Høringsutkast: Målarkitektur for datadeling i digital hjemmeoppfølging

Vi har ikke tatt inn detaljerte beskrivelser fra utprøving- og spredningsprosjektene, siden målarkitekturen skal være et generisk verktøy. For nye prosjekter som er i oppstart kan det være interessant å se til andre intitativer for å blant annet få erfaringer om organisatoriske utfordringer og få ideer til mulige løsninger. Informasjon om spredningsprosjektet:

Vi har ikke tatt inn detaljerte beskrivelser fra utprøving- og spredningsprosjektene, siden målarkitekturen skal være et generisk verktøy. For nye prosjekter som er i oppstart kan det være interessant å se til andre intitativer for å blant annet få erfaringer om organisatoriske utfordringer og få ideer til mulige løsninger. Informasjon om spredningsprosjektet:

• Her er oversikt over de pågående spredningsprosjektene som er del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram.
• Spredningsprosjektet i Helsedirektoratet har publisert en animasjonsfilm om digital hjemmeoppfølging på Helsedirektoratet sin hjemmeside som hjelp til å informere om hva DHO kan innebære.

Prosessbeskrivelser og tjenesteforløp

En fellesnevner ved behovsarbeidet vi har fått tilgang til er at alle utprøving- og spredningsprosjektene tar utgangspunkt i detaljerte beskrivelser av tjenesteforløp eller prosessbeskrivelser for å beskrive nå-situasjonen og for å avdekke behov knyttet til tjenesteforløpene som analyseres.

Beskrivelsene av tjenesteforløpene er til dels svært detaljerte og beskriver ønsket eller eksisterende tjenesteforløp for en eller noen få pasientgrupper hvor DHO benyttes. Figuren under er et eksempel på hvordan Sykehuset i Vestfold illustrerer ønsket tjenesteforløp med utgangspunkt i oppfølging av pasient med KOLS og samarbeid mellom helsepersonell på Sykehuset Vestfold, Larvik kommune og fastlege.

Overordnet om samhandlingsbehov

Helse- og omsorgssektoren har behov for mer effektiv samhandling for å øke tilgjengeligheten til relevante helseopplysninger. Digital samhandling handler om å kunne utveksle informasjon digitalt, kommunisere, dokumentere, gjenbruke og dele data på tvers.

Målbildet for helhetlig samhandling er å tilby informasjonstjenester på en samhandlingsinfrastruktur som representerer et sett av informasjonsbehov som ikke er tilstrekkelig dekket i dagens nasjonale e-helseløsninger for samhandling. Hver informasjonstjeneste gir mulighet for å utveksle eller dele helseinformasjon mellom ulike aktører.

Særskilte behov løses nasjonalt når det gir vesentlig gevinst/ nytte. Høy semantisk samhandlingsevne (hva dataene betyr og hvordan de er definert) er nødvendig for å lykkes med dette. Arbeidet med behov for informasjonsdeling i behandlingsforløp der DHO tilbys sees i sammenheng med målbildet for helhetlig samhandling. Kartlegging av behov for deling av informasjon, fra innbygger til helsepersonells løsninger, er utført med ulike perspektiv.

I dagens helse- og omsorgstjeneste mangler helsepersonell ofte helhetsbilde. Rask tilgang til informasjon når helsepersonell trenger det vil gi stor verdi i arbeidshverdagen. Behovene i helsetjenesten ligger til grunn for etablering av samhandlingsløsningene i sektoren og legger premissene for hvilke samhandlingsløsninger som skal etableres og videreutvikles.

Behovene knyttet til tjenesteforløp der helsehjelp ytes til pasienter som mottar digital hjemmeoppfølging (DHO) er i stor grad overlappende med andre tjenesteforløp. Vi kan derfor lære mye om nødvendige samhandlingsløsninger i sektoren ved å se spesielt på sammensatte tjenesteforløp innen DHO.

Behovene hentes fra utprøvingsprosjekter og tjenesteeiere i helse- og omsorgssektoren. Erfaring fra utprøvingsprosjektene skal over tid føre til mer spesifikk behovskartlegging knyttet til erfaring med utveksling av informasjon mellom virksomheter og behandlingsnivå (primær- og spesialisthelsetjenesten) knyttet til DHO. Vi skiller i det videre arbeidet mellom informasjonsbehov og funksjonelle krav.

Merk: Målarkitekturen tar høyde for å gi et overordnet behovsbilde for hele DHO-området beskrevet over.

Overordnede roller og brukerhistorier

Med fokus på informasjonsbehov

Målbilde for samhandling begrenser seg til å understøtte ytelse av helse- og omsorgshjelp. Dette inkluderer å sikre kontinuitet i direkte helsehjelp, for eksempel når pasienter skrives ut fra sykehus og beveger seg mellom omsorgsnivå og det er behov for oppfølging i kommunen der tjenesten DHO kan benyttes.

Samhandling bidrar til økt pasientsikkerhet og kvalitet gjennom å legge til rette for deling av korrekt informasjon for helsepersonell med tjenstlig behov. Det er beskrevet noen overordnede brukerhistorier for funksjonelle behov. Disse gir en kortfattet beskrivelse av hvem som har behov, hva slags funksjonalitet det er behov for og hvorfor funksjonaliteten gir verdi.

Sitatet under er hentet fra Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021:

Samhandlingstjenester i behandlingsforløp der digital hjemmeoppfølging benyttes skal tilrettelegge for følgende funksjonelle behov:

1. Som helsepersonell har jeg behov for tilgang til oppdatert informasjon som er nødvendig for å yte helsehjelp til pasient på en effektiv måte.
2. Som helsepersonell har jeg behov for å endre og dele utvalgt informasjon, slik at jeg kan samarbeide med pasient og helsepersonell om oppdatering av felles autoritativ kilde. Eksempel på slik informasjon er behandlings- og egenbehandlingsplan, legemiddelliste og kritisk informasjon.
3. Som pasient har jeg behov for tilgang til oppdatert og relevant informasjon for å mestre og ivareta egen helse.
4. Som pasient har jeg behov for at helsepersonell med tjenstlig behov har tilgang til relevant informasjon uavhengig av hvem som har registrert informasjonen, slik at jeg slipper å gjenfortelle historien min.

Eksempel på aktører og samhandlingsbehov

Eksempler på aktører som har behov for å delta i samhandlingen:

• fastlegetjenesten
• kommunal helse og omsorgstjeneste
• spesialisthelsetjenesten
• pasient og pårørende

Informasjon som skal kunne deles:

• pasientdata
• målinger
• egenrapportering/skjema
• notat
• plan
• hendelser
• varsel/analyse

Tjenesteforløp og samhandling

Som en ramme for behovskartlegging beskrives generelle prosesstrinn som de fleste tjenesteforløp gjennomgår. Et tjenesteforløp beskriver organisering og oppgaver knyttet til å yte helsetjenester til pasienter som følges med digital hjemmeoppfølging. Prosesstrinnene er angitt på overordnet nivå og har som formål å knytte samhandlingsbehovene til et generelt tjenesteforløp/pasientforløp.

De overordnede prosesstrinnene kan spesifiseres ved behov for å synliggjøre hvordan samhandlingen understøtter mer spesifikke tjenesteforløp. Ved analyse av samhandlingsbehovene konsentrerer vi oss om hvordan tjenesteforløpet kan understøttes med nye eller endrede samhandlingsløsninger og det meste av arbeidet vil derfor handle om prosessene for samhandling. Vi tar utgangspunkt i en generell prosess for tjenesteforløpet i helsetjenesten (for eksempel knyttet til DHO) i figuren under.

I tillegg til behovskartlegging knyttet til utprøving- og spredningsprosjekter er den generelle beskrivelsen av tjenesteforløpet basert på Helsedirektoratets anbefalinger knyttet til Utvikling av helhetlige tjenesteforløp.

