Hopp til hovedinnhold

Direktoratet for e-helse blir en del av Helsedirektoratet

Fra 01.01.2024 er vi en del av Helsedirektoratet. Frem til juni vil vi jobbe med å overføre innholdet på denne siden til helsedirektoratet.no. Les mer om sammenslåingen her.

Høringsutkast: Målarkitektur for datadeling i digital hjemmeoppfølging

Direktoratet for e-helse har sammen med helse- og omsorgssektoren et strategisk mål om å styrke digital samhandling mellom aktørene i sektoren. Dette målet sammenfaller med de strategiske føringene for Digital hjemmeoppfølging, som har identifisert et effektmål knyttet til samhandling

MERK: Menyfunksjonen på denne siden fungerer ikke optimalt. Vi beklager ulempene dette medfører. Vi jobber med å løse problemet og estimerer at menyen forbedres medio september.

Sammendrag

Helse- og omsorgssektoren har samlet seg om en nasjonal e-helsestrategi. Et av målene i strategien er tilgjengelig informasjon og styrket digital samhandling.

Digital samhandling, styrket informasjonsforvaltning og økt standardisering skal sørge for at oppdaterte helseopplysninger er sikre, av god kvalitet og lett tilgjengelig ved behov. Dette vil legge til rette for en mer aktiv innbygger, bedre og mer effektiv helsehjelp samt bedre datanalyser til kvalitetsforbedring, helseovervåkning og styring.

Innen digital hjemmeoppfølging (DHO) er behovet for bedre informasjonsflyt spesielt stort. Pasientene som behandles trenger ofte fortløpende oppfølging fra flere virksomheter og på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten i et behandlingsforløp.

Mange tjenestetilbydere ser at eksisterende samhandlingsløsninger ikke understøtter samhandlingsbehovet der hyppige oppdateringer, dialog og ansvarsoverganger forekommer, slik som for pasienter som benytter DHO.

Deling av strukturerte helseopplysninger mellom helsepersonell og med innbygger ved hjelp av datadeling er en ny samhandlingsform som gir helt nye muligheter for å digitalisere helse- og omsorgstjenestene og ta i bruk innovative løsning.

Hvorfor målarkitektur?

Hensikten med målarkitekturen er å sikre en koordinert utvikling og bidra til økt bruk av datadeling i sektoren. Målarkitekturen skal bidra til koordineringen ved å dokumentere felles arkitekturvalg, felles behov og beskrive konsepter som kan benyttes til datadeling. I tillegg beskrives de juridiske rammene som løsningene må fungere innenfor på kort sikt og hva dette betyr i forhold til ulike løsningskonsepter.

Kartlagte behov

Som et ledd i arbeidet med målarkitekturen for datadeling innen DHO er behovene for samhandling analysert.

Virksomhetene som er involvert i å etablere tjenesteforløp som inneholder DHO-tjenester peker spesielt på behovet for samhandling om felles planer, legemiddellister og målinger. Alle disse informasjonstjenestene vil dra nytte av styrket digital samhandling i form av datadeling av strukturert informasjon mellom virksomheter og omsorgsnivå.

Den foreløpige analysen peker på at også andre informasjonstjenester som er etterspurt i forbindelse med DHO, kan understøttes med datadeling. Detaljene i figuren beskrives nærmere i behovskapittelet.

Figur som viser eksempler på aktører og informasjon som skal kunne utveksles med datadeling. Illustrasjon.
Figuren illustrerer hvilke aktører som kan være involvert i tjenesteforløp som inkluderer DHO og eksempel på informasjon som er relevant å dele mellom aktørene.

Målarkitektur for datadeling

Datadeling mellom virksomheter kan etableres på mange måter og målarkitekturen går igjennom flere mulige konsepter for å realisere samhandling i form av datadeling.

Etter å ha vurdert fordeler og ulemper ved de ulike konseptene anbefales en fleksibel tilnærming som kombinerer elementer fra flere konsepter for den videre utviklingen.

Virksomhetene bør tar hensyn til lokale og regionale samhandlingsbehov når datadelingstjenester for DHO skal etableres.

Aktørene må også ta hensyn til kompleksiteten i tjenesteforløpene som skal understøttes, noe som ofte krever samarbeid mellom klinikere fra flere virksomheter innenfor en region eller et helsefellesskap.

Figur som viser målarkitektur for datadeling. Illustrasjon.
Målarkitektur for datadeling, med kombinasjon av distribuerte datadelingstjenester, bruk av leverandør som databehandler og samarbeid mellom virksomheter. Datadelingen mellom virksomheter må baseres på felles semantiske spesifikasjoner for utveksling av informasjon mellom ulike datadelingsløsninger. Nødvendige fellestjenester må etableres for å understøtte datadelingen i form av API katalog, tillitsanker og pasientinformasjonslokalisator.

Arkitekturvalg

Målarkitekturen for datadeling innen DHO peker på fem arkitekturvalg:

  1. Basert på samhandlingsbehovene som er kartlagt i forbindelse med DHO og målinger er det datadeling som understøtter flest brukerbehov mest effektivt.
  2. Målarkitekturen anbefaler en fleksibel modell for etablering av datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå.
  3. Målarkitekturen anbefaler løsningsalternativer som kan realiseres innenfor gjeldende rett.
  4. Etableringen av datadelingsløsninger må bruke felles semantiske spesifikasjoner basert på internasjonale standarder.
  5. Målarkitekturen forutsetter bruk av eksisterende og planlagte felleskomponenter og fellestjenester, som er beskrevet i målarkitektur for datadeling.

Juridiske vurderinger

Det juridiske handlingsrommet er delvis beskrevet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren fra 2021.

I arbeidet med målarkitektur for datadeling mellom virksomheter, og spesielt knyttet til datadeling innen DHO-området, er noen flere juridiske problemstillinger vurdert. Spesielt gjelder dette den dataansvarlige virksomhet sitt handlingsrom knyttet til å etablere datadelingstjenester i egen eller ekstern infrastruktur for samhandling med andre virksomheter. Dette er et sentralt spørsmål når dataansvarlig virksomhet skal vurdere hvordan datadeling skal etableres og hvordan eksterne leverandører kan bidra i dette arbeidet.

Konklusjonen er at dataansvarlig virksomhet kan etablere datadelingstjeneste og lagringsløsning for den informasjonen som skal deles ved at en ekstern databehandler etablerer disse løsningene for den dataansvarlige virksomheten.

Innledning

Direktoratet for e-helse har sammen med helse- og omsorgssektoren et strategisk mål om å styrke digital samhandling mellom aktørene i sektoren.

Dette målet sammenfaller med de strategiske føringene for Digital hjemmeoppfølging, som har identifisert et effektmål knyttet til samhandling. Arbeidet med målarkitekturen handler om å bidra til å oppnå effektmålene for DHO arbeidet:

  • Økt, bedre og sikker digital samhandling på tvers av tjenestenivåer og øvrige sektorer.

Hva er Digital hjemmeoppfølging (DHO)

Digital hjemmeoppfølging handler om å følge opp, behandle og kommunisere med pasienter på nye måter ved hjelp av ulike former for teknologistøtte.

Det er vesentlig at oppfølgingen ikke begrenses til der pasienten bor, men at DHO også kan benyttes andre steder, for eksempel på jobb, skole, institusjon, på reise og hos ulike helseaktører. Pasienten kan i prinsippet oppholde seg hvor som helst fysisk, men likevel kunne motta oppfølging fra helsetjenesten når det er forsvarlig. Målarkitekturen har fokus på oppfølging av pasienten basert på data fra pasienten, som vist i figuren under. Se oppsummering av målbildet for DHO.

Definisjon av Digital hjemmeoppfølging (DHO)
Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler(e) skjer digitalt.

Figur som viser hovedfokus for arbeidet med målarkitekturen. Ilustrasjon.
Hovedfokus for arbeidet med målarkitekturen er den delen av DHO som handler om oppfølging basert på data fra pasienten.

Figuren visualiserer hva ulike kategorier av oppfølging og behandlingstjenester som digital hjemmeoppfølging kan inneholde. Forslaget til definisjon har til hensikt å romme ulike former for digital oppfølging og samhandling mellom pasienten og helsetjenesten. Figuren bør oppdateres etter hvert som denne typen tjenester utvikles videre, og det skal jobbes videre med definisjonsbeskrivelsen gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Formålet med målarkitekturen

Dobbelklikk for å redigereMålarkitekturen skal være et verktøy for å koordinere og samle innsatsen i sektoren slik at alle aktørene arbeider i samme retning for å realisere datadeling innen behovsområdet for digital hjemmeoppfølging.

Målarkitekturen skal bidra til å:

  • Gjøre det enklere å gjennomføre arkitekturstyring regionalt, nasjonalt og for andre grupperinger av dataansvarlige gjennom å etablere felles prinsipper, arkitekturmål og beskrive arkitekturmønstre. Dette inkluderer å:
    • Dokumentere felles arkitekturvalg og anbefalte samhandlingsmønster for datadeling innen DHO
    • Beskrive informasjonstjenester og fellestjenester som må etableres for å realisere digital samhandling i form av datadeling
  • Gi oversikt over behovsbildet for samhandling innen DHO, ved å:
    • Beskrive behov for informasjon og samhandling på tvers av virksomheter og omsorgsnivå med spesielt fokus på behov knyttet til helsetjenester der DHO benyttes
    • Beskrive behov for normerende produkter som trengs for å understøtte semantisk samhandling
  • Legge til rette for kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten, leverandører og NHN
    • Benyttes i drøfting og forankring av felles retning for utvikling av datadelingsløsninger
    • Beskrive juridisk mulighetsrom for realisering av samhandling ved hjelp av datadeling

Målgruppe og leseveiledning

Målgruppen for målarkitekturen er primært arkitekter og tekniske prosjektledere, men den er også relevant for beslutningstagere, prosjektledere, helsepersonell og utviklere innen helse- og omsorgssektoren.

Leseveiledning

Deler av behovsbeskrivelsen er teknisk anlagt og vil være vanskelig tilgjengelig for lesere som ikke har inngående kjennskap til metoder for informasjonsarkitektur.

Vedlegg
  • Vurdering av konsepter for realisering beskriver konseptene som er vurdert for å etablere datadeling og understøtter krav og anbefalinger.
  • Anbefalte tiltak foreslår tiltak som kan gjennomføres for å understøtte etableringen av datadeling mellom virksomheter innen behovsområdet DHO

Omfang og avgrensninger

Om eksisterende målarkitektur for datadeling i helsesektoren: Målarkitekturen er en beskrivelse av en fremtidig ønsket situasjon, hvor helsesektoren kan dele strukturerte helseopplysninger på tvers av virksomheter og omsorgsnivå. Det er tatt utgangspunkt i behovene og de lovmessige rettigheter og plikter til innbyggere og helsepersonell. Ut ifra dette er det beskrevet ulike bruksområder for datadeling. Målarkitekturen har fokus på samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter og samhandling med innbygger.

