Riksrevisjonens rapport: Viktige anbefalinger for veien videre

Riksrevisjonen offentliggjorde i dag 22. juni sine konklusjoner fra to undersøkelser knyttet til Direktoratet for e-helse. Den ene handler om Helse- og omsorgsdepartementets og Direktoratet for e-helses styring av Én innbygger – én journal, den andre om anskaffelser av konsulenttjenester i direktoratet.

Riksrevisjonens konklusjoner kan leses i sin helhet på deres nettsider. Oppsummert peker de på svakheter i utredningen av Én innbygger – en journal, brudd på anskaffelsesregelverket, at pasientens legemiddelliste er forsinket og for liten grad av involvering av aktører i sektoren. Riksrevisjonen påpeker også at direktoratet i enkelte kontrakter har gått ut over kostnadsrammene.

Beklager at anskaffelsespraksisen ikke var god nok

– Anskaffelsespraksisen vår var ikke god nok, det må vi bare erkjenne og beklage, sier Karl Vestli.

Han sier det skal gjelde høye krav til både styring av digitaliseringsprosjekter og anskaffelser i offentlig sektor.

–  Skal vi lykkes med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren, er vi er avhengig av tillit fra samfunnet og et godt samarbeid med alle som berøres, understreker Karl Vestli og viser til at direktoratet fra august 2020 har jobbet systematisk med flere forbedringstiltak.

Direktoratet for e-helse har blant annet etablert egne retningslinjer for konsulentbruk og bedre rutiner for anskaffelser. Denne våren er det også gjort en internrevisjon av anskaffelsesområdet.

– Vi kommer til å styrke anskaffelsesfunksjonen i direktoratet og få på plass verktøy som kan gi bedre støtte til de som gjennomfører anskaffelser, forteller Vestli.

Karl Vestli beklager også at kostnadsrammene i enkelte kontrakter har blitt oversteget. Her jobber direktoratet med tydeligere retningslinjer for kontraktsoppfølging.

Han presiserer at kostnadsoverskridelsene gjelder enkelte såkalte avrop (innkjøpskontrakter) der direktoratet har kommet for sent i gang med å utlyse nye kontrakter, ikke totalrammen for prosjekter og programmer.

 – Kostnadskontrollen i direktoratet og i våre prosjekter og programmer er god, sier Vestli.

Gode anbefalinger fra Riksrevisjonen

Flere av prosjektene som til sammen skal gi Én innbygger – én journal er nå godt i gang, men Riksrevisjonen peker i sin rapport på områder der de mener direktoratet ikke har lykkes godt nok og på utfordringer som må løses for å øke digitaliseringstakten.

Direktoratet for e-helse mener Riksrevisjonens anbefalinger for veien videre er gode.

–  For å øke digitaliseringstakten må vi finne den rette balansen mellom sentral styring og frihet hos hver enkelt av aktørene med beslutningsmakt. Vi må involvere bedre, slik Riksrevisjonen anbefaler, sier Vestli. 

Han viser til at direktoratet er i gang med å videreutvikle den nasjonale styringsmodellen for e-helse og at det foreligger konkrete planer om å bruke høringsinstituttet mer aktivt for å sikre god involvering.

Pasientens legemiddelliste høyt prioritert

–  Vi er helt enig med Riksrevisjonen i at pasienter og helsepersonell trenger pasientens legemiddelliste så raskt som mulig. Det må ikke være tvil om at arbeidet har høy prioritet både i direktoratet og hos samarbeidspartnerne ute i sektoren, sier Vestli.

Han viser til at flere pasienter i Bergen får være med og prøve ut pasientens legemiddelliste fra høsten.

I en intern gjennomgang av programmet som ble gjort våren 2020, ble det avdekket at styringen ikke hadde vært god nok og at direktoratet hadde undervurdert kompleksiteten.

– Beklageligvis hadde vi ikke den fremdriften vi ønsket, sier Vestli.

Høsten 2020 tok direktoratet derfor flere grep. Arbeidet ble restrukturert og ledelsen i direktoratet ble tettere involvert i styringen.

– Samarbeidet mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren er dessuten betydelige styrket, forteller Vestli.

Han understreker at pasientens legemiddelliste fortsatt er et krevende løft i helse- og omsorgssektoren.

– Pasientens legemiddelliste er ikke en teknisk løsning som enkelt kan installeres og deretter er fiks ferdig til bruk. Mange journalsystemer i helse- og omsorgssektoren må tilpasses, og helsetjenesten må tilpasse enkelte arbeidsprosesser slik at de kan oppdatere og benytte legemiddellisten, sier Vestli.

Kontaktperson:

Stine Camilla Bjerkestrand, kommunikasjonsdirektør Direktoratet for e-helse, mobil 480 71 533