• Søknad/Henvisning er prosesser knyttet til å motta søknad eller henvisning fra andre deler av helsetjenesten eller innbygger/pårørende. Eksempler kan være at en pasient er tildelt en tjeneste basert på søknad som omfatter hjemmetjenester kombinert med utplassering av DHO-utstyr/ medisinsk utstyr i pasientens hjem.
• Oppstart er oppstart av ny helsehjelp basert på søknad/henvisning med bakgrunn i behov og/eller diagnose, pasientens symptomer med utredning av pasientens tilstand. Oppstart inkluderer planlegging av behandling/oppfølging og tiltak som skal gjennomføres, og opplæring av involvert helsepersonell og pasienter/pårørende, for eksempel knyttet til bruk av medisindispenser eller annet DHO-utstyr/ medisinsk utstyr og utarbeidelse av plan.
• Behandling og oppfølging av pasient er det mest sentrale prosessteget i tjenesteforløpet og vil omfatte alle former for vurdering, rapportering, oppfølging og behandling som gjennomføres. Det kan være oppfølging ved hjelp av teknologi, hjemmebesøk, konsultasjon eller behandling som krever besøk/innleggelse på helseinstitusjon.
• Evaluering innebærer å gjennomgå hvordan oppfølgingen fungerer, vurdere nye tiltak og eventuelt justere eksisterende tiltak.
• Avslutte tjeneste innebærer at tjenesteforløpet avsluttes etter evaluering.

Prosessen for Samhandling er brutt ned til generelle steg som kjennetegner en samhandlingsprosess. Prosessen for samhandling kan som figuren viser understøtte alle deler av et tjenesteforløp der informasjon innhentes, produseres eller deles. Delprosessene for samhandling kan også detaljeres videre og vil vanligvis understøttes på ulike måter av automatiserte eller manuelle prosesser og funksjoner.

• Innhente informasjon er enhver prosess hvor en aktør leser, finner eller henter informasjon fra andre interne eller eksterne kilder.
• Produsere informasjon er enhver prosess knyttet til å dokumentere tiltakene som er gjennomført og vurderingene som ligger til grunn for tiltakene.
• Dele informasjon er enhver prosess knyttet til å dele eller tilgjengeliggjøre produsert informasjon, slik at andre aktører kan konsumere og nyttiggjøre seg av informasjonen.

Identifiserte informasjonsbehov

Informasjonstjenester som beskrives i DHO arbeidet

Målarkitekturen skal beskrive behov for samhandling og informasjonstjenester som kan sikre at samhandlingen understøtter helsetjenesten på en hensiktsmessig måte.

I arbeidet med å kartlegge informasjonsbehov skiller vi mellom informasjonsressurser og informasjonstjenester som må etableres for å understøtte informasjonsbehovet. I den grad det er nødvendig vil arbeidet også beskrive andre initiativer som etablerer informasjonstjenester det er behov for i forbindelse med DHO og hvordan disse tjenestene bør tilgjengeliggjøres for å svare ut behov som er identifisert i forbindelse med DHO.

Behov for tilgang til målinger, MILA2 (Indremedisineren fagartikkel 2022):

"Det gir en rik tilgang på longitudinelle data om symptomer og målinger ved kronisk sykdom, som kan styrke spesialistens grunnlag for beslutninger om diagnostikk og behandling, eller komme til nytte i forskning. Regelmessighet for målinger og digitale løsninger for egenbehandlingsplaner kan forsterke pasientenes sykdomsforståelse og mestring ved kronisk sykdom, med bedre behandlingseffekt og færre innleggelser. Kommunikasjonsløsninger mellom pasient, fastlege, oppfølgingstjenesten i kommunen og spesialist kan bidra til å skreddersy behov og tidspunkt for kontroller og oppfølgning ved sykehuset, for eksempel utsette planlagte konsultasjoner når tilstanden er stabil."

Figuren viser en oversikt over identifiserte informasjonsbehov i forbindelse med DHO:

Samhandling innenfor geografiske regioner

Ved inngangen til behovsarbeidet formulerte vi en hypotese om at samhandlingsbehovet var størst regionalt. Hypotesen foreslår at det er innen den regionen de aktuelle pasientene bor at det er størst behov for samhandling mellom ulike virksomheter som er involvert i tjenesteforløpene som omfatter DHO. Det vil si at de fastlegene, sykehusene og kommunene som er involvert i liten grad har behov for å samhandle med virksomheter som ligger geografisk langt borte. Dette gjelder spesielt den daglige oppfølgingen av pasienten. Det vil alltid eksistere unntak, hvor pasienten trenger oppfølging fra nasjonal ekspertise eller i tilfeller der pasienten flytter, men det ligger i hypotesen at dette ikke er hovedmønsteret for samhandling. Gjennom arbeidet med behovskartleggingen er denne hypotesen bekreftet av alle virksomhetene vi har hatt kontakt med.

Vi har derfor valgt å la hypotesen ligge til grunn for å prioritere tilrettelegging for samhandling innenfor regioner og lokal, foran eventuelle behov for samhandling mellom alle helsevirksomheter nasjonalt. Det blir derfor riktig å starte etablering av samhandling regionalt og eventuelt skalere og tilpasse løsninger for sømløs nasjonal samhandling på et senere tidspunkt, hvis det viser seg å være stort behov for dette. En nasjonal skalering kan få konsekvenser for behovet for nasjonale felleskomponenter, nasjonal sammenstilling av informasjon og behov for systemstøtte som vi ikke har identifisert i forhold til den regionale samhandlingen.

Data fra pasient og informasjonstjenester

Hovedmålet for målarkitekturen DHO er å vise hvordan samhandlingen knyttet til data fra pasient skal gjennomføres, samtidig som den må vise hvilke andre informasjonstjenester som må være tilstede for å understøtte tjenesteforløp. Informasjonstjenestene som omfattes er i denne sammenhengen (en komplett oversikt over analyserte informasjonstjenster ligger i vedlegget):

• Undersøkelser, målinger og funn (IT17 og IT07)
• Skjemabesvarelser og NEWS scoringer (IT17)
• Vurderinger og varsel basert på målinger (IT17)

Informasjonstjenester i andre kategorier

Det er identifisert behov for samhandling om ytterligere informasjon og informasjonstjenester for å understøtte et sammenhengende tjenesteforløp som inkluderer DHO. Dette inkluderer følgende behov:

• Plan (IT08)
• Hendelser (IT03 og IT19)
• Tjenester, inkludert hjelpemidler og logistikk (IT23)
• Legemiddelliste (IT03)
• Journalnotat (IT09)
• Klinisk oppsummering (IT01)
• Basisinformasjon pasient (IT12)
• Dialogtjenester (IT10 og IT11)

Prioritering av informasjonstjenester

Her vises i prioritert rekkefølge de informasjonstjenestene som er mest etterspurt av helsepersonell tilknyttet DHO:

1. Egenbehandlingsplan (IT08)
2. Legemiddelliste (IT03)
3. Målinger, vurderinger og varsel (IT17 og IT07)
4. Dialogtjenester (IT10 og IT11)
5. Hjelpemidler og utstyrslogistikk (IT23)

I tillegg er det en rekke andre informasjonstjenester som er høyt prioritert av tjenesten. Det er noen viktige sammenhenger mellom informasjonstjenestene som vises i figuren:

Det utvikles samhandlingsløsninger knyttet til behov for digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner og legemiddelliste gjennom egne initiativ. Disse behovene behandles derfor ikke videre i målarkitekturen, men intitaivene bør ses i sammenheng siden samhandlingsløsningene vil innvirke på den totale brukeropplevelsen for innbygger og helsepersonell.

