, spesialisthelsetjenesten og nasjonale helsemyndigheter. Nasjonalt e-helsestyre har vært styringsgruppe for arbeidet og har gitt sin tilslutning til hovedinnretningen.

Sentrale dokumenter

Forprosjektrapporten som ble levert mars 2020 er det sentrale styringsdokumentet for Akson, og dette dokumentet samt vedlegg og bilag til nedlasting er samlet på en egen side.

Ekstern kvalitetssikringsrapport kan lastes ned fra regjeringen.no.

Prosjektstyre forprosjektet

Et bredt sammensatt prosjektstyre har gitt sine innspill underveis, dette har bestått av:

Markedsdialog

Direktoratet for e-helse har i forprosjektet bedt om innspill fra markedet. I Market dialogue - 2019.05.16 (PDF) finner du mer informasjon om hvilke områder vi har bedt om innspill på.

Vi har gjennomført to informasjonsmøter:
24. mai 2019: Presentation Open dialogue conference 2019.05.24 (PDF).
Presentasjon av oppdrag og invitasjon til markedsdialog.)

21. januar 2020: Presentation Information meeting for industry vendors Akson 21.01.10 (PDF).
Streaming fra møtet finner du her.
(Presentasjon av status og foreløpige vurderinger.)

Konseptutvalgutredningen 2018

Forprosjektet bygger på konseptvalgutredningen.

Direktoratet for e-helse leverte i juli 2018 en konseptvalgutredning (KVU) som vurderte mulige konsepter for en felles kommunal journal. Høsten 2018 ble utredningen kvalitetssikret eksternt (KS1) i henhold til statens ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer (regjeringen.no).

Konsepttvalgutredningen med vedlegg, samt en kortversjon, er samlet på en egen side.