Veikart for delmål 1B
Innbyggere skal ha tilgang på velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
Velferdsteknologi og digitale hjemmeoppfølging vil gi gevinster både for innbyggere og for helsetjenesten. Det forventes en økning av antall innbyggere som trenger helse- og omsorgstjenester fremover. Innbyggers tilgang til velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging vil tilrettelegge for en mer aktiv medvirkning i egen og næres helse. Dette vil også tilrettelegge for en mer målrettet bruk av helsepersonell ut fra innbyggers behov (fra kalenderbasert til brukerstyrt kontakt). Nasjonalt velferdsteknologiprogram har siden2014 arbeidet med tilrettelegging for innføring av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenesten.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Nasjonal utvikling
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Velferdsteknologisk knutepunkt og datadeling innenfor samme virksomhet
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har sitt utspring i Meld. St. 29 Morgendagens omsorg (2012-2013). Hovedmålet som da ble satt for programmet var at velferdsteknologi skulle bli en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Fra 2015 ble også digital hjemmeoppfølging (tidligere medisinsk avstandsoppfølging) lagt til i programmet.
Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å:
- forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag
- øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring
- øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet
- øke effektiviteten i tjenesten
Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 99 616 personer i 2018 til 125 286 personer i 2022. Mer informasjon om utbredelse av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging finnes i Helsedirektoratets Omsorg 2022 – årsrapport: Velferdsteknologi i omsorgstjenesten.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram har tilrettelagt for innføring av velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) i tjenesten gjennom opplæring. prosessveiledning, erfaringsutveksling, følgeforskning og infrastruktur for datadeling.
I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og journalsystem innenfor samme virksomhet. Det er tatt frem en nasjonal tjeneste Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) som i dag er i daglig bruk i 30 kommuner. VKP ble overført fra Direktoratet for e-helse til NHN høsten 2022, og vil fra 1. januar 2024 inngå i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke fra 2024.
-
Datadeling mellom virksomheter
I 2022 ble det startet et arbeid med en nasjonal målarkitektur for deling av måledata mellom virksomheter. Målarkitekturen har vært på høring sommer/høst 2023 og det planlegges lansering ila 2023. Målarkitekturen inneholder prinsipper og føringer knyttet til juridiske forhold, bruk av standarder og mulige overordnede konsepter for datadeling som lar seg realisere innenfor gjeldende rett. Det forventes at virksomheter som har behov å tilrettelegge for deling av måledata mellom seg, gjør dette innenfor rammene gitt i målarkitekturen.
Målarkitekturen vil videreutvikles basert på erfaringer fra virksomhetene. Målarkitekturen legger opp til fleksibilitet som kan møte lokale/regionale behov og arkitekturvalg. Den skal imidlertid sikre at ulike delingskonsepter gjøres innenfor de samme nasjonale rammebetingelsene slik at det er mulig å dele data på tvers av ulike konseptvalg, og at leverandørmarkedet i størst mulig grad opplever felles nasjonale kravsett. En videreutvikling av målarkitekturen vil inkludere forslag til tiltak for utvikling av nasjonale samhandlingstjenester.
-
Datadeling av behandlings- og egenbehandlingsplaner
Tilrettelegge for endring og deling av digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner (DBEP) mellom involverte behandlere er også et høyt prioritert behov ved bruk av digital hjemmeoppfølging.
Helsedirektoratet har, sammen med Norsk Helsenett, siden 2020 arbeidet med konsept som møter disse behovene (DBEP prosjektet). Et konsept, basert på masterlagring av planene i Kjernejournal, har vært under utprøving i Helse Nord i 2023. Erfaringer fra denne utprøvingen skal dokumenteres i slutten av 2023. Foreløpig vurdering er at integrasjoner mot journalsystem, og noe mer funksjonalitet, må på plass før dette er klart for bredding. Det er en risiko knyttet til videreføring av dette tiltaket i 2024 på grunn av manglende finansiering.