Samhandlingsform datadeling

Behovet for samhandling i DHO løses best ved å benytte flere samhandlingsformer i kombinasjon fordi ulike samhandlingsformer svarer ut ulike informasjonsbehov og støtter ulike behov i forhold til prosess. Det eksisterer i dag utstrakt bruk av samhandlingsformen sende og motta, spesielt knyttet til rekvisisjon, henvisning, svar og epikrise. Dette er ikke hovedfokuset i forbindelse med å utvikle samhandlingen knyttet til DHO da dette er samhandlingsformer og prosesser som er veletablert i tjenesten i dag men som ikke i tilstrekkelig grad understøtter behovene knyttet til DHO og sammensatte behandlingsforløp, hvor ulike virksomheter og omsorgsnivå følger opp pasienten.

Det er flere funksjonelle behov som gjennomgås i kapittelet om detaljert behovsbilde som understøttes bedre med datadeling enn med dokumentdeling, meldingsutveksling eller dokumentutveksling:

• Meldingsutveksling og dokumentutveksling forutsetter at avsender vet hvem som har behov for informasjon før behovet inntreffer, noe som ikke er tilfellet ved uplanlagt forverring i et sammensatt behandlingsforløp.
• Dokumentdeling kan understøtte mange av de samme kravene som datadeling i form av nær sanntids tilgang til informasjon og søk etter spesifikke informasjonskategorier. For å oppnå en hensiktsmessig avgrensning av informasjonsmengden som skal utveksles må det imidlertid bygges infrastruktur for utveksling av documents on demand, noe som ikke er iverksatt i den norske helsetjenesten ennå. Fastleger og kommuner mangler også infrastruktur for dokumentdeling så det er ikke en løsning man fort kan ta i bruk.
• Det er en fordel for dataminimering om konsumenten kan tilpasse hvilken informasjon den skal hente basert på behovet i behandlingsøyeblikket og ikke være knyttet til oppbygning av dokumenter som vanligvis vil måtte inneholde både relevant og ikke relevante data og metadata.

Detaljert behovsbeskrivelse

For en bredere og mer detaljert oversikt over sluttbrukerbehov, roller som er involvert og beskrivelse av de ulike informasjonstjenestene se vedlegget detaljert behovsbilde.

Juridiske vurderinger

Digital hjemmeoppfølging (DHO) er underlagt det samme rettslige rammeverket som øvrig helsehjelp. Krav til behandling av helse- og personopplysninger som stilles i helselovgivningen og personvernregelverket må følges når en benytter DHO som en integrert del av et behandlingsforløp. Ved bruk av digital hjemmeoppfølging må det dermed gjøres konkrete vurderinger i de enkelte tilfellene slik at det sikres at bestemmelsene om f.eks. dokumentasjonsplikt, tilgjengeliggjøring av opplysninger, taushetsplikt, ansvarsforhold, behandlingsgrunnlag, informasjonssikkerhet mv. oppfylles på vanlig måte.

Tilgjengeliggjøring av opplysninger via datadeling innebærer behandling av personopplysninger, herunder helseopplysninger. Enhver behandling av personopplysninger skal ha en eller flere dataansvarlige.

Ansvaret for behandlingen av opplysningene ligger til en dataansvarlig. Dataansvarlig er den eller de som bestemmer formålet og midlene med behandlingen av personopplysningene. Virksomheten der helsehjelpen ytes, er som oftest dataansvarlig. Når en dataansvarlig velger å overlate hele/deler av behandlingen av personopplysningene til en annen virksomhet, vil denne være en databehandler, jf. nedenfor.

Den enkelte virksomhet er dataansvarlig for all behandling av opplysninger som skjer i sine respektive registre og systemer. Ved tilgjengeliggjøring av opplysninger, vil også mottakervirksomheten bli dataansvarlig for sin behandling av opplysningene. I en arkitektur der strukturerte data som er lagret hos hver enkelt aktør i sektoren kun vises gjennom datadeling, vil primærkilden for opplysningene (den enkelte helsevirksomhet) være dataansvarlig for opplysningene som gjøres tilgjengelig gjennom løsningen.

Dersom virksomheten som er dataansvarlig benytter en databehandler, kan denne gis tilgang/behandle opplysninger i tråd med hva den dataansvarlige bestemmer i databehandleravtale, jf. personvernforordningen artikkel 28. Det kan gis både lese- og skrivetilgang via datadeling. En databehandler behandler opplysninger på vegne av den dataansvarlige og vil ikke ha noe selvstendig formål med behandlingen. Databehandleren er som sådan underlagt den dataansvarliges instruksjonsmyndighet, og vil i denne sammenheng ikke regnes som en ekstern virksomhet. Den dataansvarlige og databehandleren skal i alle tilfeller sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet, jf. pasientjournalloven § 22 og personvernforordningen artikkel 32.

For å behandle personopplysninger må den dataansvarlige videre ha et behandlingsgrunnlag. Det rettslige grunnlaget for registrering av opplysninger vil her være dokumentasjonsplikten, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40, jf. pasientjournalloven § 8, eventuelt § 9. For å tilgjengeliggjøre pasientopplysninger for andre enn de som har nedtegnet disse, må det foreligge et unntak fra helsepersonells taushetsplikt, jf. pasientjournalloven § 19.

Datadeling og DHO

Slik DHO benyttes internt i en virksomhet i dag er det ikke nødvendig med regelverksutvikling. Det er først og fremst når virksomhetene har behov for å utveksle helseopplysninger på tvers av behandlingsnivåer (mellom primær- og spesialisthelsetjenesten), at det juridiske handlingsrommet blir utfordret.

Oppsummering

De innsamlede data lagres i ulike DHO-systemer og i lokal journalløsning. Det kan i utprøving og i det videre bli aktuelt å lagre data fra digital hjemmeoppfølging hos databehandler som etablerer datadelingstjeneste på vegne av den dataansvarlige virksomheten. Det er nå avklart at en separat lagringsløsning hos databehandler for å understøtte en datadelingstjeneste for dataansvarlig virksomhet er innenfor dagens regelverk.

Nasjonal lagring av sammenstilte data (hvor en nasjonal aktør har dataansvar) vil etter vår vurdering kreve et annet juridisk grunnlag enn det som finnes i dag, og forutsetter derfor regelverksutvikling/forskriftsendring.

Problemstillinger som er vurdert

Ettersom datadeling mellom virksomheter er lite brukt i helse- og omsorgssektoren, er også det juridiske handlingsrommet i noen grad uavklart for denne typen samhandling og samhandlingstjenestene som skal understøtte dette. I mars 2021 publiserte Direktoratet for e-helse en målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren.

Målarkitekturen for datadeling omhandler i hovedsak hvordan datadelingstjenester kan etableres med tilstrekkelig grad av sikkerhet og personvern som er pålagt de dataansvarlige. Vi har derfor ikke sett det som nødvendig å vurdere dette igjen i forbindelse med DHO. Målarkitekturen for datadeling beskriver hvordan dataansvaret er fordelt mellom virksomheter som benytter datadeling for samhandling. Ved overføring av informasjon ved hjelp av datadeling fungerer dataansvaret som ved andre samhandlingsformer, det vil si at mottakeren har dataansvar for sin behandling av mottatt informasjon.

Målarkitekturen for datadeling forutsetter at det opprettes en fellesløsning for å lokalisere data om en pasient (kalt Pasientinformasjonslokalisator (PIL)) for at datadeling mellom mange datadelingsløsninger skal fungere. Det er i dag ikke rettslig grunnlag for å etablere en slik fellesløsning med sentral sammenstilling av informasjon, dette krever forskriftsendring.

