Nasjonal e-helsemonitor

En nasjonal e-helsemonitor skal vise status på sentrale satsingsområder og dokumentere i hvilken grad målene innen helsepolitikken realiseres.

Indikatorene i monitoren skal gi svar på effekter av ulike nasjonale tiltak, kvalitetsforbedring i virksomhetene og forskning og analyse i folkehelsearbeidet.

Nøkkeltall og annet relevant tallmateriale skal også kunne gi et grunnlag for utvikling av strategi på e-helsefeltet og internasjonale sammenlikninger. Datagrunnlaget er i hovedsak bruks- eller systemlogger fra de ulike løsningene samt oppgitte tall fra systemeiere.

helsenorge.no

helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge:

• Åpne informasjonssider med kvalitetssikret helseinformasjon om blant annet forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient.
• Selvbetjeningsløsninger med tilgang til ulike helserelaterte nettjenester gjennom å logge deg inn på "Min helse".

Antall besøk på helsenorge.no – åpne sider

Et besøk er en økt hvor personen åpner én eller flere sider på helsenorge.no fra nettleseren sin. Besøket starter når personen åpner den første siden, og avsluttes når personen ikke har åpnet flere sider på en halvtime.

Hvis en person brukere flere nettlesere – for eksempel på både PC og mobiltelefon – vil dette regnes som separate besøk.

Totalt hadde helsenorge.no i underkant av 72 millioner besøk i 2020, mot 37,2 millioner besøk i 2019.

Antall innlogginger på helsenorge.no - Min helse

Min helse er felles innlogging til flere tjenester på helsenorge.no, og ble etablert i 2012.

En innlogging telles hver gang en person logger inn på helsenorge.no. Personen kan logge inn flere ganger i løpet av samme besøk, og dette telles da som separate innlogginger.

Totalt hadde helsenorge.no i underkant av 43 millioner innlogginger i 2020, mot 20,5 millioner innlogginger i 2019.

Innlogging på helsenorge.no gir deg mulighet til å eksempelvis se dine vaksiner, legemidler, timeavtaler og pasientjournal fra sykehus. I tillegg kan du sende søknader til pasientreiser eller kontakte din fastlege.

I 2020 var tjenesten hvor innbyggerne kan se sine prøvesvar den mest besøkte på helsenorge.no. Denne tjenesten hadde omtrent 9,6 millioner innloggede besøk i 2020. Videre hadde legemiddeltjenester 8,5 millioner innloggede besøk. Den tredje mest brukte tjenesten i 2020 var innsyn i pasientjournal, med 4,9 millioner besøk.

Veiledningstjenesten på helsenorge.no

Veiledningstjenesten på helsenorge.no (tidligere 800 Helse) hjelper innbyggere med informasjon om selvbetjeningsløsninger og å finne frem på helsenorge.no Veiledningstjenesten bistår også innbyggere som ikke er digitale med informasjon og utfører enkelte tjenester over telefon for denne brukergruppen.

I 2019 svarte veiledningstjenesten over 280 000 henvendelser på telefon. Grafen under viser at antallet besvarte henvendelser over telefon har gått ned siden 2016. Fra 2018 til 2019 holdt antall telefon henvendelser seg relativt stabilt.

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Nytt regelverk og digital selvbetjeningsløsning via helsenorge.no for pasienter ble innført 1. oktober 2016.

Tall fra Pasientreiser HF viser at andelen elektroniske søknader via helsenorge.no per desember 2020, var på rundt 84 %, omtrent det samme som foregående år. I løpet av 2020 har nesten 1,7 millioner vært inne på Pasientreisers selvbetjeningsløsning på helsenorge.no.

E-resept

E-resept er en nasjonal løsning for elektronisk samhandling i helsetjenesten. E-resept gir tryggere legemiddelbruk og færre feil ved forskrivninger og utleveringer.