Målarkitekturen for datadeling innen DHO bygger på eksisterende målarkitektur for datadeling i helsesektoren og utforsker brukertilfeller som ikke er behandlet i den generelle målarkitekturen for datadeling. Omfanget for målarkitekturen for datadeling innen DHO er avgrenset til å understøtte helsetjenester hvor DHO benyttes aktivt i behandlingsforløpet. Målarkitekturen skal derfor beskrive juridiske, behovsmessige og tekniske rammer for hvordan datadeling innen DHO bør realiseres. Målarkitekturen vil videre peke på nødvendige tiltak for infrastruktur, semantiske spesifikasjoner og foreslåtte realiseringskonsepter for å realisere samhandling i form av datadeling. Målarkitekturen fokuserer på:

  • Tilrettelegging for samhandling mellom virksomheter og omsorgsnivå og samhandling med innbygger
    • Noen av de samme mekanismene kan også benyttes for samhandling internt i en virksomhet, men det er ikke hovedfokuset i dette arbeidet
  • Utveksling av strukturert informasjon mellom virksomheter og omsorgsnivå. Høy semantisk samhandlingsevne (hva dataene betyr og hvordan de er definert) er nødvendig
  • Primærbruk av data. Sekundærbruk av data er ikke et sentralt tema for dette arbeidet
    • Det antas at utveksling av strukturert informasjon kan være nyttig også knyttet til sekundærbruk innen forskning og kvalitetssikring av helsehjelp
  • Velferdsteknologi (tradisjonell trygghets- og mestringsteknologi) er ikke en del av omfanget for målarkitekturen for DHO
    • Behovene knyttet til trygghet og mestring er relativt godt analysert i tidligere arbeid og det er bare små overlapp mellom DHO og trygghet og mestringsområdet
    • Noen teknologiske løsninger og utfordringer er imidlertid sammenfallende med trygghet og mestringsområdet og vil også være en naturlig del av behovsbildet og løsningene som benyttes innen DHO-området
  • Der viktige fellestjenester eller semantiske spesifikasjoner ikke eksisterer vil målarkitekturen peke på nødvendige tiltak for å realisere disse
    • Plan for realisering av tiltakene ligger utenfor mandatet til målarkitekturen

Problemstillinger som ikke behandles

Problemstillinger knyttet til avtalemessige og merkantile forhold er ikke behandlet i målarkitekturen. Dette inkluderer:

  • Datadeling i en virksomhet
  • Løsningsarkitektur som beskriver hvordan konseptene realiseres behandles ikke, for eksempel bruk og utvidelse av funksjonaliteten i Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP)
  • Finansiering av løsninger og fellesløsninger
  • Avtalemessige forhold mellom virksomhetene beskrives ikke i detalj
  • Problemstillinger knyttet til sourcing konseptene som stilles opp setter krav til sourcing-strategier for de involverte partene, men målarkitekturen behandler ikke hvordan avtalene rundt dette skal utformes

Modenhet

Bruk av datadeling for digital samhandling mellom virksomheter, omsorgsnivå og pårørende/pasient er relativt umodent. Til tross for mange utprøvingsprosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) har arbeidet med samhandling i form av datadeling kommet relativt kort og det er få tjenester som er tatt i bruk av helsetjenesten. Erfaringsgrunnlaget er derfor lite. Med mer praktisk erfaring og læring vil det trolig være behov for revisjon av anbefalingene.

Modenheten er også relativt lav når det gjelder å ta i bruk DHO i helsetjenesten. NVP gjennomførte 6 nasjonale utprøvingsprosjekter i perioden 2018-2021. En erfaringsoppsummering er publisert av Helsedirektoratet. Fra 2022 er DHO videreført som et spredningsprosjekt i NVP og i overkant av 150 kommuner fordelt på 16 samarbeidsprosjekter jobber med spredning og innføring av DHO. I tillegg til prosjekter i regi av NVP pågår det flere lokale og regionale prosjekter i ulike RHF og HF.

Metode for utvikling av målarkitekturen

Det er lagt til grunn smidig metodikk i utviklingen av målarkitekturen der utprøving av datadeling i konkrete utprøving- og spredningsaktiviteter knyttet til Nasjonalt velferdsteknologiprogram (Utprøving DHO) og utforming av målarkitektur datadeling DHO gjennomføres i parallell gjennom flere iterasjoner, hvor resultatet fra en iterasjon danner grunnlaget for gjennomføringen av neste. Se figur under.

Figur som viser prosess for utvikling av målarkitektur sammen med utprøving DHO. Illustrasjon.
Metode for utvikling av målarkitektur koblet til utprøving og spredningsaktiviteter.

Metoden baserer seg på at behov dokumenteres i tilknytning til utprøving- og spredningsaktivitetene og ligger til grunn for utviklingen av nye integrasjoner og informasjonstjenester i tjenesteforløpene i forbindelse med utprøvinger. Både behovsarbeidet og erfaringene fra utprøvingen fungerer også som utgangspunkt for arbeidet med å begrunne arkitekturvalg, bruk av fellestjenester og hvilke standardiserings- og normeringsaktiviteter det er behov for. Dette dokumenteres som en del av arbeidet med målarkitekturen og skal danne grunnlag for nye utprøving- og spredningsaktiviteter.

Arbeidet med målarkitekturen starter med kartlegging av behov for informasjonstjenester og infrastrukturtjenester, disse behovene analyseres i forhold til hvilke samhandlingsmønster som egner seg og vurderinger av hvilke informasjonstjenester som bør realiseres i nasjonal infrastruktur og hvilke som kan realiseres i virksomhetenes infrastruktur. Videre gjennomføres det juridiske avklaringer knyttet til konseptene. Til slutt blir dokumenteres arkitekturvalg, fellestjenester og behov for normerende produkter som en del av målarkitekturen.

Samarbeid og forankring

Det har vært etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de fire regionale helseforetakene, KS, NHN, helseforetak og utvalgte kommuner som har bidratt med innspill til arbeidet med målarkitekturen. Arbeidet blir fortløpende presentert i relevante fora i nasjonal rådsmodell og andre relevante arenaer spesielt knyttet til KS og RHF-enes arkitekturarbeid.

Utprøving og spredningsaktiviteter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP)

I arbeidet med Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) er det identifisert utprøvingskandidater, som i sin tur har identifisert samhandlingsbehov på tvers av aktører og omsorgsnivå. Gjennom utvalgte utprøvingsprosjekter er velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) benyttet for å håndtere dataflyt mellom DHO-systemer og andre fagsystem som elektroniske journalsystemer. Behovet for utveksling av målinger (data fra pasient) har vært fokus for utprøvingen, inkludert bruk av terminologi og felles informasjonsmodeller. Arbeidet kan danne grunnlag for videreutvikling av normerende produkter og nasjonale samhandlingsløsninger.

Målet for utprøvingsaktivitetene har vært å jobbe smidig og behovsdrevet med hyppige leveranser for å få testet ut ny funksjonalitet så langt det er mulig. Det er jobbet med utprøving ut fra en tre trinns rakett der første steg har vært journalføring, neste steg overføring av målinger fra utstyr til journal og siste steg deling av målinger. Erfaringer fra utprøvingene gir grunnlag for videreutvikling av målarkitekturen og målarkitekturen gir rammer for utprøvingene.

Koblingen mellom utprøving og målarkitektur

Gjennom dialog med helsepersonell, i de deler av helsetjenesten som har etablert tjenesteforløp, har vi identifisert og verifisert behov for samhandling og informasjonsdeling. Behovsforståelsen bygger på behovskartlegginger og oppdateres løpende basert på praktiske erfaringer med å realisere nye tjenester som understøttes av nye informasjonstjenester som tas i bruk i helsetjenesten. Behovsarbeidet som gjennomføres i utprøving- og spredningsaktivitetene har vært viktige innspill til behovsarbeidet knyttet til målarkitekturen for datadeling DHO.

Informasjonsbehovene er analysert og vurdert i forhold til hensiktsmessig bruk av samhandlingsform og behov for informasjonstjenester for å understøtte informasjonsbehovet. Det er også vurdert hvilke informasjonstjenester som bør realiseres som fellestjenester og hvilke som må realiseres i virksomhetenes infrastruktur. Resultatene er beskrevet som konkrete konsepter som er vurdert i forhold til gjeldende rett og hvor hensiktsmessig de ulike konseptene er for spredning, risiko og kompleksitet. Til slutt, peker målarkitekturen på nødvendige normerende produkter for å understøtte enhetlig semantisk samhandling.

I utprøving- og spredningsaktivitetene er målet at virksomhetene skal etablere og prøve ut samhandling mellom virksomhetene basert på konseptene som er tatt frem i målarkitekturen. Erfaringene skal benyttes i arbeidet med revisjon av målarkitekturen. Målarkitekturen vil også hjelpe utprøving- og spredningsprosjekter til å velge løsningskonsepter som kan realiseres innenfor gjeldende rett, eller føre til at prosjektene spiller inn nødvendige endringer i lovverket for å understøtte mer effektive samhandlingsløsninger på sikt.

Forvaltning og videreutvikling av målarkitekturen

Målarkitektur datadeling DHO er fokusert på brukstilfellet "samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter". Dette er en utvidelse av den eksisterende målarkitetkuren for datadeling i helse- og omsorgssektoren som beskriver brukstilfellene for helsepersonell og innbygger sin bruk av fellestjenester.

Målarkitekturen vil følge forvaltningsmodellen for normerende produkter fra Direktoratet for e-helse, for å sikre at målarkitekturen oppdateres jevnlig. Ved å høste erfaringer fra utprøvingsprosjekter og aktiviteter i helse- og omsorgssektoren vil Direktoratet for e-helse jobbe videre med å utvikle felles rammer for datadeling i helsesektoren.

Sammenheng med annet arkitekturarbeid

Utover behovsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med spredning og utprøving av DHO-prosjekter baserer målarkitekturen seg spesielt på eksisterende arkitekturarbeid fra Direktoratet for e-helse samt behovsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med helhetlig samhandling. Referanser til dette arbeidet finnes i referansekapitelet.

Når det gjelder løsningsarkitektur så beskriver målarkitekturen rammebetingelser for hvordan løsninger innen DHO, som benytter datadeling som samhandlingsform, kan utvikles for å løse samhandlingsutfordringer innenfor gjeldende rett. Dette begrenser seg til beskrivelse av evner som må etableres og prosesser som kan realisere disse evnene. Målarkitekturen beskriver ikke hvordan løsningene skal realiseres i form av konkrete applikasjons- eller tekniske-komponenter.

Behov

Dobbelklikk for å redigereDette kapittelet gir en oversikt over de prioriterte behovene knyttet til tjenesteforløp der DHO benyttes. Det er ikke gjort et forsøk på å gi et komplett bilde av de funksjonelle behovene som må ivaretas for helsepersonell og pasient, det er isteden fokusert på behovet for informasjon, med formål å avdekke informasjonsbehov som må understøttes med samhandling mellom helsepersonell i ulike virksomheter. For en bredere og mer detaljert oversikt over brukerbehov, roller som er involvert og beskrivelse av de ulike informasjonstjenestene se vedlegget "Detaljert behovsbilde".

Bakgrunn for behovsbildet

Behovskartlegging basert på pågående utprøvingsprosjekter

Arbeidet med målarikteturen baserer seg i stor grad på innhenting av erfaringer fra pågående intitativer. Behovskartleggingen har tatt utgangspunkt i tidligere dokumenterte samhandlingsbehov og erfaringer fra utprøvingsprosjekter som benytter velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) hvor det er identifisert et stort behov for datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå. Vi har videre studert behov som er viktige for utprøvingsprosjektet mellom Larvik kommune, inkludert fastlegetjenesten, og Sykehuset i Vestfold. I tillegg har prosjektet fulgt behovskartleggingen i Oslo kommune der datadeling skal etableres mellom Lovisenberg sykehus, kommunen og fastleger.

Sitatet under er hentet fra Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021:

– Eg synes faktisk at mye av helsedataene som dokumenteres, med fordel også kan brukes ved polikliniske kontroller eller innleggelser... Å få denne dokumentasjonen inn i våre journaler høres veldig nyttig ut.
Lege medisinsk klinikk,

Vi har ikke tatt inn detaljerte beskrivelser fra utprøving- og spredningsprosjektene, siden målarkitekturen skal være et generisk verktøy. For nye prosjekter som er i oppstart kan det være interessant å se til andre intitativer for å blant annet få erfaringer om organisatoriske utfordringer og få ideer til mulige løsninger. Informasjon om spredningsprosjektet:

Vi har ikke tatt inn detaljerte beskrivelser fra utprøving- og spredningsprosjektene, siden målarkitekturen skal være et generisk verktøy. For nye prosjekter som er i oppstart kan det være interessant å se til andre intitativer for å blant annet få erfaringer om organisatoriske utfordringer og få ideer til mulige løsninger. Informasjon om spredningsprosjektet:

Prosessbeskrivelser og tjenesteforløp

En fellesnevner ved behovsarbeidet vi har fått tilgang til er at alle utprøving- og spredningsprosjektene tar utgangspunkt i detaljerte beskrivelser av tjenesteforløp eller prosessbeskrivelser for å beskrive nå-situasjonen og for å avdekke behov knyttet til tjenesteforløpene som analyseres.