Det er usikkert hvordan PIL kan/skal etableres. Pasientjournalloven § 10 åpner for å gi forskrift om sentraliserte infrastrukturkomponenter for å støtte samhandlingen. Lovbestemmelsen gir i seg selv ikke tilstrekkelig grunnlag for å etablere en sentralisert PIL-komponent. Derimot kan en regional PIL-komponenent etableres innenfor gjeldende rett, jf. pasientjournalloven § 9.

Vi har særlig vurdert følgende spørsmål som påvirker hvilke konsepter og løsningsvalg som kan vurderes:

1. Hvilke rammer setter regelverket for å etablere datadelingsløsninger sentralisert (i leverandør infrastruktur), regionalt eller distribuert (i virksomhetenes egen infrastruktur)?
2. Hvilket handlingsrom har dataansvarlig til å etablere teknisk infrastruktur for datadeling.
   • Avklarer hvorvidt datadelingsløsninger kan etableres for en dataansvarlig av en tredjepart, der behandling av helseopplysninger er regulert av en databehandleravtale, eller om virksomheten er bundet til å håndtere alle funksjoner knyttet til datadeling innenfor egen infrastruktur og med en teknisk komponent for å lagre helseopplysningene.

Beskrivelse av konseptene

Konseptene som blir vurdert juridisk i dette kapittelet er nærmere beskrevet i konsepter for realisering. I den delen er også vurderingen av fordeler og ulemper med hvert konsept gjennomgått.

Distribuerte datadelingsløsninger (i virksomhetenes infrastruktur)

Distribuerte datadelingsløsninger i virksomhetenes infrastruktur baserer seg på at hver enkelt virksomhet etablerer sin egen løsning for å avgi informasjon fra sine systemer. Helseopplysningene lagres lokalt.

Juridisk

Virksomhetene kan selv etablere datadelingsløsninger for tilgjengeliggjøring av pasientinformasjon fra egne interne systemer til helsepersonell i andre virksomheter som har tjenstlig behov for informasjonen. Forutsetningen for tilgjengeliggjøringen er at dette kan skje innenfor rammen av pasientjournalloven § 19, slik at hensynet til taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Distribuerte datadelingsløsninger (i leverandør infrastruktur)

Konseptet baserer seg (som ren distribuert modell) på at hver enkelt virksomhet etablerer sin egen løsning for å avgi informasjon fra sine systemer, men istedenfor å etablere dette i egen infrastruktur etableres selve grensesnittet og datalager for datadeling av en ekstern leverandør. Helseopplysningene lagres lokalt, i tillegg dupliseres de helseopplysningene som skal deles med andre virksomheter i en løsning fra leverandør. Helseopplysninger fra ulike virksomheter må lagres logisk adskilt hos leverandøren.

Juridisk

Virksomhetene kan velge å benytte en tredjepart (databehandler) som tilbyr datadelingsløsning i stedet for å etablere dette selv. Forutsetningen er som over at tilgjengeliggjøringen kan skje innenfor rammen av pasientjournalloven § 19, slik at hensynet til taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Videre er det en juridisk forutsetning at informasjonen fra hver virksomhet ikke sammenstilles med informasjon fra andre virksomheter i den sentrale infrastrukturen (hos databehandler), men at løsningene for lagring og grensesnittene etableres som logisk adskilte løsninger for hver virksomhet. Behandlingen av helseopplysninger i sentral infrastruktur må reguleres av en databehandleravtale mellom den enkelte virksomheten og leverandøren av infrastrukturen. Mer informasjon om de juridiske vurderingene knyttet til bruk av ekstern databehandler for å etablere datadelingsløsninger er lagt i vedlegg.

Regionale fellesløsninger

Ved etablering av regionale fellesløsninger vil informasjonen som skal deles med andre virksomheter kun bli journalført i den regionale fellesløsningen (felles behandlingsrettet helseregister/journal), opplysningene skal ikke registreres i parallelle journaler. Grensesnitt for å avgi informasjon ved hjelp av datadeling etableres også som en del av den regionale fellesløsningen, enten som en integrert del av fellesløsningen eller ved å bruke en løsning fra leverandør (se Distribuerte datadelingsløsninger (i leverandør infrastruktur)).

Juridisk

Et § 9-samarbeid kan benyttes for å etablere et felles behandlingsrettet helseregister for virksomhetene i samarbeidet. Registeret må komme til erstatning for de lokale §8-registrene. Intern tilgang/tilgjengeliggjøring etter pasientjournalloven § 19 må vurderes på vanlig måte. Her innebærer det ordinær tilgangsstyring til «egen» journal, ikke datadeling på tvers av nivåer/aktører.

For deling av opplysninger med aktører som ikke er med i §9-samarbeidet, blir vurderingen som for distribuerte datadelingsløsninger over.

Regional datadelingsløsning med lagring

Ved etablering av regional datadelingsløsning blir informasjonen som skal tilgjengeliggjøres mellom virksomhetene lagret i regional infrastruktur hos NHN (eller annen leverandør) samtidig som den eksisterer i relevante fagsystem hos den enkelte virksomheten for å ivareta dokumentasjonsplikten. Grensesnitt for å avgi data fra regional datadelingsløsning etableres også i sentral infrastruktur.

Juridisk

Et §9-register må komme til erstatning for de lokale §8-registrene. Ettersom dette konseptet forutsetter at også de lokale registrene videreføres, kan ikke et §9-samarbeid benyttes for å hjemle et felles sentralisert register med hovedformål å tilgjengeliggjøre informasjon mellom virksomhetene i det regionale samarbeidet.

Nasjonal sentral datadelingsløsning med lagring

Grensesnitt for å avgi data i form av datadeling etableres som en nasjonal løsning. Ved etablering av sentral nasjonal datadelingsløsning forutsettes det at informasjonen som skal tilgjengeliggjøres mellom virksomhetene lagres i sentral infrastruktur hos NHN (eller annen leverandør) samtidig som den eksisterer i relevante fagsystem hos den enkelte virksomheten for å ivareta dokumentasjonsplikten.

Juridisk

Med dagens regelverk kan det ikke opprettes et eget nasjonalt behandlingsrettet helseregister uten at det gis egen forskrift for dette hjemlet i pasientjournalloven §10, eller at det etableres selvstendig hjemmelsbestemmelse for et nytt register i pasientjournalloven. Informasjonen som eventuelt skulle lagres i det nasjonale registeret er heller ikke sammenfallende med innholdet i eksisterende nasjonale løsninger, som f.eks kjernejournal eller e-resept. Det er derfor ikke mulig å benytte noen av disse reglene for disse løsningene som grunnlag for et nasjonalt register for datadeling innen DHO.

Krav og anbefalinger

Samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter

Direktoratet for e-helse publiserte i mars 2021 Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren som tar frem fire ulike bruksområder for datadeling der "samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter" var et brukstilfelle. Dette brukstilfellet ble ikke behandlet i første versjon av målarkitekturen for datadeling, siden modenheten den gang var for lav og erfaringsgrunnlaget med denne bruken av datadelingsløsninger var begrenset.

Målarkitektur samhandling DHO har fokusert på dette brukstilfellet, samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter, og dette vil bli en del av den overordnede målarkitekturen for datadeling for helse- og omsorgssektoren. Brukstilfellet for deling på tvers av virksomheter uttrykkes slik i målarkitektur for datadeling:

Dette bruksområdet dekker brukstilfeller som i hovedsak dekker behovet for at helsepersonell i ulike virksomheter må samhandle for å yte best mulig helsehjelp.

Virksomheter som yter helsehjelp har en plikt til å samarbeide om behandling og forebygging av sykdom hos innbyggere. Det ligger som en forutsetning for godt samarbeid at aktørene må samarbeide om behandlingsplaner og andre helseopplysninger. Samarbeidet kan inkludere deling av dokumentasjon ved hjelp av datadeling fra den ene virksomheten til den andre, og kan også inkludere digitalisert samarbeid om pasientforløp på tvers av virksomheter. For mer avanserte samarbeidsformer rundt en pasient vil ikke meldings- og dokumentutveksling være tilstrekkelig for å kunne lage fleksible og gode samarbeidsløsninger. Her vil samarbeidsprosesser og arenaer kreve datadeling der aktørene kan samarbeide om både strukturerte dokumenter og mindre informasjonselementer.