E-resept startet i 2011 som pilot og ble breddet fra 2013. Innføring av e-resept for helseforetakene ble ferdigstilt i 2017. Det arbeides med å tilrettelegge for innføring av e-resept til andre rekvirentgrupper, for eksempel tannleger og kommunale helse- og omsorgsenheter.

Rekvireringer og utleveringer

I desember 2020 ble det rekvirert over 2,4 millioner e-resepter. Samtidig ble det utlevert over 4,7 millioner e-resepter.

Utvikling i bruk av e-resept

Det har vært en stadig økning i bruken av e-resept siden innføringen i 2011 men de siste årene ser man en stagnering. Mot slutten av 2020 var 92,3% av alle utleverte pakninger av humane legemidler (inkludert handelsvarer, ekskludert veterinærpreparater) e-resepter. Dette er noe ned fra desember 2019 (93,4%). Dette nivået vil sannsynligvis ikke øke før nye rekvirentgrupper tar e-resept i bruk.

Andel e-resept rekvirert i spesialisthelsetjenesten

Per desember 2020 utgjorde e-resepter fra spesialisthelsetjenesten 12,9 % prosent av det totale antallet e-resepter.

Unike rekvirentvirksomheter som bruker e-resept

Bruk av e-resept kan måles ved å se på antall unike rekvirentvirksomheter som har rekvirert e-resept i løpet av de siste 100 dager.

Sammenliknet med desember 2019, var det 118 flere unike rekvirenter som brukte e-resept i desember 2020, 2 392 rekvirenter.

Se dine legemidler på nett

Ved å logge deg inn i på helsenorge.no kan du få oversikt over dine legemidler og en oversikt over reseptene dine og utleveringer på disse tre år tilbake i tid.

Du kan også få fullmakt (via samtykke) til å se andres legemidler og resepter, og slik hjelpe dem med å holde oversikten.

Tjenesten het tidligere mineresepter.no, som ble stengt 15. september 2018. Grafen viser innlogging til mineresepter.no fra 2011 til 2017 og fra og med 2018 viser grafen innloggede besøk på helsenorge.no, for tjenesten se dine legemidler.

En person kan besøke en tjeneste flere ganger i løpet av samme innlogging, og dette telles da som separate besøk. Det ligger derfor en endring i telling bak økningen fra overgangen til helsenorge.no.

Fra 2018 til 2019 økte innlogget besøk på tjenesten legemidler med 70 prosent. Dette viser at bruken av tjenesten har økt betydelig, også i sin periode på helsenorge.no. I desember 2020 var det over 761 000 besøk til tjenesten.

Kjernejournal

Kjernejournal (helsenorge.no) er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell.

Innføringstakt

Store deler av helsesektoren har innført kjernejournal. I løpet av 2017 var 100 prosent av alle helseforetak og legevakter koblet på. Ved utgangen av 2019 hadde 91 prosent av fastlegekontor innført kjernejournal. Neste fase med innføring i sykehjem og hjemmesykepleie i kommunehelsetjenesten. I desember 2019 tok det første sykehjemmet kjernejournal i bruk.

Daglig bruk av kjernejournal

Kjernejournal benyttes daglig i alle helseforetak, mens 74 prosent av legevaktene og 45 prosent av legekontorene benytter kjernejournal ukentlig.

Ved utgangen av 2019 hadde totalt 21 000 helsepersonell gjort ett eller flere oppslag i kjernejournal, hvorav om lag 16 000 var leger. Dette utgjør en økning på 31 prosent. I 2019 gjorde helsepersonell (leger og sykepleiere) i gjennomsnitt omtrent 20 000 oppslag i kjernejournal per uke, noe som tilsvarer en økning det siste året på omlag 42 prosent.

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Med kjernejournal blir en ny nasjonal standard for kritisk informasjon benyttet. Kritisk informasjon er et system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp. Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. I tillegg kan psykologer registrere psykiatrisk kriseplan, samt at sykepleiere i spesialavdelinger kan gjøre enkelte registreringer, eksempelvis kjemoterapi og pacemaker.