Beskrivelsene av tjenesteforløpene er til dels svært detaljerte og beskriver ønsket eller eksisterende tjenesteforløp for en eller noen få pasientgrupper hvor DHO benyttes. Figuren under er et eksempel på hvordan Sykehuset i Vestfold illustrerer ønsket tjenesteforløp med utgangspunkt i oppfølging av pasient med KOLS og samarbeid mellom helsepersonell på Sykehuset Vestfold, Larvik kommune og fastlege.

Figuren viser et eksempel på tjenesteforløp for pasient med KOLS-diagnose som involverer hjelp fra kommunehelsetjenesten og sykehus i samarbeid ved forverring av tilstanden.
Eksempel på tjenesteforløp for pasienter med KOLS diagnose, figuren er gjengitt med tillatelse fra Helse Sør-Øst HF.

Overordnet om samhandlingsbehov

Helse- og omsorgssektoren har behov for mer effektiv samhandling for å øke tilgjengeligheten til relevante helseopplysninger. Digital samhandling handler om å kunne utveksle informasjon digitalt, kommunisere, dokumentere, gjenbruke og dele data på tvers.

Målbildet for helhetlig samhandling er å tilby informasjonstjenester på en samhandlingsinfrastruktur som representerer et sett av informasjonsbehov som ikke er tilstrekkelig dekket i dagens nasjonale e-helseløsninger for samhandling. Hver informasjonstjeneste gir mulighet for å utveksle eller dele helseinformasjon mellom ulike aktører.

Særskilte behov løses nasjonalt når det gir vesentlig gevinst/ nytte. Høy semantisk samhandlingsevne (hva dataene betyr og hvordan de er definert) er nødvendig for å lykkes med dette. Arbeidet med behov for informasjonsdeling i behandlingsforløp der DHO tilbys sees i sammenheng med målbildet for helhetlig samhandling. Kartlegging av behov for deling av informasjon, fra innbygger til helsepersonells løsninger, er utført med ulike perspektiv.

I dagens helse- og omsorgstjeneste mangler helsepersonell ofte helhetsbilde. Rask tilgang til informasjon når helsepersonell trenger det vil gi stor verdi i arbeidshverdagen. Behovene i helsetjenesten ligger til grunn for etablering av samhandlingsløsningene i sektoren og legger premissene for hvilke samhandlingsløsninger som skal etableres og videreutvikles.

Behovene knyttet til tjenesteforløp der helsehjelp ytes til pasienter som mottar digital hjemmeoppfølging (DHO) er i stor grad overlappende med andre tjenesteforløp. Vi kan derfor lære mye om nødvendige samhandlingsløsninger i sektoren ved å se spesielt på sammensatte tjenesteforløp innen DHO.

Behovene hentes fra utprøvingsprosjekter og tjenesteeiere i helse- og omsorgssektoren. Erfaring fra utprøvingsprosjektene skal over tid føre til mer spesifikk behovskartlegging knyttet til erfaring med utveksling av informasjon mellom virksomheter og behandlingsnivå (primær- og spesialisthelsetjenesten) knyttet til DHO. Vi skiller i det videre arbeidet mellom informasjonsbehov og funksjonelle krav.

Merk: Målarkitekturen tar høyde for å gi et overordnet behovsbilde for hele DHO-området beskrevet over.

Overordnede roller og brukerhistorier

Med fokus på informasjonsbehov

Målbilde for samhandling begrenser seg til å understøtte ytelse av helse- og omsorgshjelp. Dette inkluderer å sikre kontinuitet i direkte helsehjelp, for eksempel når pasienter skrives ut fra sykehus og beveger seg mellom omsorgsnivå og det er behov for oppfølging i kommunen der tjenesten DHO kan benyttes.

Samhandling bidrar til økt pasientsikkerhet og kvalitet gjennom å legge til rette for deling av korrekt informasjon for helsepersonell med tjenstlig behov. Det er beskrevet noen overordnede brukerhistorier for funksjonelle behov. Disse gir en kortfattet beskrivelse av hvem som har behov, hva slags funksjonalitet det er behov for og hvorfor funksjonaliteten gir verdi.

Sitatet under er hentet fra Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021:

– I dag er det jeg som har kontrollen over egen sykdom og ikke sykdommen som har kontroll over meg! Antall legetimer og re-innleggelser har for meg vært langt færre etter jeg fikk ta i bruk den medisinske avstandsoppfølgingen.
Pasient Ullensaker

Samhandlingstjenester i behandlingsforløp der digital hjemmeoppfølging benyttes skal tilrettelegge for følgende funksjonelle behov:

  1. Som helsepersonell har jeg behov for tilgang til oppdatert informasjon som er nødvendig for å yte helsehjelp til pasient på en effektiv måte.
  2. Som helsepersonell har jeg behov for å endre og dele utvalgt informasjon, slik at jeg kan samarbeide med pasient og helsepersonell om oppdatering av felles autoritativ kilde. Eksempel på slik informasjon er behandlings- og egenbehandlingsplan, legemiddelliste og kritisk informasjon.
  3. Som pasient har jeg behov for tilgang til oppdatert og relevant informasjon for å mestre og ivareta egen helse.
  4. Som pasient har jeg behov for at helsepersonell med tjenstlig behov har tilgang til relevant informasjon uavhengig av hvem som har registrert informasjonen, slik at jeg slipper å gjenfortelle historien min.Dobbelklikk for å redigere

Eksempel på aktører og samhandlingsbehov

Figur som viser eksempler på aktører og informasjon som skal kunne utveksles med datadeling. Illustrasjon.
Figuren viser eksempler på hvilke aktører som kan være involvert i tjenesteforløp som inkluderer DHO og eksempel på informasjon som er relevant å dele mellom aktørene.

Eksempler på aktører som har behov for å delta i samhandlingen:

  • fastlegetjenesten
  • kommunal helse og omsorgstjeneste
  • spesialisthelsetjenesten
  • pasient og pårørende

Informasjon som skal kunne deles:

  • pasientdata
  • målinger
  • egenrapportering/skjema
  • notat
  • plan
  • hendelser
  • varsel/analyse

Tjenesteforløp og samhandling

Dobbelklikk for å redigereSom en ramme for behovskartlegging beskrives generelle prosesstrinn som de fleste tjenesteforløp gjennomgår. Et tjenesteforløp beskriver organisering og oppgaver knyttet til å yte helsetjenester til pasienter som følges med digital hjemmeoppfølging. Prosesstrinnene er angitt på overordnet nivå og har som formål å knytte samhandlingsbehovene til et generelt tjenesteforløp/pasientforløp.

De overordnede prosesstrinnene kan spesifiseres ved behov for å synliggjøre hvordan samhandlingen understøtter mer spesifikke tjenesteforløp. Ved analyse av samhandlingsbehovene konsentrerer vi oss om hvordan tjenesteforløpet kan understøttes med nye eller endrede samhandlingsløsninger og det meste av arbeidet vil derfor handle om prosessene for samhandling. Vi tar utgangspunkt i en generell prosess for tjenesteforløpet i helsetjenesten (for eksempel knyttet til DHO) i figuren under.

Figur som viser hvordan tjenesteforløpet DHO inneholder samhandlingsprosesser. Archimate modell.
Sammenhenger mellom prosess for tjenesteforløpet DHO og samhandling med delprosesser. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

I tillegg til behovskartlegging knyttet til utprøving- og spredningsprosjekter er den generelle beskrivelsen av tjenesteforløpet basert på Helsedirektoratets anbefalinger knyttet til Utvikling av helhetlige tjenesteforløp.

  • Søknad/Henvisning er prosesser knyttet til å motta søknad eller henvisning fra andre deler av helsetjenesten eller innbygger/pårørende. Eksempler kan være at en pasient er tildelt en tjeneste basert på søknad som omfatter hjemmetjenester kombinert med utplassering av DHO-utstyr/ medisinsk utstyr i pasientens hjem.
  • Oppstart er oppstart av ny helsehjelp basert på søknad/henvisning med bakgrunn i behov og/eller diagnose, pasientens symptomer med utredning av pasientens tilstand. Oppstart inkluderer planlegging av behandling/oppfølging og tiltak som skal gjennomføres, og opplæring av involvert helsepersonell og pasienter/pårørende, for eksempel knyttet til bruk av medisindispenser eller annet DHO-utstyr/ medisinsk utstyr og utarbeidelse av plan.
  • Behandling og oppfølging av pasient er det mest sentrale prosessteget i tjenesteforløpet og vil omfatte alle former for vurdering, rapportering, oppfølging og behandling som gjennomføres. Det kan være oppfølging ved hjelp av teknologi, hjemmebesøk, konsultasjon eller behandling som krever besøk/innleggelse på helseinstitusjon.
  • Evaluering innebærer å gjennomgå hvordan oppfølgingen fungerer, vurdere nye tiltak og eventuelt justere eksisterende tiltak.
  • Avslutte tjeneste innebærer at tjenesteforløpet avsluttes etter evaluering.

Prosessen for Samhandling er brutt ned til generelle steg som kjennetegner en samhandlingsprosess. Prosessen for samhandling kan som figuren viser understøtte alle deler av et tjenesteforløp der informasjon innhentes, produseres eller deles. Delprosessene for samhandling kan også detaljeres videre og vil vanligvis understøttes på ulike måter av automatiserte eller manuelle prosesser og funksjoner.

  • Innhente informasjon er enhver prosess hvor en aktør leser, finner eller henter informasjon fra andre interne eller eksterne kilder.
  • Produsere informasjon er enhver prosess knyttet til å dokumentere tiltakene som er gjennomført og vurderingene som ligger til grunn for tiltakene.
  • Dele informasjon er enhver prosess knyttet til å dele eller tilgjengeliggjøre produsert informasjon, slik at andre aktører kan konsumere og nyttiggjøre seg av informasjonen.

Identifiserte informasjonsbehov

Informasjonstjenester som beskrives i DHO arbeidet

Målarkitekturen skal beskrive behov for samhandling og informasjonstjenester som kan sikre at samhandlingen understøtter helsetjenesten på en hensiktsmessig måte.

I arbeidet med å kartlegge informasjonsbehov skiller vi mellom informasjonsressurser og informasjonstjenester som må etableres for å understøtte informasjonsbehovet. I den grad det er nødvendig vil arbeidet også beskrive andre initiativer som etablerer informasjonstjenester det er behov for i forbindelse med DHO og hvordan disse tjenestene bør tilgjengeliggjøres for å svare ut behov som er identifisert i forbindelse med DHO.

Behov for tilgang til målinger, MILA2 (Indremedisineren fagartikkel 2022):

"Det gir en rik tilgang på longitudinelle data om symptomer og målinger ved kronisk sykdom, som kan styrke spesialistens grunnlag for beslutninger om diagnostikk og behandling, eller komme til nytte i forskning. Regelmessighet for målinger og digitale løsninger for egenbehandlingsplaner kan forsterke pasientenes sykdomsforståelse og mestring ved kronisk sykdom, med bedre behandlingseffekt og færre innleggelser. Kommunikasjonsløsninger mellom pasient, fastlege, oppfølgingstjenesten i kommunen og spesialist kan bidra til å skreddersy behov og tidspunkt for kontroller og oppfølgning ved sykehuset, for eksempel utsette planlagte konsultasjoner når tilstanden er stabil."