Dette bruksområdet må sees i sammenheng med de nasjonale tiltakene som for eksempel dokumentdeling via Kjernejournal, Akson journal og Helseplattformen som skal løse hoveddelen av behovet for samhandling ved å ha en felles journal. Disse tiltakene vil redusere antall løsninger som det må lages samhandlingsfunksjoner som benytter datadeling på tvers.

Det er ulik tidshorisont på når disse løsningene er realisert og tatt i bruk. Det vil derfor være behov for å ta i bruk datadeling også frem til disse løsningene er realisert og tatt i bruk.
Behovsanalysen til konseptvalgutredningen for nasjonal journalløsning for kommunal helse og omsorgstjeneste beskriver behovene for samhandling i detalj (PDF).

Dette bruksområdet dekker samhandling gjennom datadeling mellom aktører i ulike helseregioner og mellom aktører i helseregioner og den kommunale helse- og omsorgstjenesten inkludert fastleger. Målarkitekturen for dette bruksområdet trenger mer arbeid og vi har valgt å ikke beskrive arkitekturen nærmere i denne versjonen av dokumentet.

Målarkitektur for datadeling

Basert på arkitekturvurderingene i dette kapittelet kombinert med identifiserte behov, juridiske vurderinger og vurderte konsepter for realisering anbefaler vi en fleksibel modell for å realisere datadeling mellom virksomhetene i helsesektoren.

Behovene peker tydelig på at datadeling er nødvendig for å realisere effektiv samhandling på DHO-området, samtidig er det tydelig at hoveddelen av samhandlingen foregår regionalt. Behovene understøtter derfor ikke behov for sentrale nasjonale løsninger for å løse samhandlingsbehovet innen DHO. De juridiske vurderingene peker på at datadeling kan realiseres i form av distribuerte modeller og modeller basert på regionalt samarbeid innenfor gjeldende rett.

Datadeling mellom virksomhetene realiseres ved at virksomhetene etablerer grensesnitt for å avgi data til andre virksomheter, enten som distribuerte løsninger (i egen infrastruktur eller levert av leverandør) eller gjennom regionale fellesløsninger innenfor et §9-samarbeid.

Målarkitekturen forutsetter at det foreligger felles semantiske spesifikasjoner for informasjonen som skal utveksles. Det er viktig at spesifikasjonene beskriver minimumskrav til struktur, innhold og bruk av terminologi og kodeverk, i tillegg til felles krav knyttet til selve datadelingsgrensesnittet.

Tre fellestjenester bør etableres for å gjennomføre innføring og spredning av datadeling på en effektiv måte. Det anbefales tiltak knyttet til å etablere felles API-katalog og Tillitsanker. Fellestjenesten pasientinformasjonslokalisator må utredes ytterligere, både i forhold til behov og løsningskonsept før realisering kan anbefales.

Dataansvaret vil i forslaget til målarkitektur ligge hos den enkelte virksomheten. Unntaket er ved samarbeid om fellesløsning hvor dataansvaret reguleres i avtalen mellom de samarbeidende virksomhetene.

Arkitekturvalg

Vi gjør fem arkitekturvalg for etablering av datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå som oppsummeres her:

Datadeling

I behovskapittelet dokumenterer vi valget om å bruke datadeling som samhandlingsform for å dekke samhandlingsbehovene som er identifisert innen DHO. Dette valget er gjengitt her men begrunnelsen ligger i delkapittelet om datadeling i behovskapittelet.

Fleksibilitet

Samhandling i DHO vil skje mellom flere virksomheter som er forskjellig organisert og har ulike samhandlingsbehov. Virksomhetene som er involvert vil også ha ulik modenhet og ulike forutsetninger for å etablere samhandling i form av datadeling. Et samhandlingsmønster som kan virke godt i en sammenheng kan være svært dårlig egnet i en annen. Det er derfor viktig å sørge for fleksibilitet i målarkitekturen for å ivareta lokale og regionale behov og ikke binde seg til et bestemt løsningsmønster før vi har tilstrekkelig erfaring med datadeling mellom virksomheter.

Ulike regionale behov kan være knyttet til anskaffelse, forvaltning og drift av løsningene, men det kan også handle om ulike prioriteringer for tjenestene som skal understøttes og informasjonsbehovet knyttet til disse. Fleksibilitet er derfor viktig for å ikke stoppe eller forsinke pågående aktiviteter for etablering av datadeling i helsefellesskapene i forbindelse med utprøving- og spredningsaktiviteter som er i gang.

Fleksibiliteten som ivaretas i målarkitekturen handler i hovedsak om at det finnes ulike måter å realisere kapabiliteter for datadeling og de anbefalte fellestjenestene for å understøtte de ulike løsningsmønstre. Vi ser behovet for fleksibilitet i sammenheng med at virksomhetene etablerer datadelingsløsninger innenfor egen infrastruktur, i samarbeid med andre virksomheter som en del av en fellesløsning, eller benytter en databehandler som etablerer datadelingsløsningen for virksomheten.

Innen et geografisk område kan alle virksomhetene velge samme løsningsmønster eller det kan eksistere kombinasjoner av flere løsningsmønstre. Målarkitekturen legger ingen føringer for teknisk applikasjonsarkitektur for datadelingsløsningene, utover at løsningene må realisere de overordnede kapabilitetene som er nødvendig for å realiserer datadelingen.

Juridiske rammer

Det er stor forskjell på hvordan de ulike løsningskonseptene som er vurdert kommer ut i forhold til gjeldende lover og regler. De fleste av de vurderte konseptene faller innenfor gjeldene rett. Det konseptet som faller utenfor, er konseptet som krever sammenstilling av informasjon i felles nasjonal løsning.

Siden den første behovsanalysen ikke har identifisert at sammenstilling av informasjon i en felles nasjonal løsning er nødvendig og at endringer i lov og forskrift er ressurskrevende og tar lang tid, anbefales det på nåværende tidspunkt å realisere datadeling mellom virksomheter innenfor gjeldende rett. Det betyr at det ikke er behov for å vente på lov- og forskriftsendringer før erfaringer med datadeling mellom virksomheter kan høstes.

Felles semantiske spesifikasjoner

En utfordring med elektronisk samhandling er at ulike aktører kan tolke informasjonen som utveksles forskjellig. Det er derfor behov for felles definisjoner som beskriver innhold, struktur og semantikk i data som uveksles, hvordan data utveksles og de viktigste funksjonene som datadelingsgrensesnittene må støtte for å være nyttige for andre systemer.

Aktørene som skal samhandle ved hjelp av datadeling trenger derfor felles semantiske spesifikasjoner som de ulike datadelingsløsningene må forholde seg til. Spesifikasjonene bør utvikles basert på internasjonale standarder i tråd med anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling og i samarbeid med andre virksomheter i helsesektoren.

Felleskomponenter og fellestjenester

Målarkitekturen for datadeling innen DHO baserer seg på felleskomponenter og fellestjenester som er beskrevet i målarkitektur for datadeling. Det vil være utfordrende å realisere effektiv og robust datadeling i helsesektoren støtte fra sentrale fellestjenester realiseres samtidig slik at de ulike datadelingsløsningene kan benytte disse.

Fellestjenestene vil være avgjørende når mange virksomheter skal etablere datadelingsløsninger og ta disse i bruk, ettersom manuelle rutiner for å oppdage grensesnitt og etablere bilaterale avtaler mellom virksomhetene som skal samhandle vil være svært ressurskrevende.