Det antas at rundt 5 prosent (265 000) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres. Ved utgangen av 2019 har omlag 55 000 innbyggere fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal. Dette er en økning på 37 prosent i forhold til 2018 og utgjør ca. 21 prosent av estimert antall personer med kritisk informasjon.

Ved utgangen av 2019 utgjorde legemiddelreaksjoner den klart mest registrerte kategorien i kritisk informasjon, med rundt 46 prosent av det totale antallet registreringer.

Innbyggeres oppslag i kjernejournal

På helsenorge.no kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, samt registrere utvalgte opplysninger i sin kjernejournal.

I løpet av 2020 hadde over 3 108 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Det er en økning på 27 prosent fra 2019. Av totalt antall innbyggere som har åpnet sin kjernejournal har 87 % sett på sine legemidler, 57 prosent på kritisk informasjon, 29 prosent på loggen over helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal. Dette kan indikere at de som er inne på tjenesten faktisk kontrollerer at riktig informasjon er registrert.

Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal

Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov og sykdomshistorie. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger. Ved utgangen av 2020 hadde totalt ca. 636 000 innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal.

Egenregistrerte sykdommer

Innen egenregistrerte sykdommer utgjør allergier den største kategorien med rundt 11 prosent av registreringene, etterfulgt av astma med rundt 5 prosent og operert i mage/buk med rundt 4 prosent. Deretter kommer annen lidelse, diabetes og høyt blodtrykk med rundt 3-4 prosent hver av de totale registreringene.

Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Innbyggerne kan velge å reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer, blokkeringer, samt sette opp varslingsprofil. 7 410 innbyggere hadde per 31.12 2020 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 6 418 i 2019. En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournalen slettes. Da vil helsepersonell ikke finne noen kjernejournal for denne innbyggeren, og ingen nye opplysninger blir registrert.

Ved utgangen av 2020 var det 16 603 innbyggere som hadde lagt inn sperring på noe av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell (opp fra 14 807 i 2019). Det var 36 151 som hadde tatt et aktivt valg til egen varslingsprofil, det vil si å definere om man ønsker å få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal (opp fra 33 296 i samme periode i 2019).

Elektronisk meldingsutveksling

Meldingsutveksling er elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helse- og omsorgssektoren. Standardiserte meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, fastleger og helseforetak (HF) skjer gjennom helsenettet og er et virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Tilnærmet alle aktører i helse- og omsorgstjenesten er tilkoblet helsenettet. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser. Eksempelvis er elektroniske henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og automatisk frikort tatt bredt i bruk.

Totalt antall medisinske meldinger

Siden 2017 har antall sendte meldinger holdt seg relativt stabilt. Dette kan blant annet skyldes at det er foretatt endringer i måten meldinger relatert til frikort utføres på, i den hensikt å forenkle samhandlingen og øke meldingskvaliteten.

I 2020 ble det utvekslet 193,5 millioner elektroniske medisinske meldinger og dette er en nedgang på 18 millioner eller 9 prosent fra 2019. I hovedsak skyldes dette nedgang i e-resept meldinger på rundt 27 millioner fra 2019 (129,5 millioner) til 2020 (102,6 millioner).

Antall sendte omsorgsmeldinger

Antall pleie- og omsorgsmeldinger økte mellom de fleste partene i perioden 2010-2020. Det er en nedgang i antall meldinger fra helseforetak til kommunene i 2020.

I 2020 var de fleste meldingene (rundt 1,8 millioner meldinger) sendt mellom fastlege og kommuner. Meldinger fra helseforetak til kommunene gikk ned til 1,28 millioner (fra 1,5 millioner året før). Færrest meldinger i denne kategorien er fra kommuner til helseforetak/private sykehus, hvor det ble sendt rundt 0,71 millioner meldinger 2020 (allikevel en økning fra 0,64 millioner meldinger året før).