Figuren viser en oversikt over identifiserte informasjonsbehov i forbindelse med DHO:

Figur som viser identifiserte informasjonsbehov i forbindelse med DHO. Illustrasjon.
Identifiserte informasjonsbehov i forbindelse med DHO

Samhandling innenfor geografiske regioner

Ved inngangen til behovsarbeidet formulerte vi en hypotese om at samhandlingsbehovet var størst regionalt. Hypotesen foreslår at det er innen den regionen de aktuelle pasientene bor at det er størst behov for samhandling mellom ulike virksomheter som er involvert i tjenesteforløpene som omfatter DHO. Det vil si at de fastlegene, sykehusene og kommunene som er involvert i liten grad har behov for å samhandle med virksomheter som ligger geografisk langt borte. Dette gjelder spesielt den daglige oppfølgingen av pasienten. Det vil alltid eksistere unntak, hvor pasienten trenger oppfølging fra nasjonal ekspertise eller i tilfeller der pasienten flytter, men det ligger i hypotesen at dette ikke er hovedmønsteret for samhandling. Gjennom arbeidet med behovskartleggingen er denne hypotesen bekreftet av alle virksomhetene vi har hatt kontakt med.

Vi har derfor valgt å la hypotesen ligge til grunn for å prioritere tilrettelegging for samhandling innenfor regioner og lokal, foran eventuelle behov for samhandling mellom alle helsevirksomheter nasjonalt. Det blir derfor riktig å starte etablering av samhandling regionalt og eventuelt skalere og tilpasse løsninger for sømløs nasjonal samhandling på et senere tidspunkt, hvis det viser seg å være stort behov for dette. En nasjonal skalering kan få konsekvenser for behovet for nasjonale felleskomponenter, nasjonal sammenstilling av informasjon og behov for systemstøtte som vi ikke har identifisert i forhold til den regionale samhandlingen.

Prioritering 1 - Understøtte samhandling mellom virksomheter regionalt og lokalt
Hovedmålet med arbeidet er å vise hvordan regional og lokal samhandlingen bør etableres mellom virksomhetene. Hypotesen om at det meste av samhandlingen foregår regionalt og lokalt er bekreftet av alle aktører som har deltatt i arbeidet med målarkitekturen.

Data fra pasient og informasjonstjenester

Hovedmålet for målarkitekturen DHO er å vise hvordan samhandlingen knyttet til data fra pasient skal gjennomføres, samtidig som den må vise hvilke andre informasjonstjenester som må være tilstede for å understøtte tjenesteforløp. Informasjonstjenestene som omfattes er i denne sammenhengen (en komplett oversikt over analyserte informasjonstjenster ligger i vedlegget):

  • Undersøkelser, målinger og funn (IT17 og IT07)
  • Skjemabesvarelser og NEWS scoringer (IT17)
  • Vurderinger og varsel basert på målinger (IT17)
Prioritering 2 - Pasientrapporterte data
Arbeidet har spesielt fokus på hvordan data fra pasient (pasientregistrerte eller fra sensorer og utstyr) kan brukes på tvers av virksomheter og omsorgsnivå i helsetjenesten. Pasientene er aktive deltakere og bidragsytere i helsehjelpen de mottar og kan følges opp i hjemmet ved at pasientens egenmålinger, pasientrapporterte opplysninger om egen helsetilstand eller automatiske målinger, sendes digitalt til helsetjenesten og kan utveksles sømløst mellom virksomhetene.

Informasjonstjenester i andre kategorier

Det er identifisert behov for samhandling om ytterligere informasjon og informasjonstjenester for å understøtte et sammenhengende tjenesteforløp som inkluderer DHO. Dette inkluderer følgende behov:

  • Plan (IT08)
  • Hendelser (IT03 og IT19)
  • Tjenester, inkludert hjelpemidler og logistikk (IT23)
  • Legemiddelliste (IT03)
  • Journalnotat (IT09)
  • Klinisk oppsummering (IT01)
  • Basisinformasjon pasient (IT12)
  • Dialogtjenester (IT10 og IT11)

Prioritering av informasjonstjenester

Her vises i prioritert rekkefølge de informasjonstjenestene som er mest etterspurt av helsepersonell tilknyttet DHO:

  1. Egenbehandlingsplan (IT08)
  2. Legemiddelliste (IT03)
  3. Målinger, vurderinger og varsel (IT17 og IT07)
  4. Dialogtjenester (IT10 og IT11)
  5. Hjelpemidler og utstyrslogistikk (IT23)

I tillegg er det en rekke andre informasjonstjenester som er høyt prioritert av tjenesten. Det er noen viktige sammenhenger mellom informasjonstjenestene som vises i figuren:

Modell som viser sammenhenger mellom informasjonsbehovene og ulike informasjonstjenester. Archimate modell.
Figuren viser viktige sammenhenger mellom informasjonsbehov og ulike informasjonstjenester. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Det utvikles samhandlingsløsninger knyttet til behov for digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner og legemiddelliste gjennom egne initiativ. Disse behovene behandles derfor ikke videre i målarkitekturen, men intitaivene bør ses i sammenheng siden samhandlingsløsningene vil innvirke på den totale brukeropplevelsen for innbygger og helsepersonell.

Prioritering 3 - Målinger, vurderinger og varsel
Basert på behovsarbeidet er det besluttet at første steg i å videreutvikle samhandlingstjenestene knyttet til DHO prioriterer utveksling av Målinger, vurderinger og Varsel. Dette er informasjonstjenester som etterspørres fra mange virksomheter og alle omsorgsnivå i flere geografiske regioner.

Samhandlingsform datadeling

Behovet for samhandling i DHO løses best ved å benytte flere samhandlingsformer i kombinasjon fordi ulike samhandlingsformer svarer ut ulike informasjonsbehov og støtter ulike behov i forhold til prosess. Det eksisterer i dag utstrakt bruk av samhandlingsformen sende og motta, spesielt knyttet til rekvisisjon, henvisning, svar og epikrise. Dette er ikke hovedfokuset i forbindelse med å utvikle samhandlingen knyttet til DHO da dette er samhandlingsformer og prosesser som er veletablert i tjenesten i dag men som ikke i tilstrekkelig grad understøtter behovene knyttet til DHO og sammensatte behandlingsforløp, hvor ulike virksomheter og omsorgsnivå følger opp pasienten.

Det er flere funksjonelle behov som gjennomgås i kapittelet om detaljert behovsbilde som understøttes bedre med datadeling enn med dokumentdeling, meldingsutveksling eller dokumentutveksling:

  • Meldingsutveksling og dokumentutveksling forutsetter at avsender vet hvem som har behov for informasjon før behovet inntreffer, noe som ikke er tilfellet ved uplanlagt forverring i et sammensatt behandlingsforløp.
  • Dokumentdeling kan understøtte mange av de samme kravene som datadeling i form av nær sanntids tilgang til informasjon og søk etter spesifikke informasjonskategorier. For å oppnå en hensiktsmessig avgrensning av informasjonsmengden som skal utveksles må det imidlertid bygges infrastruktur for utveksling av documents on demand, noe som ikke er iverksatt i den norske helsetjenesten ennå. Fastleger og kommuner mangler også infrastruktur for dokumentdeling så det er ikke en løsning man fort kan ta i bruk.
  • Det er en fordel for dataminimering om konsumenten kan tilpasse hvilken informasjon den skal hente basert på behovet i behandlingsøyeblikket og ikke være knyttet til oppbygning av dokumenter som vanligvis vil måtte inneholde både relevant og ikke relevante data og metadata.
Arkitekturvalg 1 - Datadeling som samhandlingsform
Basert på samhandlingsbehovene som er kartlagt i forbindelse med DHO og målinger er det datadeling som understøtter flest brukerbehov mest effektivt.

Detaljert behovsbeskrivelse

For en bredere og mer detaljert oversikt over sluttbrukerbehov, roller som er involvert og beskrivelse av de ulike informasjonstjenestene se vedlegget detaljert behovsbilde.

Juridiske vurderinger

Dobbelklikk for å redigereDigital hjemmeoppfølging (DHO) er underlagt det samme rettslige rammeverket som øvrig helsehjelp. Krav til behandling av helse- og personopplysninger som stilles i helselovgivningen og personvernregelverket må følges når en benytter DHO som en integrert del av et behandlingsforløp. Ved bruk av digital hjemmeoppfølging må det dermed gjøres konkrete vurderinger i de enkelte tilfellene slik at det sikres at bestemmelsene om f.eks. dokumentasjonsplikt, tilgjengeliggjøring av opplysninger, taushetsplikt, ansvarsforhold, behandlingsgrunnlag, informasjonssikkerhet mv. oppfylles på vanlig måte.

Tilgjengeliggjøring av opplysninger via datadeling innebærer behandling av personopplysninger, herunder helseopplysninger. Enhver behandling av personopplysninger skal ha en eller flere dataansvarlige.

Ansvaret for behandlingen av opplysningene ligger til en dataansvarlig. Dataansvarlig er den eller de som bestemmer formålet og midlene med behandlingen av personopplysningene. Virksomheten der helsehjelpen ytes, er som oftest dataansvarlig. Når en dataansvarlig velger å overlate hele/deler av behandlingen av personopplysningene til en annen virksomhet, vil denne være en databehandler, jf. nedenfor.

Den enkelte virksomhet er dataansvarlig for all behandling av opplysninger som skjer i sine respektive registre og systemer. Ved tilgjengeliggjøring av opplysninger, vil også mottakervirksomheten bli dataansvarlig for sin behandling av opplysningene. I en arkitektur der strukturerte data som er lagret hos hver enkelt aktør i sektoren kun vises gjennom datadeling, vil primærkilden for opplysningene (den enkelte helsevirksomhet) være dataansvarlig for opplysningene som gjøres tilgjengelig gjennom løsningen.

Dersom virksomheten som er dataansvarlig benytter en databehandler, kan denne gis tilgang/behandle opplysninger i tråd med hva den dataansvarlige bestemmer i databehandleravtale, jf. personvernforordningen artikkel 28. Det kan gis både lese- og skrivetilgang via datadeling. En databehandler behandler opplysninger på vegne av den dataansvarlige og vil ikke ha noe selvstendig formål med behandlingen. Databehandleren er som sådan underlagt den dataansvarliges instruksjonsmyndighet, og vil i denne sammenheng ikke regnes som en ekstern virksomhet. Den dataansvarlige og databehandleren skal i alle tilfeller sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet, jf. pasientjournalloven § 22 og personvernforordningen artikkel 32.

For å behandle personopplysninger må den dataansvarlige videre ha et behandlingsgrunnlag. Det rettslige grunnlaget for registrering av opplysninger vil her være dokumentasjonsplikten, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40, jf. pasientjournalloven § 8, eventuelt § 9. For å tilgjengeliggjøre pasientopplysninger for andre enn de som har nedtegnet disse, må det foreligge et unntak fra helsepersonells taushetsplikt, jf. pasientjournalloven § 19.

Datadeling og DHO

Slik DHO benyttes internt i en virksomhet i dag er det ikke nødvendig med regelverksutvikling. Det er først og fremst når virksomhetene har behov for å utveksle helseopplysninger på tvers av behandlingsnivåer (mellom primær- og spesialisthelsetjenesten), at det juridiske handlingsrommet blir utfordret.

Figur som viser eksempler på aktører som har behov for å dele data om pasienten i DHO tjenesteforløp. Illustrasjon.
Aktører med behov for datadeling knyttet til DHO tjenesteforløp.