Vurdering av konsept

Målarkitekturen legger til rette for at aktører kan ta stort selvstendig ansvar for å løse datadelingen i form av egne løsninger for dette. Samtidig vet vi at mange virksomheter ikke kan eller vil vedlikeholde datadelingsgrensesnitt på egenhånd og disse bør vurdere å bruke løsninger fra tredjepart. Begge disse måtene å realisere datadeling på kan brukes av selvstendige virksomheter og innenfor fellesløsninger etablert av samarbeidende virksomheter. Som vist i det anbefalte konseptet for datadeling.

Vi anbefaler at virksomhetene vurderer hvilke konsept for datadeling som egner seg best ut fra samhandlingsbehovene som identifiseres i tjenesteforløpene som skal etableres eller understøttes. Videre anbefales at det konkrete samhandlingsbehovet kartlegges i samarbeid med andre virksomheter innen for regionen eller helsefellesskapet.

Virksomhetene bør velge ett eller flere konsept som er innenfor gjeldende rett for å komme i gang med datadeling mellom virksomhetene i helsefellesskapet eller regionen. Det kan vurderes kombinasjoner av alle konseptene som faller innenfor gjeldende rett innenfor en region.

Hvilke konsept som passer best er blant annet avhengig av virksomhetenes størrelse, tilgang til eksisterende infrastruktur og behov for fleksibilitet, skalerbarhet og kompleksiteten i løsningen. Det anbefales å gjenbruke semantiske spesifikasjoner der disse eksisterer eller samarbeide med andre virksomheter om å etablere felles spesifikasjoner basert på HL7 FHIR.

Kapabilitetskart

I denne delen av målarkitekturen viser vi hvilke kapabiliteter eller evner som må realiseres for å understøtte samhandling mellom virksomheter og omsorgsnivå. Kapabilitetene som beskrives er en videreutvikling av kapabilitetene som beskrives i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren, men modellene videreutvikles med hovedfokus på samhandling mellom virksomheter.

Nødvendige kapabiliteter for datadeling

De viktigste kapabilitetene for å realisere datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå vises i figuren under. Kapabilitetene er knyttet til rollene Produsent, Datakonsument og Datatilbyder. I tillegg vises kapabiliteter som er fornuftig å tilby som fellestjenester.

Figuren viser oversikt over nødvendige evner for datadeling. Produsenter må ha evne for Dataproduksjon, databehandling og datalagring. Datakonsumenter må ha evner for visning, få tilgang til data, lokalisere data og innhente data. Datatilbyder må ha evner for metadatautvinning, tilgjengeliggjøre data, metadatapublisering og avgi data. I tillegg er det behov for evner implementert som fellestjenester: tillitsanker, tjenesteformidling og metadataformidling.

Samhandlingsprosessen

Modellen Kapabilitetskart koblet til samhandlingsprosess viser overordnede roller og kapabiliteter rollene innehar. Rollene er igjen tilordnet delprosessene for samhandling: Innhente informasjon, Produksjon av informasjon og Dele informasjon. Rollene Datakonsument, (Data)produsent og Datatilbyder er knyttet til prosessene. Hvordan samhandlingsprosessen understøtter helsetjenesten og tjenesteforløpet er beskrevet i kapittelet Tjenesteforløp og samhandling.

Samhandling mellom virksomheter og omsorgsnivå kan foregå på flere måter, kapabilitetskartet viser kapabiliteter som er relevante for både datadeling, dokumentdeling, hendelsesstrømmer og meldingsutveksling.

I forbindelse med tjenesteforløp i DHO er den mest relevante samhandlingsformen datadeling som understøttes av kapabilitetene "innhente data" og "avgi data". I tillegg er det behov for en rekke forberedende kapabiliteter for å sette opp datadeling (få tilgang til data, tilgjengeliggjøre data, lokalisere relevante data og metadatapublisering) og noen kapabiliteter som bør realiseres som fellestjenester (tjenesteformidling, metadataformidling, delegere rettigheter og meldingsformidling).

Kapabiliteter knyttet til produksjon av dokumentasjon

En av delprosessene for Samhandling er produksjon av informasjon. Produksjon av informasjon innebærer dokumentasjonen av hva som gjennomføres, målinger og andre resultater. Det er også tatt med nødvendige kapabiliteter som handler om informasjonsbehandling og lagring av informasjon. Rollen som (data)produsent er tilordnet denne delprosessen og denne rollen må minst inneholde kapabilitetene i tabellen under:

Tverrgående kapabiliteter

Kapabilitetene (evnene) i denne tabellen er ikke knyttet opp mot noen spesielle roller i samhandlingsprosessen, siden flere deler av prosesser eller roller har behov for disse.

Vi ser i denne modellen på kapabiliteten dialog som en selvstendig evne til samhandling hvor aktørene vanligvis inntar rollen som datakonsument og datatilbyder i samhandlingsprosessen og gjennomfører en tidsbegrenset dialog med en eller flere andre aktører. Dialog kan understøttes av en eller flere av kapabilitetene for samhandling. Dagens dialogmeldinger benytter for eksempel meldingsutveksling (sende, motta og meldingsformidling) for å gjennomføre asynkron dialog mellom aktørene.

Kapabiliteter knyttet til samhandling

Disse kapabilitetene er knyttet til bruk av organisatoriske samhandlingsformer for å utveksle informasjon mellom aktører. Aktørene kan innta rolle som datakonsument eller datatilbyder, i de aller fleste tilfeller vil aktørene inneha flere roller i samhandlingsprosessen og realisere kapabiliteter knyttet til både konsument- og tilbyderrollen.

Realisering av kapabilitetene

I behovsbildet har vi beskrevet og prioritert hvilke informasjonstjenester vi trenger for å understøtte relevante tjenesteforløp knyttet til DHO. I arbeidet med målarkitektur for samhandling DHO analyserer vi hvordan kapabiliteter kan realiseres av prosesser og ser hvilke applikasjonstjenester som må understøtte realiseringen. Vi ser også på sammenhengen mellom applikasjonstjenestene som realiseres av virksomhetene som skal samhandle og tjenester som realiseres i felles infrastruktur (fellestjenester).

Informasjonstjenester

Modellen Sentrale prosesser knyttet til samhandling viser hvordan prosesser, funksjoner og applikasjonstjenester sammen realiserer samhandlingsevnene vi pekte på i forrige kapittel. Hovedfokuset i den videre analysen er å beskrive prosessene som må realiseres for å understøtte de mest sentrale kapabilitetene knyttet til datadeling.

Informasjonstjenester og prosesser

I denne delen av målarkitekturen beskrives de mest sentrale prosessene for å klargjøre for datadeling og gjennomføre samhandling i form av datadeling. Dette omfatter nødvendige prosesser og informasjonstjenester for kapabilitetene Få tilgang til data, Tilgjengeliggjøre data, Lokalisering av relevante data og Metadatapublisering. For selve samhandlingen (utveksling av informasjon ved hjelp av datadeling) må vi beskrive kapabilitene for Innhente data og avgi data. Også kapabilitene for Endre data og Håndtere motatte endringer er viktige knyttet til sentrale metadata.

Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren (HITR 1231:2021) beskriver prosessene på dette området frem til faktisk datautveksling. Beskrivelsene som er tatt frem i HITR 1231:2021 handler hovedsaklig om sikring av datadelingstjenester, autentisering av brukere og dokumentasjon av tjenstlig behov. Disse beskrivelsene blir ikke gjentatt her.