Meldingsutveksling fra fastleger (inkludert fysioterapeuter og avtalespesialister) til kommunen steg med om lag 400 000 meldinger, en økning på rundt 29 prosent. Økningen har sammenheng med at tjenestebasert adressering er tatt i bruk i kommunene da leverandørene har tilgjengeliggjort dette i systemene deres det siste året. Tjenestebasert adressering gjør man kan motta og sende meldinger på virksomhetsnivå i stedet for på personnivå.

Elektronisk melding om dødsårsak (MF helse)

Norske leger plikter å sende melding om dødsfall til Folkeregisteret (Skatteetaten) og melding om dødsårsak til Dødsårsaksregisteret (Folkehelseinstituttet). I dag er papirløsningen fortsatt den mest utbredte løsningen, men fra 1. januar 2022 er det lovpålagt å melde dødsårsak elektronisk. Programmet Modernisering av Folkeregisteret (MF Helse) innfører denne tjenesten helsesektoren.

Ny, elektronisk melding om dødsfall skal sørge for at det moderniserte folkeregisteret blir raskere oppdatert. I tillegg skal Dødsårsaksregisteret også raskere oppdateres, da den gamle "Legeerklæring om dødsårsak" nå gjøres digital. Papirversjonens del 1 (dødsfallmelding) og del 2 (dødsårsaksmelding) skal med ny elektronisk løsning sendes samtidig til henholdsvis Folkeregisteret (Skatteetaten) og Dødsårsaksregisteret (Folkehelseinstituttet). Denne effektiviseringen berører flere aktører, herunder pasienter/innbyggere, helsepersonell som jobber med folkeregisterdata og sivile aktører som NAV og bankene.

Den elektroniske løsningen har vært på begrenset utprøving siden høsten 2018, og utvidet utprøving startet i begynnelsen av 2019. Den nasjonale innføringen startet i mars 2020. Denne prosessen krever at leger er informert og at helsetjenesten tilrettelegger for innføring.

Nasjonal e-helsemonitor har opprettet en indikator som følger utviklingen i bruk av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak. Figurene viser utviklingen i både antall og andel elektroniske dødsmeldinger over tid.

Forklaring: antall forventet døde per måned er basert på et tiårig gjennomsnitt for den aktuelle måned. Antall elektroniske meldinger om dødsårsak per måned er det faktiske antallet for den måneden. Antall meldinger om dødsårsak per papir er differansen mellom antall forventet døde og antall elektroniske meldinger om dødsårsak for den aktuelle måneden. Totalt antall meldinger og andel elektroniske meldinger er derfor estimater, mens totalt antall elektroniske meldinger er eksakt.

Grunndata

Grunndata er en av byggeklossene i Direktoratet for e-helses strategiske satsingsområde "Felles grunnmur for digitale tjenester", som skal skape enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå.

Det er ekstremt høye krav til tilgjengelighet og kvalitet i dataene som brukes i helsesektoren. Grunndataplattformen er den tekniske løsningen som gir aktørene i sektoren tilgang til aktuelle registre gjennom informasjonstjenester. Grunndatas formål er å være sannhetskilden med enhetlig og oppdatert informasjonsgrunnlag for informasjonstjenester knyttet til person, personell, virksomheter, og referansedata (kodeverk) for helsesektoren og andre interessenter.

Felles grunndata kan gjenbrukes på tvers av løsninger. Informasjonstjenestene som følges i nasjonal e-helsemonitor er følgende:

• Person - sikker identifikasjon av pasienter og personer
• Personell - sikker identifikasjon av personell, autorisert helsepersonell og administrativt personell, samt hvor personen er ansatt
• Virksomheter - sikker identifikasjon av virksomheter, behandlingsteder, tjenester og elektronisk samhandling for hele sektoren

På sikt kan også andre grunndataområder som i dag ivaretas av andre eiere innlemmes i grunnmuren.