Oppsummering

De innsamlede data lagres i ulike DHO-systemer og i lokal journalløsning. Det kan i utprøving og i det videre bli aktuelt å lagre data fra digital hjemmeoppfølging hos databehandler som etablerer datadelingstjeneste på vegne av den dataansvarlige virksomheten. Det er nå avklart at en separat lagringsløsning hos databehandler for å understøtte en datadelingstjeneste for dataansvarlig virksomhet er innenfor dagens regelverk.

Nasjonal lagring av sammenstilte data (hvor en nasjonal aktør har dataansvar) vil etter vår vurdering kreve et annet juridisk grunnlag enn det som finnes i dag, og forutsetter derfor regelverksutvikling/forskriftsendring.

Problemstillinger som er vurdert

Ettersom datadeling mellom virksomheter er lite brukt i helse- og omsorgssektoren, er også det juridiske handlingsrommet i noen grad uavklart for denne typen samhandling og samhandlingstjenestene som skal understøtte dette. I mars 2021 publiserte Direktoratet for e-helse en målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren.

Målarkitekturen for datadeling omhandler i hovedsak hvordan datadelingstjenester kan etableres med tilstrekkelig grad av sikkerhet og personvern som er pålagt de dataansvarlige. Vi har derfor ikke sett det som nødvendig å vurdere dette igjen i forbindelse med DHO. Målarkitekturen for datadeling beskriver hvordan dataansvaret er fordelt mellom virksomheter som benytter datadeling for samhandling. Ved overføring av informasjon ved hjelp av datadeling fungerer dataansvaret som ved andre samhandlingsformer, det vil si at mottakeren har dataansvar for sin behandling av mottatt informasjon.

Målarkitekturen for datadeling forutsetter at det opprettes en fellesløsning for å lokalisere data om en pasient (kalt Pasientinformasjonslokalisator (PIL)) for at datadeling mellom mange datadelingsløsninger skal fungere. Det er i dag ikke rettslig grunnlag for å etablere en slik fellesløsning med sentral sammenstilling av informasjon, dette krever forskriftsendring.

Det er usikkert hvordan PIL kan/skal etableres. Pasientjournalloven § 10 åpner for å gi forskrift om sentraliserte infrastrukturkomponenter for å støtte samhandlingen. Lovbestemmelsen gir i seg selv ikke tilstrekkelig grunnlag for å etablere en sentralisert PIL-komponent. Derimot kan en regional PIL-komponenent etableres innenfor gjeldende rett, jf. pasientjournalloven § 9.

Vi har særlig vurdert følgende spørsmål som påvirker hvilke konsepter og løsningsvalg som kan vurderes:

  1. Hvilke rammer setter regelverket for å etablere datadelingsløsninger sentralisert (i leverandør infrastruktur), regionalt eller distribuert (i virksomhetenes egen infrastruktur)?
  2. Hvilket handlingsrom har dataansvarlig til å etablere teknisk infrastruktur for datadeling.
    • Avklarer hvorvidt datadelingsløsninger kan etableres for en dataansvarlig av en tredjepart, der behandling av helseopplysninger er regulert av en databehandleravtale, eller om virksomheten er bundet til å håndtere alle funksjoner knyttet til datadeling innenfor egen infrastruktur og med en teknisk komponent for å lagre helseopplysningene.

Beskrivelse av konseptene

Konseptene som blir vurdert juridisk i dette kapittelet er nærmere beskrevet i konsepter for realisering. I den delen er også vurderingen av fordeler og ulemper med hvert konsept gjennomgått.

Distribuerte datadelingsløsninger (i virksomhetenes infrastruktur)

Distribuerte datadelingsløsninger i virksomhetenes infrastruktur baserer seg på at hver enkelt virksomhet etablerer sin egen løsning for å avgi informasjon fra sine systemer. Helseopplysningene lagres lokalt.

Figur som viser distribuerte datadelingsløsninger (i virksomhetens infrastruktur). Illustrasjon.
Distribuerte datadelingsløsninger etablert i virksomhetenes infrastruktur

Juridisk

Virksomhetene kan selv etablere datadelingsløsninger for tilgjengeliggjøring av pasientinformasjon fra egne interne systemer til helsepersonell i andre virksomheter som har tjenstlig behov for informasjonen. Forutsetningen for tilgjengeliggjøringen er at dette kan skje innenfor rammen av pasientjournalloven § 19, slik at hensynet til taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Distribuerte datadelingsløsninger (i leverandør infrastruktur)

Konseptet baserer seg (som ren distribuert modell) på at hver enkelt virksomhet etablerer sin egen løsning for å avgi informasjon fra sine systemer, men istedenfor å etablere dette i egen infrastruktur etableres selve grensesnittet og datalager for datadeling av en ekstern leverandør. Helseopplysningene lagres lokalt, i tillegg dupliseres de helseopplysningene som skal deles med andre virksomheter i en løsning fra leverandør. Helseopplysninger fra ulike virksomheter må lagres logisk adskilt hos leverandøren.

Figur som viser Distribuerte datadelingsløsninger etablert i leverandørs infrastruktur. Illustrasjon.
Distribuerte datadelingsløsninger etablert i datadelingsløsning fra leverandør.

Juridisk

Virksomhetene kan velge å benytte en tredjepart (databehandler) som tilbyr datadelingsløsning i stedet for å etablere dette selv. Forutsetningen er som over at tilgjengeliggjøringen kan skje innenfor rammen av pasientjournalloven § 19, slik at hensynet til taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Videre er det en juridisk forutsetning at informasjonen fra hver virksomhet ikke sammenstilles med informasjon fra andre virksomheter i den sentrale infrastrukturen (hos databehandler), men at løsningene for lagring og grensesnittene etableres som logisk adskilte løsninger for hver virksomhet. Behandlingen av helseopplysninger i sentral infrastruktur må reguleres av en databehandleravtale mellom den enkelte virksomheten og leverandøren av infrastrukturen. Mer informasjon om de juridiske vurderingene knyttet til bruk av ekstern databehandler for å etablere datadelingsløsninger er lagt i vedlegg.

Regionale fellesløsninger

Ved etablering av regionale fellesløsninger vil informasjonen som skal deles med andre virksomheter kun bli journalført i den regionale fellesløsningen (felles behandlingsrettet helseregister/journal), opplysningene skal ikke registreres i parallelle journaler. Grensesnitt for å avgi informasjon ved hjelp av datadeling etableres også som en del av den regionale fellesløsningen, enten som en integrert del av fellesløsningen eller ved å bruke en løsning fra leverandør (se Distribuerte datadelingsløsninger (i leverandør infrastruktur)).

Figur som viser etablering av datadelingsløsning som del av regional fellesløsning. Illustrasjon.
Datadeling etableres som en del av en regional fellesløsning og beskrives i en avtale mellom virksomhetene i henhold til pasientjournalloven §9.

Juridisk

Et § 9-samarbeid kan benyttes for å etablere et felles behandlingsrettet helseregister for virksomhetene i samarbeidet. Registeret må komme til erstatning for de lokale §8-registrene. Intern tilgang/tilgjengeliggjøring etter pasientjournalloven § 19 må vurderes på vanlig måte. Her innebærer det ordinær tilgangsstyring til «egen» journal, ikke datadeling på tvers av nivåer/aktører.

For deling av opplysninger med aktører som ikke er med i §9-samarbeidet, blir vurderingen som for distribuerte datadelingsløsninger over.

Regional datadelingsløsning med lagring

Ved etablering av regional datadelingsløsning blir informasjonen som skal tilgjengeliggjøres mellom virksomhetene lagret i regional infrastruktur hos NHN (eller annen leverandør) samtidig som den eksisterer i relevante fagsystem hos den enkelte virksomheten for å ivareta dokumentasjonsplikten. Grensesnitt for å avgi data fra regional datadelingsløsning etableres også i sentral infrastruktur.

Figur som viser en sentral regional datadelingsløsning med kopilagring. Illustrasjon.
Regional datadelingsløsning etablert med kopilagring i sentral infrastruktur.

Juridisk

Et §9-register må komme til erstatning for de lokale §8-registrene. Ettersom dette konseptet forutsetter at også de lokale registrene videreføres, kan ikke et §9-samarbeid benyttes for å hjemle et felles sentralisert register med hovedformål å tilgjengeliggjøre informasjon mellom virksomhetene i det regionale samarbeidet.

Nasjonal sentral datadelingsløsning med lagring

Grensesnitt for å avgi data i form av datadeling etableres som en nasjonal løsning. Ved etablering av sentral nasjonal datadelingsløsning forutsettes det at informasjonen som skal tilgjengeliggjøres mellom virksomhetene lagres i sentral infrastruktur hos NHN (eller annen leverandør) samtidig som den eksisterer i relevante fagsystem hos den enkelte virksomheten for å ivareta dokumentasjonsplikten.

Figur som viser en nasjonal sentral datadelingsløsning med kopilagring av helseopplysninger fra virksomhetene. Illustrasjon
Nasjonal sentral datadelingsløsning med kopilagring av helseopplysninger fra virksomhetene.

Juridisk

Med dagens regelverk kan det ikke opprettes et eget nasjonalt behandlingsrettet helseregister uten at det gis egen forskrift for dette hjemlet i pasientjournalloven §10, eller at det etableres selvstendig hjemmelsbestemmelse for et nytt register i pasientjournalloven. Informasjonen som eventuelt skulle lagres i det nasjonale registeret er heller ikke sammenfallende med innholdet i eksisterende nasjonale løsninger, som f.eks kjernejournal eller e-resept. Det er derfor ikke mulig å benytte noen av disse reglene for disse løsningene som grunnlag for et nasjonalt register for datadeling innen DHO.

Krav og anbefalinger

Samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter

Dobbelklikk for å redigereDirektoratet for e-helse publiserte i mars 2021 Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren som tar frem fire ulike bruksområder for datadeling der "samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter" var et brukstilfelle. Dette brukstilfellet ble ikke behandlet i første versjon av målarkitekturen for datadeling, siden modenheten den gang var for lav og erfaringsgrunnlaget med denne bruken av datadelingsløsninger var begrenset.

Målarkitektur samhandling DHO har fokusert på dette brukstilfellet, samhandling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter, og dette vil bli en del av den overordnede målarkitekturen for datadeling for helse- og omsorgssektoren. Brukstilfellet for deling på tvers av virksomheter uttrykkes slik i målarkitektur for datadeling:

Dette bruksområdet dekker brukstilfeller som i hovedsak dekker behovet for at helsepersonell i ulike virksomheter må samhandle for å yte best mulig helsehjelp.

Virksomheter som yter helsehjelp har en plikt til å samarbeide om behandling og forebygging av sykdom hos innbyggere. Det ligger som en forutsetning for godt samarbeid at aktørene må samarbeide om behandlingsplaner og andre helseopplysninger. Samarbeidet kan inkludere deling av dokumentasjon ved hjelp av datadeling fra den ene virksomheten til den andre, og kan også inkludere digitalisert samarbeid om pasientforløp på tvers av virksomheter. For mer avanserte samarbeidsformer rundt en pasient vil ikke meldings- og dokumentutveksling være tilstrekkelig for å kunne lage fleksible og gode samarbeidsløsninger. Her vil samarbeidsprosesser og arenaer kreve datadeling der aktørene kan samarbeide om både strukturerte dokumenter og mindre informasjonselementer.

Dette bruksområdet må sees i sammenheng med de nasjonale tiltakene som for eksempel dokumentdeling via Kjernejournal, Akson journal og Helseplattformen som skal løse hoveddelen av behovet for samhandling ved å ha en felles journal. Disse tiltakene vil redusere antall løsninger som det må lages samhandlingsfunksjoner som benytter datadeling på tvers.

Det er ulik tidshorisont på når disse løsningene er realisert og tatt i bruk. Det vil derfor være behov for å ta i bruk datadeling også frem til disse løsningene er realisert og tatt i bruk.
Behovsanalysen til konseptvalgutredningen for nasjonal journalløsning for kommunal helse og omsorgstjeneste beskriver behovene for samhandling i detalj (PDF).

