Veikart for delmål 2B
Helsepersonell skal ha tilgang til pasientens legemiddelliste (PLL)
Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. PLL får informasjon fra hele helsetjenesten, både fastlege, sykehuslege, sykehjemslege og andre rekvirenter. Dette skal bidra til tryggere legemiddelbehandling og mer effektive arbeidsprosesser, spesielt i ansvarsoverganger mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten
Les mer om delmål 2B
Årlig fører feil ved bruk av legemidler til flere dødsfall, pasientskader og innleggelser på sykehus. Manglende legemiddelinformasjon eller svikt i informasjonsoverføring er en stor utfordring for pasientsikkerheten, for eksempel når pasienter flyttes mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Dersom helsepersonell ikke har et godt grunnlag for å ta beslutninger om legemiddelbehandlingen, vil det kunne føre til feilmedisinering og i verste fall pasientskade. Risikoen er særlig stor for pasienter med store og sammensatte helseutfordringer, pasienter som bruker mange legemidler eller når flere helsepersonell på ulike omsorgsnivå og ulike virksomheter er involvert i pasientens legemiddelbehandling.
Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. PLL får informasjon fra hele helsetjenesten, både fastlege, sykehuslege, sykehjemslege og andre rekvirenter. Dette skal bidra til tryggere legemiddelbehandling og mer effektive arbeidsprosesser, spesielt i ansvarsoverganger mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.
Når leger rydder og oppdaterer legemiddellista i pasientjournalen (legemiddelsamstemming), sørger systemet for at informasjonen blir utvekslet via reseptformidleren og kjernejournal. Da kan for eksempel hjemmesykepleier hente lista direkte inn i hjemmetjenestens pasientjournalsystem. Pasienten vil selv få oversikt via Helsenorge. For pasienten innebærer PLL også at helsepersonellet alltid er oppdatert på pasientens legemidler, og vi unngår at pasienten selv eller pårørende må bære og formidle disse opplysningene. Legemiddelsamstemming må jevnlig gjentas for å opprettholde kvaliteten i PLL.
Dette tiltaket er høyt prioritert av aktørene i helse- og omsorgstjenesten, og vil være nyttig for både spesialisthelsetjeneste, kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasient og innbyggere gjennom spart tid og økt pasientsikkerhet. En viktig forutsetning for realisering av PLL er at helse- og omsorgstjenestens journalløsninger blir teknisk tilrettelagt for PLL. Dette forutsetter for de fleste journalløsningen integreres med SFM.
En viktig forutsetning for realisering av PLL er at helse- og omsorgstjenestens fagsystemer blir teknisk tilrettelagt for PLL. Dette forutsetter for de fleste at aktørenes leverandører integrerer med SFM.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenesten
Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet. Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, og stadig flere kommuner tar i bruk løsningen. Denne innføringen oppleves som nyttig for helsepersonell.
For sykepleiere er for eksempel kjernejournal eneste mulighet til å få tilgang til oversikt over pasientens resepter, og på sikt PLL. Kartlegging av EPJ-systemer og deres støtte for nasjonale e-helseløsninger i januar 2023 viste at 32 av totalt 41 pasientjournalsystemer har integrert kjernejournal eller planlegger integrasjon. KS kompetansenettverk for e-helse bidrar til utbredelse av løsningen.
Les mer om innføring av kjernejournal i kommuner via Felles innføringsløp.
-
Innføring av e-multidose til fastleger og apotek
Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til personer som ønsker eller trenger hjelp til å dosere og huske å ta legemidlene sine. Med e-multidose, vil multidoseansvarlig lege (oftest fastlegen) videreformidle fullstendig legemiddelliste som sendes via Reseptformidleren til et multidoseapotek. Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens pasientjournalsystem (EPJ), men finnes også i SFM. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter. E-multidose innebærer i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter.
E-multidose er under utprøving og innføring i tett samarbeid med fastlegene, EPJ-leverandører for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Det er et mål at 80 prosent av samhandlingen for multidose-pasienter foregår elektronisk i løpet av 2024.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til fastleger og legevakt
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept. En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister arbeider med utprøving av integrasjon av SFM fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for PLL selv. SFM til disse brukergruppene er forsinket, men planlegges å være klar i fastlegemarkedet fra 2025, med tentativ plan for innføring til legevakt i løpet av 2025. Leverandørenes integrasjon med SFM har også tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i tiltaket EPJ-løftet sin siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje på ehelse.no
Norsk helsenett har fremdrift i henhold til plan på sine oppgaver knyttet til utvikling av SFM, herunder viktige leveranser for stabilitet og skalerbarhet av løsningen. Vi har fortsatt mål om at SFM skal være godkjent for innføring i fastlegemarkedet i løpet av 2024.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til kommunale helse- og omsorgstjenester
Sentral for skrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger. SFM vil dekke behovet til brukergrupper som sykehjem, hjemmetjenesten og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang, se hvem som har tatt i bruk SFM og les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til øvrige brukergrupper, eks. Helsestasjoner og Tannleger
Sentral forskrivningsmodul (SFM) vil på sikt også dekke behovet til andre brukergrupper som tannlegeklinikker og helsestasjoner. Les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til spesialisthelsetjenesten (basis-API)
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, inkludert elektronisk multidose og Pasientens legemiddelliste.
Leverandører av journalløsninger til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM. DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.
Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022, helseaktører i regionene tar i bruk SFM med innføring av Helseplattformen.
De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten har gitt uttrykk for at de planlegger å integrere med SFM fullversjon, som inkluderer brukergrensesnitt.
-
Innføring av Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets side på ehelse.no. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024, den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Vest planlegger videre innføring i regionene, men dette må koordineresmed primærhelsetjenesten i kommunene i regionen. Tilpasning og innføring må også koordineres med utfasing av forskrivningsmodul (FM) og innføring av medikasjons- og e-reseptmodul med PLL-funksjonalitet i DIPS Arena (se mål 2a)
Helse Nord skal lede samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten skal bygge på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen vil skje tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Helsedirektoratet og Norsk helsenett er sentrale samarbeidspartnere og godkjenningsinstans (Felles Plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)