De fleste av oppslagene gjøres fra maskin til maskin, for eksempel ved en automatisk oppdatering av en fastleges elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-system). Ett oppslag gjennom grunndata kan representere personhandlinger, men vil som oftest vise oppdatering og vedlikeholdelse av helsevirksomhetens opplysninger.

Antall oppslag gir en indikasjon på behovet for oppdatert informasjon og kvalitetssikret data sier noe om omfanget på digitaliseringen i helse-Norge.

I 2019 ble det gjort om lag 4,4 milliarder oppslag mot informasjonstjenestene helsepersonell, person og virksomhet gjennom grunndata.

Oppslag knyttet til informasjon om virksomheter var den desidert mest brukte informasjonstjenesten med 3,8 milliarder i 2019. Informasjon om virksomheter utgjorde dermed 86 prosent av alle oppslag.

Oppslag mot alle informasjonstjenestene økte med godt over 100 prosent i 2019, sammenlignet med året før. Oppslag av virksomhetsinformasjon økte mest, med 188 prosent.

Det kan forventes noe lavere vekst i bruk av virksomhetsinformasjon enn det som har vært tilfelle for 2019, etter at sykehusene har informert om at det vil skje endringer i en teknisk løsning med stort forbruk av grunndata.

IKT-utgifter

Ressursbruken på IKT i helse- og omsorgstjenesten 2019 (rapport i PDF) inkluderer spesialisthelsetjenesten og nasjonale aktører med vesentlige IKT-funksjoner. IKT-utgifter i kommunale helse- og omsorgstjenester er ikke inkludert. Fjorårets rapport (2018) finner du her (PDF).

Virksomhetene er der det er mulig sammenlignet med internasjonale nøkkeltall for helsesektoren fra selskapet Gartner som spesialiserer seg på sammenligning av selskaper globalt. Under gjengis utvalgte nøkkeltall fra rapporten. Alle tall er for 2019.

IKT-utgifter i helsesektoren 2017-2019

8,4 milliarder kroner brukte helseregionene på IKT i 2019, en økning på 14 prosent fra 2018. 1,8 milliarder brukte nasjonale helsevirksomheter på IKT, en økning på 20 prosent fra 2018 og estimatet for kommunesektorens IKT-utgifter relatert til helse er 2,86 milliarder kroner.

Noe av veksten kan tilskrives økning i IKT-personell. En analyse viser at gjennomsnittlig årlig vekst i antall IKT-ansatte i regionene 2017-2019 er 5,2 prosent mens det i samme periode er 1,2 prosent vekst i personell totalt*. I tillegg til å forklare vekst indikerer dette samtidig at regionene har prioritert investeringer i intern IKT-kompetanse og -kapasitet over flere år (*kilde: SSB).

Fordeling av IKT-utgifter mellom drift- og investeringskostnad

Figuren under viser helseregionenes utgiftsfordeling mellom IKT-drift og IKT-investeringer i 2019. Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren vises til venstre, mens helseregionenes fordeling vises til høyre.

I og med at kontantprinsippet benyttes ved datainnsamling vil årlige variasjoner slå direkte ut, slik det gjør for Helse Midt som er i en gang med stor anskaffelse på Helseplattformen.

Ser man helseregionenes fordeling over 2017-2019 er den gjennomsnittlige investerings- og driftsprofil høyrere og økende (og i motsatt retning) i forhold til det internasjonale gjennomsnittet.

Forklaringen på at Norge ligger høyere enn internasjonale metrikker ligger i vedvarende høye investeringer i Helse Sør-Øst og i Helse Vest, de to største regionene. I tillegg er det et ekstra rykk i Helse Midt i 2019.

IKT-utgifter per ansatt i helseregionene

Et mål på hvor mye en virksomhet bruker på IKT er å måle IKT-utgiftene per ansatt. I helseregionene varierer dette mellom 48 000 og 67 700 kroner.