Dette bruksområdet dekker samhandling gjennom datadeling mellom aktører i ulike helseregioner og mellom aktører i helseregioner og den kommunale helse- og omsorgstjenesten inkludert fastleger. Målarkitekturen for dette bruksområdet trenger mer arbeid og vi har valgt å ikke beskrive arkitekturen nærmere i denne versjonen av dokumentet.

Målarkitektur for datadeling

Basert på arkitekturvurderingene i dette kapittelet kombinert med identifiserte behov, juridiske vurderinger og vurderte konsepter for realisering anbefaler vi en fleksibel modell for å realisere datadeling mellom virksomhetene i helsesektoren.

Behovene peker tydelig på at datadeling er nødvendig for å realisere effektiv samhandling på DHO-området, samtidig er det tydelig at hoveddelen av samhandlingen foregår regionalt. Behovene understøtter derfor ikke behov for sentrale nasjonale løsninger for å løse samhandlingsbehovet innen DHO. De juridiske vurderingene peker på at datadeling kan realiseres i form av distribuerte modeller og modeller basert på regionalt samarbeid innenfor gjeldende rett.

Datadeling mellom virksomhetene realiseres ved at virksomhetene etablerer grensesnitt for å avgi data til andre virksomheter, enten som distribuerte løsninger (i egen infrastruktur eller levert av leverandør) eller gjennom regionale fellesløsninger innenfor et §9-samarbeid.

Figur som viser anbefalt konsept for datadeling med kombinasjon av distribuerte datadelingsløsninger og regionale fellesløsninger. Illustrasjon.
Målarkitektur for datadeling, med kombinasjon av distribuerte datadelingstjenester, bruk av leverandør som databehandler og samarbeid mellom virksomheter.

Målarkitekturen forutsetter at det foreligger felles semantiske spesifikasjoner for informasjonen som skal utveksles. Det er viktig at spesifikasjonene beskriver minimumskrav til struktur, innhold og bruk av terminologi og kodeverk, i tillegg til felles krav knyttet til selve datadelingsgrensesnittet.

Tre fellestjenester bør etableres for å gjennomføre innføring og spredning av datadeling på en effektiv måte. Det anbefales tiltak knyttet til å etablere felles API-katalog og Tillitsanker. Fellestjenesten pasientinformasjonslokalisator må utredes ytterligere, både i forhold til behov og løsningskonsept før realisering kan anbefales.

Dataansvaret vil i forslaget til målarkitektur ligge hos den enkelte virksomheten. Unntaket er ved samarbeid om fellesløsning hvor dataansvaret reguleres i avtalen mellom de samarbeidende virksomhetene.

Arkitekturvalg

Vi gjør fem arkitekturvalg for etablering av datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå som oppsummeres her:

Datadeling

I behovskapittelet dokumenterer vi valget om å bruke datadeling som samhandlingsform for å dekke samhandlingsbehovene som er identifisert innen DHO. Dette valget er gjengitt her men begrunnelsen ligger i delkapittelet om datadeling i behovskapittelet.

Arkitekturvalg 1 - Datadeling som samhandlingsform
Basert på samhandlingsbehovene som er kartlagt i forbindelse med DHO og målinger er det datadeling som understøtter flest brukerbehov mest effektivt.
Fleksibilitet

Samhandling i DHO vil skje mellom flere virksomheter som er forskjellig organisert og har ulike samhandlingsbehov. Virksomhetene som er involvert vil også ha ulik modenhet og ulike forutsetninger for å etablere samhandling i form av datadeling. Et samhandlingsmønster som kan virke godt i en sammenheng kan være svært dårlig egnet i en annen. Det er derfor viktig å sørge for fleksibilitet i målarkitekturen for å ivareta lokale og regionale behov og ikke binde seg til et bestemt løsningsmønster før vi har tilstrekkelig erfaring med datadeling mellom virksomheter.

Ulike regionale behov kan være knyttet til anskaffelse, forvaltning og drift av løsningene, men det kan også handle om ulike prioriteringer for tjenestene som skal understøttes og informasjonsbehovet knyttet til disse. Fleksibilitet er derfor viktig for å ikke stoppe eller forsinke pågående aktiviteter for etablering av datadeling i helsefellesskapene i forbindelse med utprøving- og spredningsaktiviteter som er i gang.

Fleksibiliteten som ivaretas i målarkitekturen handler i hovedsak om at det finnes ulike måter å realisere kapabiliteter for datadeling og de anbefalte fellestjenestene for å understøtte de ulike løsningsmønstre. Vi ser behovet for fleksibilitet i sammenheng med at virksomhetene etablerer datadelingsløsninger innenfor egen infrastruktur, i samarbeid med andre virksomheter som en del av en fellesløsning, eller benytter en databehandler som etablerer datadelingsløsningen for virksomheten.

Innen et geografisk område kan alle virksomhetene velge samme løsningsmønster eller det kan eksistere kombinasjoner av flere løsningsmønstre. Målarkitekturen legger ingen føringer for teknisk applikasjonsarkitektur for datadelingsløsningene, utover at løsningene må realisere de overordnede kapabilitetene som er nødvendig for å realiserer datadelingen.

Arkitekturvalg 2 - Fleksibilitet
Målarkitekturen anbefaler en fleksibel modell for etablering av datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå.
Juridiske rammer

Det er stor forskjell på hvordan de ulike løsningskonseptene som er vurdert kommer ut i forhold til gjeldende lover og regler. De fleste av de vurderte konseptene faller innenfor gjeldene rett. Det konseptet som faller utenfor, er konseptet som krever sammenstilling av informasjon i felles nasjonal løsning.

Siden den første behovsanalysen ikke har identifisert at sammenstilling av informasjon i en felles nasjonal løsning er nødvendig og at endringer i lov og forskrift er ressurskrevende og tar lang tid, anbefales det på nåværende tidspunkt å realisere datadeling mellom virksomheter innenfor gjeldende rett. Det betyr at det ikke er behov for å vente på lov- og forskriftsendringer før erfaringer med datadeling mellom virksomheter kan høstes.

Arkitekturvalg 3 - Løsningsalternativer innenfor gjeldende rett
Målarkitekturen anbefaler løsningsalternativer som kan realiseres innenfor gjeldende rett.
Felles semantiske spesifikasjoner

En utfordring med elektronisk samhandling er at ulike aktører kan tolke informasjonen som utveksles forskjellig. Det er derfor behov for felles definisjoner som beskriver innhold, struktur og semantikk i data som uveksles, hvordan data utveksles og de viktigste funksjonene som datadelingsgrensesnittene må støtte for å være nyttige for andre systemer.

Aktørene som skal samhandle ved hjelp av datadeling trenger derfor felles semantiske spesifikasjoner som de ulike datadelingsløsningene må forholde seg til. Spesifikasjonene bør utvikles basert på internasjonale standarder i tråd med anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling og i samarbeid med andre virksomheter i helsesektoren.

Arkitekturvalg 4 - Felles semantiske spesifikasjoner for datadeling
Etableringen av datadelingsløsninger må bruke felles semantiske spesifikasjoner basert på internasjonale standarder.
Felleskomponenter og fellestjenester

Målarkitekturen for datadeling innen DHO baserer seg på felleskomponenter og fellestjenester som er beskrevet i målarkitektur for datadeling. Det vil være utfordrende å realisere effektiv og robust datadeling i helsesektoren støtte fra sentrale fellestjenester realiseres samtidig slik at de ulike datadelingsløsningene kan benytte disse.

Fellestjenestene vil være avgjørende når mange virksomheter skal etablere datadelingsløsninger og ta disse i bruk, ettersom manuelle rutiner for å oppdage grensesnitt og etablere bilaterale avtaler mellom virksomhetene som skal samhandle vil være svært ressurskrevende.

Arkitekturvalg 5 - Bruk av felleskomponenter og fellestjenester
Målarkitekturen forutsetter bruk av eksisterende og planlagte felleskomponenter og fellestjenester, som er beskrevet i målarkitektur for datadeling.

Vurdering av konsept

Målarkitekturen legger til rette for at aktører kan ta stort selvstendig ansvar for å løse datadelingen i form av egne løsninger for dette. Samtidig vet vi at mange virksomheter ikke kan eller vil vedlikeholde datadelingsgrensesnitt på egenhånd og disse bør vurdere å bruke løsninger fra tredjepart. Begge disse måtene å realisere datadeling på kan brukes av selvstendige virksomheter og innenfor fellesløsninger etablert av samarbeidende virksomheter. Som vist i det anbefalte konseptet for datadeling.

Vi anbefaler at virksomhetene vurderer hvilke konsept for datadeling som egner seg best ut fra samhandlingsbehovene som identifiseres i tjenesteforløpene som skal etableres eller understøttes. Videre anbefales at det konkrete samhandlingsbehovet kartlegges i samarbeid med andre virksomheter innen for regionen eller helsefellesskapet.

Virksomhetene bør velge ett eller flere konsept som er innenfor gjeldende rett for å komme i gang med datadeling mellom virksomhetene i helsefellesskapet eller regionen. Det kan vurderes kombinasjoner av alle konseptene som faller innenfor gjeldende rett innenfor en region.

Hvilke konsept som passer best er blant annet avhengig av virksomhetenes størrelse, tilgang til eksisterende infrastruktur og behov for fleksibilitet, skalerbarhet og kompleksiteten i løsningen. Det anbefales å gjenbruke semantiske spesifikasjoner der disse eksisterer eller samarbeide med andre virksomheter om å etablere felles spesifikasjoner basert på HL7 FHIR.

Kapabilitetskart

Info
Innholdet i denne delen bygger på eksisterende retningslinjer beskrevet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren og Referansearkitektur for datadeling. Kapittelet forutsetter kjennskap til de tekniske delene av disse arbeidene. Kapittelet egner seg hovedsaklig for arkitekter og tekniske personer som ønsker å forstå bakgrunnen for arkitekturvalgene som gjøres i målarkitekturen.

I denne delen av målarkitekturen viser vi hvilke kapabiliteter eller evner som må realiseres for å understøtte samhandling mellom virksomheter og omsorgsnivå. Kapabilitetene som beskrives er en videreutvikling av kapabilitetene som beskrives i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren, men modellene videreutvikles med hovedfokus på samhandling mellom virksomheter.

Bruk av kapabiliteter i planleggingen
I denne delen av målarkitekturen tar vi utgangspunkt i en overordnet oversikt over kapabiliteter for å beskrive behovene for samhandlingstjenester. Motivasjonen bak denne metoden er beskrevet i vedlegget "Hva er kapabiliteter - metamodell".

Nødvendige kapabiliteter for datadeling

De viktigste kapabilitetene for å realisere datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå vises i figuren under. Kapabilitetene er knyttet til rollene Produsent, Datakonsument og Datatilbyder. I tillegg vises kapabiliteter som er fornuftig å tilby som fellestjenester.

Figur med oversikt over nødvendige evner for datadeling. Illustrasjon.
Oversikt over nødvendige evner for å realisere datadeling for dataprodusenter, datakonsumenter, datatilbydere og som fellestjenester

Figuren viser oversikt over nødvendige evner for datadeling. Produsenter må ha evne for Dataproduksjon, databehandling og datalagring. Datakonsumenter må ha evner for visning, få tilgang til data, lokalisere data og innhente data. Datatilbyder må ha evner for metadatautvinning, tilgjengeliggjøre data, metadatapublisering og avgi data. I tillegg er det behov for evner implementert som fellestjenester: tillitsanker, tjenesteformidling og metadataformidling.