Det er flere problemstillinger knyttet til å faktisk understøtte utvekslingen av, bruken av og produksjonen av informasjon i forretningsprosessene hos datakonsumenter, dataprodusenter og datatilbydere som ikke er behandlet i detalj i HITR 1231:2021. Beskrivelsen av hvordan samhandlingen henger sammen med faktiske forretningsprosesser og automatiserte tjenester i virksomheten er hovedfokus for målarkitekturen for datadeling innen DHO.

Tillitstjenester og tjenstlig behov

Ved datadeling mellom virksomheter når konsumenten (sluttbruker) gjør oppslag mot datatilbyder, må konsumentens tjenstlige behov dokumenteres overfor datatilbyder før data utleveres. Det eksisterer ikke mekanismer for å håndtere dette i infrastrukturen i dag, verken i sikkerhetsbilletten (må utvides) eller andre tillitsskapende tjenester. Direktoratet for e-helse publiserte i 2019 en anbefaling som beskriver Anbefaling av tillitsmodell for data- og dokumentdeling, og som siden er videre konkretisert gjennom arbeidet med dokumentdeling.

Datadeling for datatilbyder

Tre prosesser står sentralt for datatilbydere som skal dele data ved hjelp av datadeling: Tilgjengeliggjøre, produksjon av informasjon og avgi forespurte data. Produksjon av informasjon tas med her siden det mest relevante brukstilfellet for deling av informasjon mellom virksomheter handler om å dele informasjon som virksomheten har produsert i sine andre forretningsprosesser med andre virksomheter som kommer i kontakt med pasienten.

På et overordnet nivå kan sammenhengen mellom disse prosessene beskrives som i modellen nedenfor. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021 og underprosesser er beskrevet der.

Prosessen for å Tilgjengeliggjøre etablerer datadelingstjenesten og beskriver grensesnittet datadelingstjenesten tilbyr (vanligvis i form av API dokumentasjon).

Prosessen for produksjon av data benytter seg av beskrivelsen av intern dataflyt for å tilgjengeliggjøre relevant informasjon i APIet. I tillegg bør det utvinnes og publiseres metadata om hvilken informasjon datadelingstjenesten inneholder for å gjøre det enklere for konsumenter å slå opp mot de datadelingstjenestene som inneholder relevante data.

Når en konsumerende virksomhet forespør data fra datadelingstjenesten starter en prosess for å avgi forespurte data fra datatilbyder. Forespørselen om data vil bli sendt til datatilbyder sammen med en sikkerhetsbillett som dokumenterer autentiseringen, rolle og tjenstlig behov hos den som spør. Hvis konsumenten er autorisert for å bruke datadelingstjenesten vil datatilbyder finne forespurte data. Det kan også forekomme dataminimering av informasjonen som sendes som svar på forespørsel, avhengig av rolle og tjenstlig behov som dokumenteres i sikkerhetsbilletten.

Prosesser for Tilgjengeliggjøre

Tilgjengeliggjøring av API og hvilke programvarekomponenter det er behov for i den delen av prosessen som omhandler registrering, avtaler og tildele tilganger er godt behandlet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren. Vi vil ikke diskutere denne delen av prosessen ytterligere her. Derimot er prosessen knyttet til å etablere og dokumentere et API ikke beskrevet som en del av HITR 1231:2021. Dette er en viktig prosess for å forstå hvordan man får forretningsprosessene i virksomheten til å henge sammen med samhandling gjennom datadeling. En overordnet beskrivelse av prosessen Etablere API er gjengitt nedenfor. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021:

Etablere API dekker den delen av prosessen som foregår før informasjon faktisk kan tilgjengeliggjøres fra en virksomhet til en annen og handler om prosessen knyttet til å vurdere hvilken informasjon som skal tilgjengeliggjøres, tilrettelegge for at denne informasjonen kan tilgjengeliggjøres for andre virksomheter (unntatt sikkerhet og tilgangstyring) og etableringen av funksjonalitet for å avgi informasjonen på en effektiv måte gjennom eksternt tilgjengelige funksjons-kall, samt å dokumentere de tilgjengelige grensesnittene.

Vanligvis vil reglene for ekstern tilgang etableres som automatiserte uttrekk fra eksisterende datakilder eller prosesser med fastsatte rammer for hvilken informasjon og metadata som skal være tilgjengelig for eksterne virksomheter. Selve tilgangen etableres ofte ved å etablere en egen løsning for å lagre Data tilgjengeliggjort i API. Datadelingstjenesten representerer den eksternt tilgjengelige funksjonen for Datadeling med eksterne.

Datadelingstjenesten utvikles basert på hvilken informasjon som tilgjengeliggjøres og hvilke søkemuligheter som er hensiktsmessige for å gjøre oppslag i denne informasjonsmengden. Det vil ofte være en balansegang mellom god tilgang til komplett informasjon for konsumentene, samtidig som krav til personvern og dataminimering ivaretas. Mulighetene for søk og hva slags informasjon som er tilgjengeliggjort dokumenteres vanligvis i form av API dokumentasjon som publiseres sammen med datadelingstjenesten.

Prosesser for produksjon av informasjon

Det vil vanligvis være et stort antall forretningsprosesser og løsninger knyttet til produksjon av informasjon i en virksomhet. Denne delen av prosessbeskrivelsen behandler ikke selve produksjonen av informasjon i forretningsprosessen, men fokuserer på de prosessene som må etableres i virksomheten for å gjøre informasjon som produseres i virksomhetens forretningsprosesser tilgjengelig for eksterne brukere i form av datadeling i et API. En overordnet modell av prosessen er gjengitt nedenfor:

Prosessene for å tilgjengeliggjøre data i API utløses når en forretningsprosess produserer informasjon og det på forhånd er bestemt at informasjonen skal tilgjengeliggjøres for datadeling. Vanligvis vil da den interne sørge for at informasjonen som skal tilgjengeliggjøres i datadelingstjenesten kan håndteres av prosessen for å tilgjengeliggjøre data i API.

Ofte vil det være slik at bare noe av informasjonen er interessant eller relevant å dele med eksterne virksomheter. Derfor vil de fleste tilpasse data mengde i forhold til hva eksterne brukere har tjenstlig behov for å se. Det vil også i mange tilfeller gjøres endringer i hvordan data struktureres og indekseres for å understøtte søk og utveksling av informasjon i prosesser knyttet til tilpasse data format og søk. Når disse delene av prosessen er gjennomført eksisterer det Data tilgjengeliggjort i API som eksterne virksomheter kan få tak i gjennom en datadelingstjeneste.

Det er også viktig, men ikke absolutt nødvendig, å utvinne metadata om informasjonen som datadelingstjenesten tilbyr. Relevante metadata er nødvendig for å understøtte prosessen finne relevante data som realiseres av datakonsumenter. Eksempel på relevante metadata kan være hvilke pasienter som informasjonen handler om. Metadata publiseres i Pasientinformasjonslokalisator slik at datakonsumenter kan finne datadelingstjenester som inneholder informasjon om en gitt pasient.

Prosesser for å avgi forespurte data

Datatilbydere som ønsker å dele data ved hjelp av datadeling må realisere en prossess for å avgi forespurte data. Denne prosessen gjør det mulig å avgi data i form av et svar på forespørsel som inneholder data som er forespurt av datakonsumenten. En overordnet modell av prosessen er gjengitt nedenfor. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021 og beskrives ikke i detalj her.

Vi antar her at datakonsument har tilgang til API og er autentisert og autorisert for bruk av APIet. En validert sikkerhetsbillett og en forespørsel om data foreligger for datatilbyder. Datatilbyder må bruke informasjonen i forespørselen for å Finne forespurte data i data tilgjengeliggjort i API. Resultatet av denne prosessen er at alle forespurte data trekkes ut for videre behandling.