Samlet for regionene ligger man noe lavere enn Gartner sitt internasjonale gjennomsnitt for helsesektoren, men innenfor det som kan omtales som normalt. Norge har generelt en høyere andel ansatte enn sammenliknbare helsesystemer fordi vi benytter deltidsstillinger i større grad, og dette gir lavere IKT-utgift per ansatt fordi det er flere å dele på.

Den høye kostnaden i Helse Midt RHF er knyttet til økte IKT-kostnader som nå pågår i etableringen av Helseplattformen.

IKT-utgifter som andel av totale driftskostnader i helseregionene

Et annet mål på relativ ressursbruk på IKT-området er forholdet mellom IKT-utgifter og totale driftskostnader. For helseregionene samlet sett er gjennomsnittet 5,4 prosent, 0,9 prosentpoeng høyere enn Gartner sitt gjennomsnitt på 4,5 prosent.

Fordeling av IKT-utgifter per IKT-område

Fordelingen av IKT-utgifter på standardiserte IKT-områder gir et overblikk over hvordan IKT-ressursene benyttes i helseregionene hver for seg og mot internasjonale tall. For 2019 er det viktig å merke seg at Gartner har endret sin definisjon på IKT-området «IKT-ledelse, finans og administrasjon» som innebærer at flere IKT-kostnader og IKT-årsverk knyttet til ledelse i de øvrige IKT-områdene er flyttet over til IKT-området «IKT-ledelse, finans og administrasjon». Tallene fra regionene ble ikke samlet inn på samme måte og gir derfor et avvik på rundt 15 prosent på dette området.

Sammenligner vi fordelingen av IKT-utgifter per IKT-område mellom helseregionene ser vi at Helse Sør-Øst har en vesentlig større andel IKT-kostnader knyttet til IKT-området datasenter enn de andre regionene i 2019. De største kostnadsdriverne for Helse Sør-Øst innen IKT-området datasenter i 2019 var STIM Windows 10, service management og avtaler i Sykehuspartner. Helse Vest og Helse Midt benyttet en større andel av IKT-budsjettet til applikasjonsutvikling og applikasjonsforvaltning enn de to andre regionene. Helse Vest skiller seg også ut som den regionen som har minst andel IKT-kostnader knyttet til IKT-området «IKT-ledelse, finans og administrasjon». Helse Nord hadde på sin side en mye lavere andel kostnader knyttet til applikasjonsutvikling i forhold til de andre regionene.

Utviklingen i totale IKT-utgifter

Helseregionene brukte i 2019 i i overkant av 8 milliarder kroner på IKT.

Historisk sett har de totale IKT-utgiftene til helseregionene økt med 90 prosent fra 2012 til 2019 (justert for prisstigning på 56 prosent). Økningen fra 2012 til 2014 skyldtes i stor grad økte investeringer (vises i avsnitt 3.8), mens økte IKT-driftskostnader kombinert med fallende IKT-investeringer bidro til den mer jevne utviklingen fra 2014 til 2018 (se avsnitt 3.7 i rapporten).

Tallene fra 2018 til 2019 viser at de totale IKT-utgiftene er på vei oppover igjen, noe som skyldes et høyere investeringsnivå knyttet til Helseplattformen i Helse Midt samtidig som IKT-driftskostnadene fortsatt øker.

Rapporter

Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2019 (PDF)

Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2018 (PDF)

Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten i 2017 (PDF)

Helsedataprogrammet

Helsedataprogrammet ble etablert av Direktoratet for e-helse i 2017 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet skal gi gi enklere tilgang til og bedre grunnlag for analyse av helsedata, og gjennomføres i samarbeid med blant annet Forskningsrådet, UNIT, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, næringslivet og kommunesektoren.