Samhandlingsprosessen

Modellen Kapabilitetskart koblet til samhandlingsprosess viser overordnede roller og kapabiliteter rollene innehar. Rollene er igjen tilordnet delprosessene for samhandling: Innhente informasjon, Produksjon av informasjon og Dele informasjon. Rollene Datakonsument, (Data)produsent og Datatilbyder er knyttet til prosessene. Hvordan samhandlingsprosessen understøtter helsetjenesten og tjenesteforløpet er beskrevet i kapittelet Tjenesteforløp og samhandling.

Samhandling mellom virksomheter og omsorgsnivå kan foregå på flere måter, kapabilitetskartet viser kapabiliteter som er relevante for både datadeling, dokumentdeling, hendelsesstrømmer og meldingsutveksling.

I forbindelse med tjenesteforløp i DHO er den mest relevante samhandlingsformen datadeling som understøttes av kapabilitetene "innhente data" og "avgi data". I tillegg er det behov for en rekke forberedende kapabiliteter for å sette opp datadeling (få tilgang til data, tilgjengeliggjøre data, lokalisere relevante data og metadatapublisering) og noen kapabiliteter som bør realiseres som fellestjenester (tjenesteformidling, metadataformidling, delegere rettigheter og meldingsformidling).

Modell som viser samhandlingsprosessen med roller og kapabiliteter. Archimate modell.
Samhandlingsprosessen koblet til roller og kapabiliteter som er nødvendig for å realisere samhandlingen. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Kapabiliteter knyttet til produksjon av dokumentasjon

En av delprosessene for Samhandling er produksjon av informasjon. Produksjon av informasjon innebærer dokumentasjonen av hva som gjennomføres, målinger og andre resultater. Det er også tatt med nødvendige kapabiliteter som handler om informasjonsbehandling og lagring av informasjon. Rollen som (data)produsent er tilordnet denne delprosessen og denne rollen må minst inneholde kapabilitetene i tabellen under:

KapabilitetDefinisjon
DokumentereDokumentere gjennomførte tiltak og begrunnelsen for tiltak
InformasjonsbehandlingSammenstille og tolke informasjon fra interne og eksterne systemer
LagringLagre informasjon (dokumentasjon og metadata)

Tverrgående kapabiliteter

Kapabilitetene (evnene) i denne tabellen er ikke knyttet opp mot noen spesielle roller i samhandlingsprosessen, siden flere deler av prosesser eller roller har behov for disse.

KapabilitetDefinisjon
DialogEvnen til å understøtte løpende dialog mellom aktører
Delegere rettigheterEvnen til å delegere rettigheter til databehandler som utfører oppgaver på vegne av dataansvarlig
Klargjøre for sending og mottakEvnen til å klargjøre for utveksling av informasjon ved hjelp av meldinger (sende og motta fra/til spesifikk mottaker)
MeldingsformidlingEvnen til en fellestjeneste for å formidle meldinger mellom avsender og mottaker som utveksler meldinger. Dagens løsning baserer seg på felles infrastruktur for meldingsformidling som en del av samhandlingsplattformen
MetadataformidlingEvnen til å formidle hvilken informasjon som er tilgjengelig fra en datakilde, det kan være nødvendig å understøtte denne evnen med en fellestjeneste
TjenesteformidlingEvnen til å formidle informasjon om hvilke samhandlingstjenester som er tilgjengelig fra en datatilbyder, det kan være nødvendig å understøtte evnen med en fellestjeneste

Vi ser i denne modellen på kapabiliteten dialog som en selvstendig evne til samhandling hvor aktørene vanligvis inntar rollen som datakonsument og datatilbyder i samhandlingsprosessen og gjennomfører en tidsbegrenset dialog med en eller flere andre aktører. Dialog kan understøttes av en eller flere av kapabilitetene for samhandling. Dagens dialogmeldinger benytter for eksempel meldingsutveksling (sende, motta og meldingsformidling) for å gjennomføre asynkron dialog mellom aktørene.

Kapabiliteter knyttet til samhandling

Disse kapabilitetene er knyttet til bruk av organisatoriske samhandlingsformer for å utveksle informasjon mellom aktører. Aktørene kan innta rolle som datakonsument eller datatilbyder, i de aller fleste tilfeller vil aktørene inneha flere roller i samhandlingsprosessen og realisere kapabiliteter knyttet til både konsument- og tilbyderrollen.

KapabilitetDefinisjon
Avgi dataEvnen til å utlevere data basert på søk og oppslag
Endre dataEvnen til å gjøre dataendringer hos en annen aktør ved hjelp av datadeling
Få tilgang til dataEvnen til å skaffe seg tilgang til tilbudte data fra annen aktør
Håndtere mottatte endringerEvnen til å behandle endringer (opprettelse, oppdatering, sletting) av helseopplysninger mottatt fra en annen aktør ved hjelp av datadeling
Innhente dataEvnen til å søke og slå opp informasjon gjennom en datadelingstjeneste
Konsumering av publiserte dataEvnen til å konsumere hendelser fra en hendelsesstrøm
Lokalisering av relevante dataEvnen til å finne kilder for informasjon om spesifikke kategorier eller personer
MetadatautvinningEvnen til å produsere og utvinne metadata basert på prosessene som produserer informasjon og innholdet i informasjonsressursene
MottakMotta informasjon fra en avsender
Publisering av data Evnen til å publisere hendelser til en hendelsesstrøm
Metadatapublisering Evnen til å publisere metadata slik at konsumenter kan lokalisere relevant informasjon
SendingEvnen til å sende informasjon til en spesifikk mottaker
Tilgjengeliggjøre dataEvnen til å gjøre data tilgjengelig for aktører utenfor egen virksomhet med eller uten krav til innlogget bruker ved hjelp av datadeling. Tilgangsstyring inngår her. Avgjøre hvilken informasjon som skal deles med andre gjennom en datadelingstjeneste
VisningEvnen til å vise data til bruker

Realisering av kapabilitetene

I behovsbildet har vi beskrevet og prioritert hvilke informasjonstjenester vi trenger for å understøtte relevante tjenesteforløp knyttet til DHO. I arbeidet med målarkitektur for samhandling DHO analyserer vi hvordan kapabiliteter kan realiseres av prosesser og ser hvilke applikasjonstjenester som må understøtte realiseringen. Vi ser også på sammenhengen mellom applikasjonstjenestene som realiseres av virksomhetene som skal samhandle og tjenester som realiseres i felles infrastruktur (fellestjenester).

Informasjonstjenester

Modellen Sentrale prosesser knyttet til samhandling viser hvordan prosesser, funksjoner og applikasjonstjenester sammen realiserer samhandlingsevnene vi pekte på i forrige kapittel. Hovedfokuset i den videre analysen er å beskrive prosessene som må realiseres for å understøtte de mest sentrale kapabilitetene knyttet til datadeling.

Modell som viser prosesser og applikasjonstjenester koblet til kapabiliteter. Archimate modell.
Overordnet bilde av prosesser og applikasjonstjenester som understøtter samhandling mellom virksomheter og er nødvendige for å realisere kapabilitetene for samhandling. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Informasjonstjenester og prosesser

I denne delen av målarkitekturen beskrives de mest sentrale prosessene for å klargjøre for datadeling og gjennomføre samhandling i form av datadeling. Dette omfatter nødvendige prosesser og informasjonstjenester for kapabilitetene Få tilgang til data, Tilgjengeliggjøre data, Lokalisering av relevante data og Metadatapublisering. For selve samhandlingen (utveksling av informasjon ved hjelp av datadeling) må vi beskrive kapabilitene for Innhente data og avgi data. Også kapabilitene for Endre data og Håndtere motatte endringer er viktige knyttet til sentrale metadata.

Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren (HITR 1231:2021) beskriver prosessene på dette området frem til faktisk datautveksling. Beskrivelsene som er tatt frem i HITR 1231:2021 handler hovedsaklig om sikring av datadelingstjenester, autentisering av brukere og dokumentasjon av tjenstlig behov. Disse beskrivelsene blir ikke gjentatt her.

Det er flere problemstillinger knyttet til å faktisk understøtte utvekslingen av, bruken av og produksjonen av informasjon i forretningsprosessene hos datakonsumenter, dataprodusenter og datatilbydere som ikke er behandlet i detalj i HITR 1231:2021. Beskrivelsen av hvordan samhandlingen henger sammen med faktiske forretningsprosesser og automatiserte tjenester i virksomheten er hovedfokus for målarkitekturen for datadeling innen DHO.

Figur som viser et overordnet bilde av fellestjenester beskrevet i målarkitektur for datadeling. Illustrasjon
Overordnet bilde av fellestjenester beskrevet i målarkitektur for datadeling.

Tillitstjenester og tjenstlig behov

Ved datadeling mellom virksomheter når konsumenten (sluttbruker) gjør oppslag mot datatilbyder, må konsumentens tjenstlige behov dokumenteres overfor datatilbyder før data utleveres. Det eksisterer ikke mekanismer for å håndtere dette i infrastrukturen i dag, verken i sikkerhetsbilletten (må utvides) eller andre tillitsskapende tjenester. Direktoratet for e-helse publiserte i 2019 en anbefaling som beskriver Anbefaling av tillitsmodell for data- og dokumentdeling, og som siden er videre konkretisert gjennom arbeidet med dokumentdeling.

Datadeling for datatilbyder

Tre prosesser står sentralt for datatilbydere som skal dele data ved hjelp av datadeling: Tilgjengeliggjøre, produksjon av informasjon og avgi forespurte data. Produksjon av informasjon tas med her siden det mest relevante brukstilfellet for deling av informasjon mellom virksomheter handler om å dele informasjon som virksomheten har produsert i sine andre forretningsprosesser med andre virksomheter som kommer i kontakt med pasienten.

På et overordnet nivå kan sammenhengen mellom disse prosessene beskrives som i modellen nedenfor. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021 og underprosesser er beskrevet der.

Modell som viser sammenheng mellom prosessene for tilgjengeliggjøring, produksjon og avgi forspurte data. Archimate modell.
Sammenhengen mellom prosessene for å tilgjengeliggjøre, produsere informasjon og avgi forespurte data. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Prosessen for å Tilgjengeliggjøre etablerer datadelingstjenesten og beskriver grensesnittet datadelingstjenesten tilbyr (vanligvis i form av API dokumentasjon).

Prosessen for produksjon av data benytter seg av beskrivelsen av intern dataflyt for å tilgjengeliggjøre relevant informasjon i APIet. I tillegg bør det utvinnes og publiseres metadata om hvilken informasjon datadelingstjenesten inneholder for å gjøre det enklere for konsumenter å slå opp mot de datadelingstjenestene som inneholder relevante data.

Når en konsumerende virksomhet forespør data fra datadelingstjenesten starter en prosess for å avgi forespurte data fra datatilbyder. Forespørselen om data vil bli sendt til datatilbyder sammen med en sikkerhetsbillett som dokumenterer autentiseringen, rolle og tjenstlig behov hos den som spør. Hvis konsumenten er autorisert for å bruke datadelingstjenesten vil datatilbyder finne forespurte data. Det kan også forekomme dataminimering av informasjonen som sendes som svar på forespørsel, avhengig av rolle og tjenstlig behov som dokumenteres i sikkerhetsbilletten.