I noen tilfeller vil scopet i sikkerhetsbilletten ikke gi brukeren tilgang til all informasjonen som tilbys gjennom datadelingstjenesten. Da må forespurte data "filtreres basert på rolle og tjenstlig behov". Forespørsel om data kan også inneholde andre filtre der datakonsumenten har gjort en vurdering av hvilke data konsumenten trenger. Da må datatilbyder gjennomføre dataminimering basert på angitte filtre fra konsument. Data må også struktureres i henhold til datamodellen som er beskrevet for APIet før svaret til slutt kan sikres for transport i form av funksjoner for kryptering og non repudiation. Svaret på forespørsel foreligger nå og kan avgis til datakonsumenten.

Datadeling for datakonsumenter

Tre prosesser står sentralt for datakonsumenter som skal innhente informasjon ved hjelp av datadeling: Få tilgang til data, Finne relevante data og Slå opp. På overordnet nivå kan sammenhengen mellom disse prosessene og informasjonen som flyter mellom disse beskrives som i modellen under. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021 og underprosesser er beskrevet der.

Få tilgang til data finner relevante APIer som virksomheten har behov for å integrere med, etablerer Datadelingstjeneste (konsument) (klientfunksjonalitet) som skal kommunisere med datatilbyderens datadelingstjeneste. Intern dataflyt etableres også her, noe som gjør det mulig å benytte data i interne fagsystemer.

Finne relevante data utløses av behov for informasjon i eksisterende forretningsprosesser i virksomheten. Prosessen beskriver hvordan det er mulig å finne tjenester som tilbyr spesifikk type informasjon og finne tjenester som har informasjon om pasient. I det siste tilfellet trengs det tilgang til en fellestjeneste for pasieninformasjonslokalisator for å identifisere hvilke datadelingstjenster som inneholder informasjon om pasienten.

Slå opp handler om å gjennomføre oppslag mot en eller flere datadelingstjenester som inneholder relevante data og motta svar på forespørsel. Datadelingstjeneste (konsument) som ble etablert i få tilgang til data og intern dataflyt og databehandling understøtter disse prosessene som skal gjøre data tilgjengelig i fagsystemene.

Få tilgang til data

Å få tilgang til data gjennom et API innebærer både å Etablere API klient og få tilgang til API som innebærer avtalehåndtering og registrering av klienten for tilgang. Prosessen for få tilgang til API er nærmere beskrevet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren og beskrives ikke her.

Når en virksomhet skal få tilgang til data må virksomheten etablere API klient først med mindre det er etablert en klient for denne integrasjonen tidligere. Resultatet av prosessen er at det etableres klientfunksjonalitet i form av datadelingstjeneste (konsument) som håndterer forespørsel og svar fra server (Datadelingstjeneste (tilbyder)) og Dataflyt (intern) som sørger for at informasjonen som hentes fra datatilbyder kan integreres i relevante fagsystemer hos datakonsumenten.

Den viktigste informasjonen som produseres er behov for informasjon som dokumenterer virksomhetens behov for informasjon fra eksterne kilder. De viktigste inndata for prosessene for å etablere API klient er API dokumentasjonen for Datadelingstjenesten (tilbyder) som gjør det mulig å etablere Datadelingstjeneste (konsument) og etablere integrasjoner for å understøtte Dataflyt (intern).

Finne relevante data

Ofte vil aktørenes behov for informasjon være begrenset til informasjon av en spesiell type og om en bestemt pasient. Prosessen for å finne relevante data handler derfor om å finne tjenester som tilbyr spesifikk type informasjon og å finne tjenester som har informasjon om (en bestemt) pasient. Prosessene kan løses med større eller mindre grad av støtte fra applikasjoner, men det anbefales at prosessen er mest mulig automatisert basert på inndata som allerede foreligger knyttet til forretningsprosessen.

Prosessen for å finne tjenester som har informasjon om pasient skal identifisere de datadelingstjenestene som inneholder informasjon om en bestemt pasient. Prosessen understøttes av en fellestjeneste kalt Pasientinformasjonslokalisator (PIL) og forutsetter at datatilbydere har publisert metadata som en del av informasjonsproduksjonen.

Ved hjelp av oppslag mot PIL, med en PIL klient, får man tilgang til metadata som beskriver Data som er tilgjengeliggjort i API og hvilke pasienter de ulike tjenesten har informasjon om. Basert på denne informasjonen kan man lage en oversikt over Datadelingstjenester med informasjon om pasient som bestemmer hvor man skal slå opp for å finne relevant informasjon.

Slå opp (og motta svar)

Å slå opp mot datatilbyderes datadelingstjenester omfatter både å utføre tjenestekall med dokumentert autentisering og autorisering i en sikkerhetsbillett og å motta svar på forespørsel slik at informasjonen fra datatilbyder sin datadelingstjeneste kan understøtte forretningsprosesser i virksomheten som slår opp. Prosessene knyttet til Slå opp eller endre data gjennom et API er beskrevet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren og beskrives ikke her.

Etter at forespørsel om data er formidlet av klienten (Datadelingstjeneste konsument) vil det etter kort tid foreligge et svar på forespørsel som må behandles av datakonsumenten. Datadelingstjenesten håndterer at informasjon som er sikret for transport fra datatilbyder kan leses av de interne prosessene hos datakonsumenten.

Svaret på forespørsel kan deretter integreres med fagsystemer i virksomheten, slik at informasjonen foreligger som data i fagsystem og på den måten kan lagres og vises i forbindelse med relevante forretningsprosesser i virksomheten. Et fagsystem vil vanligvis ha oppgaven med å sammenstille og behandle data fra interne og eksterne kilder, slik at forretningsprosessene understøttes på best mulig måte.

Referanser som er brukt i arbeidet med målarkitekturen

• Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren
• Mål og tiltak i nasjonalt velferdsteknologiprogram
• Digital hjemmeoppfølging – tilnærming til helhetlig samhandling
• Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021
• Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging - fra forskere 2022
• Digital hjemmeoppfølging - erfaring med samhandling og informasjonsdeling 2022​​​​​​​
• Eksisterende referanse og målarkitekturer
  • Referansearkitektur for datadeling
  • Referansearkitektur for dokumentdeling
  • Referansearkitektur for meldings- og dokumentutveksling
  • Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren
  • Målarkitektur for dokumentdeling
  • Veileder for helse- og omsorgssektoren: Bruk av Digitaliseringsdirektoratets "Overordnede arkitekturprinsipper for digitalisering av offentlig sektor"
  • Veiledning for åpne API i helse og omsorgssektoren
• Samhandlingsarkitekturer i helse- og omsorgssektoren
• Reguleringsplan for e-helse
• Gevinstrealiseringsrapport oktober 2021
• Grensesnittbeskrivelser/krav/normerende produkter
  • Implementasjonsguide for Velferdsteknologisk knutepunkt DHO
  • Anbefaling om bruk av SMART on FHIR
  • Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling
  • Metode for utvikling av HL7 FHIR områdeprofiler
  • Anbefaling av tillitsmodell for data- og dokumentdeling
• Forvaltning
  • Forvaltningsmodell for normerende produkter fra Direktoratet for e-helse
  • Samarbeidsmodell for internasjonale standarder
• Normen - Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren
• Sentralt styringsdokument Akson: Helhetlig samhandling og felles kommunal journalløsning
  • Vedlegg G: Løsningsomfang og -arkitektur (PDF)
  • Bilag G2: Helhetlig samhandling (PDF)
• Indremedisineren fagartikkel om DHO 2022

Vedlegg

Begreper
Arkitekturprinsipper
Detaljert behovsbilde
Vurdering av konsepter for realisering
Eksempler fra utprøving
Anbefalte tiltak
Målbilde DHO og velferdsteknologiprogrammet
Semantisk samhandlingsevne
Juridisk vurdering av intern kopi
Datadeling - slå opp
Hva er kapabiliteter
Informasjonstjeneste - metamodell
Deltakere i dialogmøter