Programmet har etablert nettportalen helsedata.no. Formålet er å gjøre det enklere å få tilgang til helsedata for forskere og andre brukere av helsedata. På nettsiden finnes søknadsveiledning, informasjon om kilder til helsedata og et felles søknadsskjema på tvers av helseregistrene.

Antall søknader og datakilder

Siden lanseringen av helsedata.no i desember 2019 er det mottatt over 560 søknader, og per mars 2021 er det foreløpig 47 ulike datakilder tilkoblet felles søknadsskjema.

Det finnes totalt 18 sentrale helseregistre og 53 nasjonale medisinske kvalitetsregistre, samt et hundretalls mindre kvalitetsregistre, helseundersøkelser og biobanker i Norge. Helsedata.no er under stadig videreutvikling og vil over tid inkludere flere datakilder og nye funksjoner.

Helsedataprogrammet skal også levere flere andre nye tjenester og løsninger. I 2020 startet etableringen av Helseanalyseplattformen, som skal forenkle tilgangen til og gjøre det langt enklere å analysere data på tvers av reigstre og kilder.

Helsedataservice skal veilede søkere og behandle søknader, og fungere som forvalter av Helseanalyseplattformen.

Helsepersonellundersøkelsen 2020

Direktoratet for e-helse har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge helsepersonells kjennskap til, bruk av og holdninger til digitale helseløsninger.

Helsepersonellundersøkelse om e-helse 2020 (PDF)

Dette er andre gang undersøkelsen ble gjennomført, første gang var i 2019.

Helsepersonellundersøkelse om e-helse 2019 (PDF)

Innbyggerundersøkelse 2021 og 2020

Direktoratet for e-helse har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge innbyggernes kjennskap til, bruk av og holdninger til digitale helseløsninger.

Innbyggerundersøkelse om e-helse 2021 (PDF)

Innbyggerundersøkelse om e-helse 2020 (PDF)

Dette er andre gang undersøkelsen ble gjennomført, første gang var i 2019.

Innbyggerundersøkelse om e-helse 2019 (PDF)

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 2019

Informasjonssikkerhet er et bredt fagområde under løpende utvikling. Formålet med denne undersøkelsen har vært å få en overordnet tilstandsbeskrivelse av kultur, ledelse og struktur på informasjonssikkerhetsarbeidet i helsesektoren. Undersøkelsen dekker regionale helseforetak (RHF), noen helseforetak (HF) og de regionale helseforetakenes IKT-tjenesteleverandører (dvs. Sykehuspartner, Helse Vest IKT, Hemit, Helse Nord IKT, samt Norsk Helsenett). Kommunehelsetjenesten og fastleger ble ikke dekket i denne omgang.

Spørsmålene i undersøkelsen ble hentet fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen (2018). Spørsmålene ble tilpasset noe til helsesektoren. Alle svarene er basert på selv-evaluering fra deltakerne. IKT-tjenesteleverandørene i helsesektoren er i tillegg blitt skåret på en internasjonal modenhetsmodell for informasjonssikkerhet.

Informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten 2019 (PDF)

Modenhetsmodell for informasjonssikkerhet viser at RHFenes IKT-tjenesteleverandører og NHN ligger på et modenhetsnivå mellom 3 og 4, noe som er godt over det gjennomsnittet for helsesektoren internasjonalt.

Nasjonal e-helseportefølje

Porteføljestyring av sektorens e-helsetiltak gjennom nasjonal ehelseportefølje er et av virkemidlene, og er en forutsetning å realisere nasjonal e-helsestrategi 2017-2022. Direktoratet for e-helse tar ansvar for å gi en oversikt og et helhetsperspektiv på digitaliseringsarbeidet i sektoren, og vil gjennom nasjonal styringsmodell prioritere og planlegge tiltakene i porteføljen.

I dag er det en utfordring at manglende samordning og integrasjon av systemene fører til feil og mangelfull informasjon i overgangene mellom ulike deler av tjenesten. For å etablere robuste og sammenhengende IKT-løsninger, må virkemidlene for nasjonal samordning videreutvikles og styrkes.

