Bakgrunn, sammenhenger og avgrensinger for Nasjonal e-helsestrategi

Norge har en grunnleggende god helse- og omsorgstjeneste og var tidlig ute med å ta i bruk e-helseløsninger. Helse- og omsorgssektoren og innbyggerne har god tilgang på digitale verktøy, og vi får stadig bedre digitale ferdigheter. Samtidig er helse- og omsorgssektoren sammensatt og kompleks, og består av mange ulike aktører og nivåer. I dette komplekse landskapet skal nasjonal e-helsestrategi navigere.

En helhetlig e-helseutvikling krever samhandling på tvers, og nasjonal e-helsestrategi er et virkemiddel for å oppnå dette ved å sette felles retning for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Strategien skal støtte aktørenes overordnede ansvar for å yte gode, bærekraftige og likeverdige helse- og omsorgstjenester, samtidig som den stimulerer og bidrar til digital transformasjon i virksomhetene. I strategien legges det vekt på områder som krever felles prioriteringer, beslutninger og koordinering.

Strategien setter overordnet retning mot 2030 gjennom fem prioriterte strategiske mål som representerer satsingsområdene sektoren skal jobbe sammen om å nå. For hver av de fem målene er det definert målindikatorer som indikerer om vi er i ferd med å nærme oss ønsket måloppnåelse, og strategiske initiativ som utgjør de strategisk viktigste aktivitetene som beveger oss mot måloppnåelse. Målindikatorene og de strategiske initiativene utgjør til sammen strategiens plan for realisering. Planen vil jevnlig vurderes og eventuelt justeres ved endring i behov og erfaringer. Gjennomføringen vil derfor basere seg på en smidig tilnærming med stegvise leveranser og god involvering.

Nasjonal rådsmodell for e-helse vil ha en sentral rolle i styring og oppfølging av strategien. Fremdrift på målindikatorer og strategiske initiativ vil være grunnlag for strategiske diskusjoner, som kan føre til endrede prioriteringer og potensielle justeringer i strategisk retning og plan for realisering.

Sammenheng med andre strategier og planer

Nasjonal e-helsestrategi er en sektorstrategi og skal legge til rette for økt koordinering og samarbeid innen digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Den endrer ikke styringsstrukturer, men skal gjennom aktiv forvaltning i Nasjonal rådsmodell for e-helse være førende på områder som krever felles prioriteringer, beslutninger og koordinering. Strategien skal være retningsgivende for aktørenes egne strategier og planer på digitaliseringsområdet, eksempelvis kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet og de regionale helseforetakenes utviklingsplaner, samtidig som det vil være et gjensidig samspill mellom disse.

Strategien og tilhørende plan for realisering skal være i tråd med politiske føringer, og ta innover seg andre aktuelle strategier og planer. De mest sentrale dokumentene er Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) og Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025. Nasjonal helse- og samhandlingsplan som blir gjeldende fra 2024, og ny folkehelsemelding og helseberedskapsmelding som kommer i 2023 vil også danne overordnede rammer for politiske føringer for helse- og omsorgssektoren.

Digital sikkerhet og digital kompetanse

Digital sikkerhet og digital kompetanse er to temaer som er sentrale i flere tilgrensende strategier og planer. Disse områdene er viktige for å nå målene i nasjonal e-helsestrategi, selv om de ikke har egne dedikerte mål. Det vil være viktig med tett oppfølging for å sørge for at strategien er i tråd med utviklingen på disse områdene.

Fokus på digital sikkerhet har økt de siste årene. Det har vært en markant økning i antall alvorlige cyberangrep, og både i Norge og internasjonalt er det flere eksempler på hendelser som har rammet sektoren. Brudd på digital sikkerhet kan skape alvorlige forstyrrelser i helse- og omsorgssektorens evne til å levere trygge tjenester. Det pågår en koordinert innsats for å håndtere digital sikkerhet i offentlig sektor, blant annet gjennom Nasjonal strategi for digital sikkerhet. Det er knyttet spesielle problemstillinger til digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, og området er av den grunn løftet som et sentralt tema i den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap. Digital sikkerhet lagt som en forutsetning for målene i denne strategien, og eventuelle føringer i beredskapsmeldingen kan på sikt medføre endringer i innretningen på strategien.

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren er en kritisk faktor for digital transformasjon. Flere nasjonale aktører arbeider for å heve digital kompetanse. Blant annet er økt digital kompetanse ett av innsatsområdene i Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019-2025). Kunnskapsdepartementet har også utarbeidet Strategi for digital omstilling for universitets- og høgskolesektoren og Kommunal- og moderniseringsdirektoratet har utarbeidet strategien Digital hele livet (2021) for å øke digital inkludering. Det pågår også en rekke regionale og lokale initiativ for å styrke digital kompetanse. Digital kompetanse er en forutsetning for å muliggjøre ambisjonene i nasjonal e-helsestrategi om å styrke innbyggere og helsepersonell. Dette er derfor integrert i målene. Samtidig pågår det viktig arbeid på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og som må følges opp for å sørge for ønsket utvikling.