Prosesser for Tilgjengeliggjøre

Dobbelklikk for å redigereTilgjengeliggjøring av API og hvilke programvarekomponenter det er behov for i den delen av prosessen som omhandler registrering, avtaler og tildele tilganger er godt behandlet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren. Vi vil ikke diskutere denne delen av prosessen ytterligere her. Derimot er prosessen knyttet til å etablere og dokumentere et API ikke beskrevet som en del av HITR 1231:2021. Dette er en viktig prosess for å forstå hvordan man får forretningsprosessene i virksomheten til å henge sammen med samhandling gjennom datadeling. En overordnet beskrivelse av prosessen Etablere API er gjengitt nedenfor. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021:

Modell som viser prosessene for å tilgjengeliggjøre data gjennom API (datadelingstjeneste). Archimate modell.
Prosessene for å tilgjengeliggjøre data gjennom API (datadelingstjeneste). Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Etablere API dekker den delen av prosessen som foregår før informasjon faktisk kan tilgjengeliggjøres fra en virksomhet til en annen og handler om prosessen knyttet til å vurdere hvilken informasjon som skal tilgjengeliggjøres, tilrettelegge for at denne informasjonen kan tilgjengeliggjøres for andre virksomheter (unntatt sikkerhet og tilgangstyring) og etableringen av funksjonalitet for å avgi informasjonen på en effektiv måte gjennom eksternt tilgjengelige funksjons-kall, samt å dokumentere de tilgjengelige grensesnittene.

Vanligvis vil reglene for ekstern tilgang etableres som automatiserte uttrekk fra eksisterende datakilder eller prosesser med fastsatte rammer for hvilken informasjon og metadata som skal være tilgjengelig for eksterne virksomheter. Selve tilgangen etableres ofte ved å etablere en egen løsning for å lagre Data tilgjengeliggjort i API. Datadelingstjenesten representerer den eksternt tilgjengelige funksjonen for Datadeling med eksterne.

Datadelingstjenesten utvikles basert på hvilken informasjon som tilgjengeliggjøres og hvilke søkemuligheter som er hensiktsmessige for å gjøre oppslag i denne informasjonsmengden. Det vil ofte være en balansegang mellom god tilgang til komplett informasjon for konsumentene, samtidig som krav til personvern og dataminimering ivaretas. Mulighetene for søk og hva slags informasjon som er tilgjengeliggjort dokumenteres vanligvis i form av API dokumentasjon som publiseres sammen med datadelingstjenesten.

Prosesser for produksjon av informasjon

Det vil vanligvis være et stort antall forretningsprosesser og løsninger knyttet til produksjon av informasjon i en virksomhet. Denne delen av prosessbeskrivelsen behandler ikke selve produksjonen av informasjon i forretningsprosessen, men fokuserer på de prosessene som må etableres i virksomheten for å gjøre informasjon som produseres i virksomhetens forretningsprosesser tilgjengelig for eksterne brukere i form av datadeling i et API. En overordnet modell av prosessen er gjengitt nedenfor:

Modell som viser prosessene for produksjon av informasjon. Archimate modell.
Prosesser forbundet med å tilgjengeliggjøre produsert informasjon i et API og metadatahåndtering. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Prosessene for å tilgjengeliggjøre data i API utløses når en forretningsprosess produserer informasjon og det på forhånd er bestemt at informasjonen skal tilgjengeliggjøres for datadeling. Vanligvis vil da den interne sørge for at informasjonen som skal tilgjengeliggjøres i datadelingstjenesten kan håndteres av prosessen for å tilgjengeliggjøre data i API.

Ofte vil det være slik at bare noe av informasjonen er interessant eller relevant å dele med eksterne virksomheter. Derfor vil de fleste tilpasse data mengde i forhold til hva eksterne brukere har tjenstlig behov for å se. Det vil også i mange tilfeller gjøres endringer i hvordan data struktureres og indekseres for å understøtte søk og utveksling av informasjon i prosesser knyttet til tilpasse data format og søk. Når disse delene av prosessen er gjennomført eksisterer det Data tilgjengeliggjort i API som eksterne virksomheter kan få tak i gjennom en datadelingstjeneste.

Det er også viktig, men ikke absolutt nødvendig, å utvinne metadata om informasjonen som datadelingstjenesten tilbyr. Relevante metadata er nødvendig for å understøtte prosessen finne relevante data som realiseres av datakonsumenter. Eksempel på relevante metadata kan være hvilke pasienter som informasjonen handler om. Metadata publiseres i Pasientinformasjonslokalisator slik at datakonsumenter kan finne datadelingstjenester som inneholder informasjon om en gitt pasient.

Prosesser for å avgi forespurte data

Datatilbydere som ønsker å dele data ved hjelp av datadeling må realisere en prossess for å avgi forespurte data. Denne prosessen gjør det mulig å avgi data i form av et svar på forespørsel som inneholder data som er forespurt av datakonsumenten. En overordnet modell av prosessen er gjengitt nedenfor. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021 og beskrives ikke i detalj her.

Modell som viser prosessene for å avgi forespurte data ved hjelp av datadeling. Archimate modell.
Prosesser og applikasjonstjenester for å avgi forespurte data ved hjelp av datadeling. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Vi antar her at datakonsument har tilgang til API og er autentisert og autorisert for bruk av APIet. En validert sikkerhetsbillett og en forespørsel om data foreligger for datatilbyder. Datatilbyder må bruke informasjonen i forespørselen for å Finne forespurte data i data tilgjengeliggjort i API. Resultatet av denne prosessen er at alle forespurte data trekkes ut for videre behandling.

I noen tilfeller vil scopet i sikkerhetsbilletten ikke gi brukeren tilgang til all informasjonen som tilbys gjennom datadelingstjenesten. Da må forespurte data "filtreres basert på rolle og tjenstlig behov". Forespørsel om data kan også inneholde andre filtre der datakonsumenten har gjort en vurdering av hvilke data konsumenten trenger. Da må datatilbyder gjennomføre dataminimering basert på angitte filtre fra konsument. Data må også struktureres i henhold til datamodellen som er beskrevet for APIet før svaret til slutt kan sikres for transport i form av funksjoner for kryptering og non repudiation. Svaret på forespørsel foreligger nå og kan avgis til datakonsumenten.

Datadeling for datakonsumenter

Tre prosesser står sentralt for datakonsumenter som skal innhente informasjon ved hjelp av datadeling: Få tilgang til data, Finne relevante data og Slå opp. På overordnet nivå kan sammenhengen mellom disse prosessene og informasjonen som flyter mellom disse beskrives som i modellen under. Prosessene i lys-lys-gul farge er behandlet i HITR 1231:2021 og underprosesser er beskrevet der.

Modell som viser prosesser for rollen datakonsument. Archimate modell.
Prosesser forbundet med rollen som datakonsument, inkludert de viktigste applikasjonstjenestene som må etableres og integreres i arbeidsflyten. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Få tilgang til data finner relevante APIer som virksomheten har behov for å integrere med, etablerer Datadelingstjeneste (konsument) (klientfunksjonalitet) som skal kommunisere med datatilbyderens datadelingstjeneste. Intern dataflyt etableres også her, noe som gjør det mulig å benytte data i interne fagsystemer.

Finne relevante data utløses av behov for informasjon i eksisterende forretningsprosesser i virksomheten. Prosessen beskriver hvordan det er mulig å finne tjenester som tilbyr spesifikk type informasjon og finne tjenester som har informasjon om pasient. I det siste tilfellet trengs det tilgang til en fellestjeneste for pasieninformasjonslokalisator for å identifisere hvilke datadelingstjenster som inneholder informasjon om pasienten.

Slå opp handler om å gjennomføre oppslag mot en eller flere datadelingstjenester som inneholder relevante data og motta svar på forespørsel. Datadelingstjeneste (konsument) som ble etablert i få tilgang til data og intern dataflyt og databehandling understøtter disse prosessene som skal gjøre data tilgjengelig i fagsystemene.

Få tilgang til data

Å få tilgang til data gjennom et API innebærer både å Etablere API klient og få tilgang til API som innebærer avtalehåndtering og registrering av klienten for tilgang. Prosessen for få tilgang til API er nærmere beskrevet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren og beskrives ikke her.

Modell som viser prosessene for å gå tilgang til data ved hjelp av datadeling. Archimate modell.
Prosesser og applikasjonstjenester for å få tilgang til data for en datakonsument. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Når en virksomhet skal få tilgang til data må virksomheten etablere API klient først med mindre det er etablert en klient for denne integrasjonen tidligere. Resultatet av prosessen er at det etableres klientfunksjonalitet i form av datadelingstjeneste (konsument) som håndterer forespørsel og svar fra server (Datadelingstjeneste (tilbyder)) og Dataflyt (intern) som sørger for at informasjonen som hentes fra datatilbyder kan integreres i relevante fagsystemer hos datakonsumenten.

Den viktigste informasjonen som produseres er behov for informasjon som dokumenterer virksomhetens behov for informasjon fra eksterne kilder. De viktigste inndata for prosessene for å etablere API klient er API dokumentasjonen for Datadelingstjenesten (tilbyder) som gjør det mulig å etablere Datadelingstjeneste (konsument) og etablere integrasjoner for å understøtte Dataflyt (intern).

Finne relevante data

Dobbelklikk for å redigereOfte vil aktørenes behov for informasjon være begrenset til informasjon av en spesiell type og om en bestemt pasient. Prosessen for å finne relevante data handler derfor om å finne tjenester som tilbyr spesifikk type informasjon og å finne tjenester som har informasjon om (en bestemt) pasient. Prosessene kan løses med større eller mindre grad av støtte fra applikasjoner, men det anbefales at prosessen er mest mulig automatisert basert på inndata som allerede foreligger knyttet til forretningsprosessen.

Modell som viser prosessene for å finne relevante data. Archimate modell.
Prosessene for å finne informasjon om spesifikk pasient. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Prosessen for å finne tjenester som har informasjon om pasient skal identifisere de datadelingstjenestene som inneholder informasjon om en bestemt pasient. Prosessen understøttes av en fellestjeneste kalt Pasientinformasjonslokalisator (PIL) og forutsetter at datatilbydere har publisert metadata som en del av informasjonsproduksjonen.

Ved hjelp av oppslag mot PIL, med en PIL klient, får man tilgang til metadata som beskriver Data som er tilgjengeliggjort i API og hvilke pasienter de ulike tjenesten har informasjon om. Basert på denne informasjonen kan man lage en oversikt over Datadelingstjenester med informasjon om pasient som bestemmer hvor man skal slå opp for å finne relevant informasjon.

Slå opp (og motta svar)

Å slå opp mot datatilbyderes datadelingstjenester omfatter både å utføre tjenestekall med dokumentert autentisering og autorisering i en sikkerhetsbillett og å motta svar på forespørsel slik at informasjonen fra datatilbyder sin datadelingstjeneste kan understøtte forretningsprosesser i virksomheten som slår opp. Prosessene knyttet til Slå opp eller endre data gjennom et API er beskrevet i Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren og beskrives ikke her.

Modell som viser prosessene for å slå opp og motta svar ved hjelp av datadeling. Archimate modell.
Prosessene for å slå opp i API og motta svar på forespørsel. Klikk på bildet for å laste ned en større versjon av modellen.

Etter at forespørsel om data er formidlet av klienten (Datadelingstjeneste konsument) vil det etter kort tid foreligge et svar på forespørsel som må behandles av datakonsumenten. Datadelingstjenesten håndterer at informasjon som er sikret for transport fra datatilbyder kan leses av de interne prosessene hos datakonsumenten.

Svaret på forespørsel kan deretter integreres med fagsystemer i virksomheten, slik at informasjonen foreligger som data i fagsystem og på den måten kan lagres og vises i forbindelse med relevante forretningsprosesser i virksomheten. Et fagsystem vil vanligvis ha oppgaven med å sammenstille og behandle data fra interne og eksterne kilder, slik at forretningsprosessene understøttes på best mulig måte.

Referanser som er brukt i arbeidet med målarkitekturen

Vedlegg

Begreper
Arkitekturprinsipper
Detaljert behovsbilde
Vurdering av konsepter for realisering
Eksempler fra utprøving
Anbefalte tiltak
Målbilde DHO og velferdsteknologiprogrammet
Semantisk samhandlingsevne
Juridisk vurdering av intern kopi
Datadeling - slå opp
Hva er kapabiliteter
Informasjonstjeneste - metamodell
Deltakere i dialogmøter