Besøk hos helse- og omsorgstjenesten på Tynset: – Imponert over digitaliseringsjobben som gjøres

Dette fikk Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse høre om da hun nylig besøkte Tjønnmosenteret på Tynset, og møtte ansatte i tjenesten. 

– Det er viktig for meg å ha god og oppdatert forståelse for behovene i tjenesten, og da ønsker jeg å treffe noen av dem som sitter tettest på, sier Hornnes om anledningen for besøket. 

Tjønnmosenteret er et flerbrukshus som rommer mange offentlige tjenester, blant annet langtids- og korttids sykehjemsavdelinger og base for hjemmetjenesten. 

– Jeg er imponert av jobben de ansatte gjør med å ta i bruk ny teknologi for å effektivisere og forbedre tjenesten, og tror flere kan lære av deres erfaringer, sier Hornnes. 

God samhandling og mobile løsninger er viktig for enklere arbeidshverdag 

Enklere arbeidshverdag er et av hovedmålene i helse- og omsorgssektorens nye nasjonale e-helsestrategi. Helsepersonell skal ha tilgang til brukervennlige digitale arbeidsverktøy som spiller godt sammen, gir god beslutningsstøtte og støtter deres arbeidsprosesser.  

På Tjønnmosenteret fikk Hornnes bekreftet at dette er et viktig strategisk mål. Hos dem står nytt journalsystem snart på agendaen. Dagens løsning skal etter hvert fases ut. 

I løsningen de benytter i dag er de godt fornøyd med at det har fått noe journalfunksjonalitet på mobil, som er særlig viktig i hjemmetjenesten. 

– Journalfunksjonalitet på mobil har bidratt til mer effektivitet og en enklere hverdag for oss, sier Solvor Rehder Aasberg som er tjenesteområdeleder ved Tjønnmosenteret. 

De ansatte har også helt konkrete forventninger til ny journalløsning, og er ikke i tvil om hva som står øverst på prioriteringslisten: 

– Det er helt avgjørende at en ny journalløsning kommuniserer problemfritt med sykehuset og legekontoret, sier Tone Finstad Rønning som er prosjektledere og fagkonsulent. Hun ønsker seg også tydelige statlige føringer. 

Hun får støtte fra Marita Leet, avdelingsleder for korttidsavdelingen ved sykehjemmet. De tar ofte imot pasienter som kommer rett fra sykehuset. 

Hun forteller at de ansatte på Tjønnmosenteret fortsatt bruker mye tid på å nøste opp i legemiddelbruk. 

Digital samhandling er et prioritert område på nasjonalt nivå. Det jobbes med løsninger som pasientens legemiddelliste og pasientens prøvesvar, som sammen med journal vil bidra til bedre tilgang til pasientinformasjon for de med tjenstlige behov. 

Velferdsteknologi gir enklere hverdag og bedre kvalitet 

Tynset kommune og Tjønnmosenteret legger stor vekt på velferdsteknologi og er med i en interkommunal satsing hvor de fem kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tynset og Tolga samarbeider. 

Velferdsteknologiske løsninger kan bidra til at helse- og omsorgstjenestene i større grad tilpasses innbyggernes behov, i tråd med målet i den nasjonale e-helsestrategien om aktiv medvirkning i egen og næres helse. 

– Vi bruker velferdsteknologiske løsninger både for å effektivisere og for å heve kvaliteten på tjenestene, forteller Rehder Aasberg. 

Finstad Rønning trekker frem bruken av medisindispensere som et eksempel der de sparer både tid og penger i kommunene. En medisindispenser koster halvparten av det det gjør med hjemmebesøk for å gi medisiner. 

– Vi får alarm om en bruker ikke tar medisinene sine, og da kan vi enten ringe dem eller reise ut, sier Finstad Rønning. 

Mobile trygghetsalarmer har bidratt både til økt mestring for brukere av tjenesten og til effektivisering for helsepersonellet i Tynset. 

Nå har de begynt med kameraovervåkning av rom på natt. 

–  Med en slik løsning slipper nattevakten å forstyrre brukerne ved å gå i døra. Vår erfaring så langt er at dette bidrar til bedre søvn og mindre uro i avdelingene, sier Rehder Aasberg. 

Tynsets tips til andre som vil bruke velferdsteknologi

Gode erfaringer til tross, det er ikke slik at innføringen av velferdsteknologiske løsninger går helt smertefritt i kommunen. De har møtt på en del hindringer på veien, og gjort seg nyttige erfaringer om hva som må til for å lykkes. 

– Starthjelpen vi har fått fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram, har vært veldig viktig, sier Tone Finstad Rønning. Hun har vært prosjektleder for innføringen av velferdsteknologi i kommunene. 

De andre peker også på viktigheten av å ha ildsjeler som Tone, som står tålmodig på også når det de tester ut ikke fungerer med én gang. 

– Vi har hatt god forankring i ledelsen i kommunene, og det er også veldig viktig for at arbeidet med velferdsteknologi kommer videre etter pilotstadiet, sier Rehder Aasberg. 

Hun fremhever at arbeidet de har gjort hele veien har vært styrt av behovene de ser, ikke de teknologiske mulighetene. 

Likevel mener de at det viktigste grepet de har tatt er å ha en 80 % stilling dedikert til å jobbe med den praktiske innføringen av velferdsteknologien. 

Hun og de andre kan ikke få rost kollega og koordinator for velferdsteknologi Øyvind Bakke, nok for jobben han gjør i det daglige med å følge opp løsningene de tar i bruk. Bakke er helsefagarbeider og jobber som det de 20 resterende prosentene. Dermed har han fortsatt en fot ute i tjenesten i tillegg til hovedoppgaven med å innføre velferdsteknologi. 

Helseteknologiordning kan bidra 

Mariann Hornnes kunne fortelle at direktoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, har utredet en helseteknologiordning som skal avlaste risiko for kommuner som går foran i arbeidet med journalløsninger og velferdsteknologi. 

– Ordningen, hvis den blir vedtatt, skal stimulere kommunene til å samordne seg, bidra til mer forutsigbarhet for leverandørene og legge til rette for investeringer og innovasjon, sier Hornnes. 

Etableringen av en helseteknologiordning har vært et av regjeringens uttalte mål i Hurdalsplattformen. Utredningen fra direktoratet trekker frem en rekke tiltak for både velferdsteknologiområdet og journalområdet, og departementet er nå i gang med å se på hvilke tiltak de vil prioritere å gå videre med.