Tiltakene i porteføljen består av prosjekter og programmer i helse- og omsorgstjenesten som krever nasjonal innsats og bidrar til realisering av nasjonal e-helsestrategi.

Porteføljens størrelse og utvikling

I grafikken under framkommer det at fra 2015 til 2020 økte det samlede budsjettet fra alle prosjektene og programmene fra litt over 400 millioner kroner til over 1,5 milliarder i 2020. Samtidig har antall prosjekter i porteføljens sunket. De tre siste årene har antall prosjekter holdt seg på stabilt rundt 50. Et forbehold ved utviklingen er at porteføljen kontinuerlig forbedrer datainnhentingen fra prosjektene i helsesektoren, noe som også kan forklare hvorfor budsjettet har økt.

Side 2 av den grafiske framstillingen over (trykk på bildet) viser at porteføljen ved siste oppdatering januar 2020 består av 52 prosjekter med et samlet budsjett på 1 568 millioner kroner. Den største andelen av prosjekter og andel av budsjettet kan tilknyttes strategiområdet "Digitalisering av arbeidsprosesser". Tabellen til venstre på side 2 i den grafiske framstillingen viser de ulike prosjektene og programmene som bidrar til hvert strategiområde og deres antatte kvantifiserbare gevinst.

Les mer de ulike strategiområdene i Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 (PDF)

Nordiske helseportaler

Direktoratet for e-helse har i samarbeid med Sverige, Danmark og Finland gjennomført en analyse av landenes e-helseportaler.

2021 Nordic National Health Portals (PDF)

2019 Nordic National Health Portals 2019 (PDF)

Alle de nordiske landene har nasjonale helseportaler

Danmark og Norge har i hovedsak nasjonale tjenester tilgjengelig gjennom portaler, selv om det er noen regionale forskjeller i Norge.

Sverige har større grad av regionale forskjeller i tilgjengelige tjenester gjennom portalen, da regionene har selvstyre til å velge hvilke tjenester de vil tilby sine innbyggere gjennom 1177 Vårdguiden.

I Finland er Kanta nasjonal helseportal, men den har begrensede tjenester, da de fleste byer/kommuner eller regioner også har egne portaler der innbyggere kan få tilgang til ulike tjenester, mulighet for timebestilling mv.

Målgrupper for de nasjonale helseportalene

De nasjonale helseportalene er primært rettet mot å betjene landets innbyggere. I Danmark og Finland er det også tjenester for helsepersonell, for eksempel tilgang til journaldokumenter og informasjon om sykdommer og behandling (doktor håndbok).

Sundhed.dk var opprinnelig rettet mot leger og fastleger, nå betjenes helsepersonell og innbyggere likt. Finland har i tillegg tjenesteleverandører som en del av målgruppen.

Målgrupper for de nasjonale helseportalene

De nasjonale helseportalene er primært rettet mot å betjene landets innbyggere. I Danmark og Finland er det også tjenester for helsepersonell, for eksempel tilgang til journaldokumenter og informasjon om sykdommer og behandling (doktor håndbok).

Sundhed.dk var opprinnelig rettet mot leger og fastleger, nå betjenes helsepersonell og innbyggere likt. Finland har i tillegg tjenesteleverandører som en del av målgruppen, i tillegg til innbyggere, apotek og helsetjenester.

Kontakt

e-helsemonitor@ehelse.no

Mer norsk e-helsestatistikk

Nasjonale kvalitetsindikatorer (helsedirektoratet.no)
Statistikk og datakilder (helsetilsynet.no)
Nøkkeltall og statistikk (difi.no)
Helsestatistikk (ssb.no)

Internasjonal e-helsestatistikk

Sverige (inera.se)
Finland (thl.fi)
Danmark (medcom.dk)
Nederland (niktiz.nl)